Job
32 Da prøvde ikke disse tre mennene å svare Job mer, for han var overbevist om at han selv var rettferdig.*+ 2 Men Ẹlihu, busitten+ Bạrakels sønn, av Rams slekt, var blitt svært opprørt. Han var sint på Job fordi han prøvde å bevise at han selv, og ikke Gud, hadde rett.+ 3 Han var også svært sint på Jobs tre venner fordi de ikke hadde gitt noe godt svar, men hadde beskyldt Gud for å være ond.+ 4 Ẹlihu hadde ventet med å svare Job fordi de andre var eldre enn ham.+ 5 Men da Ẹlihu skjønte at de tre mennene ikke hadde noe svar å komme med, flammet hans sinne opp. 6 Ẹlihu, busitten Bạrakels sønn, tok derfor til orde og sa:
Av respekt for dere holdt jeg meg derfor tilbake+
og turte ikke å fortelle dere det jeg vet.
10 Derfor sier jeg: ‘Hør på meg,
så skal jeg fortelle deg det jeg vet.’
11 Jeg ventet på hva dere hadde å si,
jeg lyttet til resonnementene deres+
mens dere tenkte ut hva dere skulle svare.+
12 Jeg hørte nøye på dere,
men ingen av dere kunne bevise at Job tar feil,*
eller gjendrive argumentene hans.
13 Ikke si: ‘Vi har funnet visdom.
Det er Gud som setter ham på plass, ikke et menneske.’
14 Job har ikke rettet ordene sine mot meg,
og jeg skal ikke svare ham på samme måte som dere.
15 Disse mennene er forferdet og har ikke flere svar,
de har ikke mer å si.
16 Jeg har ventet, men de er tause.
De bare står der, uten å ha flere svar.
17 Derfor skal også jeg komme med et svar,
jeg skal fortelle det jeg vet.
18 For jeg har mye å si,
ånden i mitt indre driver meg.
20 La meg tale, så jeg kan lette trykket!
Jeg vil åpne munnen og komme med et svar.
22 Nei, jeg bruker ikke smiger.
Hvis jeg gjorde det, ville min Skaper raskt gjøre ende på meg.