Job
27 Job fortsatte sin tale* og sa:
2 «Så sant Gud lever, han som har nektet meg rettferdighet,+
ja, så sant Den Allmektige lever, han som har gjort meg bitter:+
3 Så lenge det er pust i meg
og det er ånd fra Gud i min nese,+
4 skal ingen urettferdige ord komme over mine lepper,
og min tunge skal ikke mumle løgner!
5 Det kunne aldri falle meg inn å erklære dere rettferdige!
Helt til jeg dør, skal jeg bevare min integritet!*+
6 Jeg skal holde fast ved min rettferdighet og aldri slippe den.+
Mitt hjerte skal ikke fordømme* meg så lenge jeg lever.*
7 Måtte det gå min fiende som de onde,
og de som angriper meg, som de urettferdige.
10 Kommer Den Allmektige til å være hans glede?
Kommer han alltid til å rope til Gud?
12 Hvis dere alle sammen har sett syner,
hvorfor er da talene deres fullstendig innholdsløse?
14 Hvis han får mange sønner, skal de falle for sverdet,+
og etterkommerne hans skal ikke ha nok mat.
15 De som overlever ham, skal en dødelig sykdom sende i graven,
og enkene skal ikke gråte over dem.
16 Selv om han hoper opp sølv som støv
og samler flotte klær som leire,
17 ja, selv om han skaffer seg dette,
er det den rettferdige som vil gå med klærne,+
og de uskyldige som vil dele sølvet mellom seg.
18 Det huset han bygger, er like skrøpelig som kokongen til en møll,
som et skur+ en vaktmann har laget.
19 Rik går han og legger seg, men ingenting blir høstet inn.
Når han åpner øynene, er alt borte.