Hosea
13 «Når Ẹfraim talte, skalv folk av redsel.
Han var framstående i Israel.+
Men han pådro seg skyld i forbindelse med Baal+ og døde.
De lager avguder, alt sammen dyktige håndverkeres arbeid.
De sier: ‘La dem som ofrer, kysse kalvene.’+
3 Derfor skal de bli som morgentåken,
som duggen som forsvinner tidlig,
som agner som blåses bort fra treskeplassen,
og som røyk som kommer ut av hullet i taket.
4 Men jeg, Jehova, har vært din Gud fra du var i Egypt.+
Du kjente ingen annen Gud enn meg,
og utenom meg finnes det ingen frelser.+
5 Jeg tok meg av deg i ødemarken,+ i tørkens land.
Derfor glemte de meg.+
Som en løve skal jeg sluke dem der.
Et vilt dyr skal rive dem i stykker.
9 Det skal ødelegge deg, Israel,
for du vendte deg imot meg, imot din hjelper.
10 Hvor er da din konge, så han kan redde deg i alle byene dine?+
Og hvor er dine herskere?* Du sa jo:
‘Gi meg en konge og fyrster!’+
12 Det gale Ẹfraim har gjort, er samlet opp.*
Hans synd er tatt vare på.
13 Fødselsveer skal komme.
Men han er et uklokt barn,
når tiden er inne til å bli født, vil han ikke komme ut.
Død, hvor er din brodd?+
Grav, hvor er din ødeleggende kraft?+
Medfølelse vil være skjult for mine øyne.
15 Selv om han skulle blomstre i sivet,
skal det komme en østavind, en vind fra Jehova.
Fra ørkenen kommer den, for å tørke ut hans brønn og tørrlegge hans kilde.
Den skal plyndre skattkammeret hans for alle verdifulle ting.+
16 Samaria skal dømmes skyldig,+ for hun har gjort opprør mot sin Gud.+
For sverdet skal de falle,+
barna deres kommer til å bli knust,
og de gravide kvinnene kommer til å bli sprettet opp.»