Job
42 Da svarte Job Jehova:
3 Du sa: ‘Hvem er dette som fordunkler min hensikt uten kunnskap?’+
Ja, uten å forstå talte jeg
om ting som ligger for høyt for meg, ting som jeg ikke vet noe om.+
4 Du sa: ‘Jeg ber deg, hør, og jeg skal tale.
Jeg skal spørre deg, og du skal opplyse meg.’+
5 Før hadde mine ører hørt om deg,
men nå ser jeg deg med egne øyne.
7 Etter at Jehova hadde talt til Job, sa Jehova til temanitten Ẹlifas:
«Jeg er brennende vred på deg og dine to venner,+ for dere har ikke talt sant om meg,+ slik min tjener Job har gjort. 8 Ta nå sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og bær fram et brennoffer for dere selv. Min tjener Job kommer til å be for dere,+ og jeg skal høre hans bønn* om å ikke behandle dere slik dere fortjener på grunn av deres dumhet. For dere har ikke talt sant om meg, slik min tjener Job har gjort.»
9 Temanitten Ẹlifas, sjuhitten Bildad og naamatitten Sofar gikk da av sted og gjorde som Jehova hadde sagt. Og Jehova lyttet til Jobs bønn.
10 Etter at Job hadde bedt for sine venner,+ gjorde Jehova ende på Jobs lidelser+ og ga ham velstanden tilbake.* Jehova ga ham dobbelt så mye som han hadde hatt før.+ 11 Alle hans brødre og søstre og alle hans tidligere venner+ kom hjem til ham og spiste sammen med ham. De viste ham medfølelse og trøstet ham etter all den ulykke som Jehova hadde tillatt at han ble rammet av. Hver av dem ga ham et pengestykke og en gullring.
12 Jehova velsignet den siste delen av Jobs liv mer enn den første,+ og Job fikk etter hvert 14 000 sauer, 6000 kameler, 1000 par okser og 1000 eselhopper.+ 13 Han fikk også sju sønner og tre døtre til.+ 14 Den første datteren ga han navnet Jemịma, den andre Kẹsia og den tredje Keren-Happuk. 15 Det fantes ingen kvinner i hele landet som var så vakre som døtrene til Job, og faren deres lot dem få en arv sammen med brødrene.
16 Etter dette levde Job i 140 år, og han fikk se barn og barnebarn i fire generasjoner. 17 Til slutt døde Job, etter et langt og godt liv.*