2. Krønikebok
10 Rehạbeam dro til Sikem,+ for hele Israel hadde kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.+ 2 Da Jerọboam,+ Nebats sønn, fikk høre om det (han bodde fortsatt i Egypt, dit han hadde flyktet på grunn av kong Salomo),+ kom han tilbake fra Egypt. 3 Man sendte nå bud etter Jerọboam, og han og hele Israel kom til Rehạbeam og sa: 4 «Din far la et tungt åk på oss.+ Men hvis du gjør det harde arbeidet og det tunge* åket han la på oss, lettere, skal vi tjene deg.»
5 Da sa han til dem: «Kom tilbake til meg om tre dager.» Dermed gikk folket bort.+ 6 Kong Rehạbeam rådførte seg så med de eldre mennene* som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: «Hvordan råder dere meg til å svare folket?» 7 De svarte ham: «Hvis du er vennlig mot folket og gjør som de vil, og gir dem et positivt svar, vil de være dine tjenere for alltid.»
8 Men han forkastet det rådet de eldre mennene* ga ham, og han rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som nå gjorde tjeneste hos ham.+ 9 Han spurte dem: «Hvilket råd gir dere om hvordan vi skal svare dette folket som har sagt til meg: ‘Gjør det åket din far la på oss, lettere’?» 10 De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, sa til ham: «Folket har sagt til deg: ‘Din far gjorde åket vårt tungt, men du må gjøre det lettere for oss.’ Og dette er hva du skal si til dem: ‘Min lillefinger kommer til å være tykkere enn min fars hofter. 11 Min far la et tungt åk på dere, men jeg skal gjøre åket enda tyngre. Min far straffet dere med vanlige pisker, men jeg skal gjøre det med pisker som har skarpe pigger.’»
12 Jerọboam og hele folket kom til Rehạbeam på den tredje dagen, slik kongen hadde befalt da han sa: «Kom tilbake til meg om tre dager.»+ 13 Men kongen ga dem et hardt svar. Kong Rehạbeam forkastet altså rådet fra de eldre mennene.* 14 Han svarte dem slik de unge mennene hadde rådet ham til: «Jeg skal gjøre åket deres tungt, ja enda tyngre. Min far straffet dere med vanlige pisker, men jeg skal gjøre det med pisker som har skarpe pigger.» 15 Kongen hørte altså ikke på folket, for det var den sanne Gud+ som fikk saken til å ta en slik vending for å oppfylle det ordet som Jehova hadde talt til Jerọboam, Nebats sønn, gjennom Akịja+ fra Sjilo.
16 Fordi kongen ikke ville høre på folket, sa hele Israel til kongen: «Hva har vi med David å gjøre?* Vi har ikke noe til felles med* Isais sønn. Hver og en tilbake til sine guder, Israel! Sørg nå for ditt eget hus, David!»+ Så dro alle israelittene hjem igjen.*+
17 Men Rehạbeam fortsatte å regjere over de israelittene som bodde i byene i Juda.+
18 Kong Rehạbeam sendte deretter Hạdoram+ til israelittene – han som var satt over dem som var pålagt å utføre pliktarbeid – men israelittene steinet ham til døde. Kong Rehạbeam klarte å komme seg opp i vognen sin og flykte til Jerusalem.+ 19 Israelittene gjorde altså opprør mot Davids hus, og slik har det vært helt til i dag.