De lever på piller

Av «Våkn opp!»s korrespondent på De britiske øyer

«SLANKEPILLER DREPER SPEBARN.»

«P-PILLE DREPER MOR TIL FIRE.»

HER i Storbritannia støter vi fra tid til annen på slike overskrifter når vi leser avisen. Slike tragedier er en alvorlig påminnelse om hvilke farer som er forbundet med medikamenter, særlig i et land hvor mange av det offentlige helsestells ytelser er gratis, og hvor mange mennesker lever på piller.

En undersøkelse som nylig ble foretatt av det populære motortidsskriftet Drive, viste at én av sju britiske sjåfører kjører under påvirkning av medikamenter. Opplysninger som blir gitt av farmasøytisk industris forening i Storbritannia, viser at husleger i England og Wales i 1967 skrev ut til sammen 271 millioner resepter. Og foruten medikamenter som bare fås på resept, blir det brukt et stort antall av et slikt middel som aspirin, som nesten hvem som helst uten vanskeligheter kan få tak i.

Det er ting som tyder på at flere og flere mennesker tyr til medikamenter, ikke bare i Storbritannia, men også på kontinentet, i De forente stater og i andre deler av verden. De gjør det i en slik utstrekning at medikamentene faktisk er blitt en del av deres daglige liv. Angående situasjonen i De forente stater sa dr. M. M. Wintrobe, som er professor ved det medisinske fakultet ved Utah universitet: «Enkelte i det moderne samfunn oppfører seg som om livet er en prosess som bare så vidt kan opprettholdes eller utholdes hvis en ikke hele tiden tar en rekke vidundermedisiner.»

Hvorfor øker pilleforbruket?

Det blir åpent innrømmet at enkelte leger er altfor snare til å skrive ut resepter. I et foredrag over emnet «Bruk og misbruk av medikamenter» kom Sir Derrick Dunlop inn på tre av årsakene til dette: «For det første har vi de stadige krav fra pasientene . . . For det annet er det for få leger i forhold til den økende befolkningen. Det tar tid å utarbeide en omfattende klinisk beretning, foreta en grundig undersøkelse og å gi forstandige råd, men det tar bare et øyeblikk å skrive ut en resept på et legemiddel som bare har symptomatisk virkning, og pasienten er ofte tilfreds med det . . . For det tredje foregår det et skremmende og snedig økt salg av medikamenter fra apotekene, hvorav noen blir utsatt for berettiget kritikk fordi de krenker sannheten og viser mangel på dømmekraft.» (Uthevet av oss)

Lignende faktorer gjør seg gjeldende når folk skal lege seg selv. Enkelte mennesker har en umettelig trang til piller. De synes at det er lettere, raskere og billigere å gå på apoteket enn å finne ut hva som er årsaken til problemet, og så prøve å fjerne den. Andre blir uten tvil påvirket av annonser som anbefaler medikamenter for hver eneste liten ting.

En av de faktorer som bidrar mest til at pilleforbruket øker, er kanskje den enorme økningen i tallet på medikamenter på markedet. Noen av disse er naturligvis gagnlige. Samtidig har imidlertid denne økningen — som er blitt omtalt som den «terapeutiske eksplosjon» — ikke vært uten uheldige virkninger.

Faremomenter

Legestanden har aldri før vært så klar over de farer som følger med bruken av moderne medikamenter, som den nå er. Dette skyldes i høy grad den katastrofen som inntraff i 1960-årene, da tusener av spebarn døde eller ble født med store misdannelser fordi deres mødre hadde tatt noe som en trodde var et ufarlig sovemiddel, og som inneholdt thalidomide.

Foruten misdannelser kan moderne medikamenter som blir skrevet ut av leger, enten direkte eller indirekte forårsake en lang rekke farlige reaksjoner og sykdommer, deriblant hudutslett, blødninger i huden, blødninger i magen eller i tarmene, hjerneblødning, forskjellige slags infeksjoner, stoffskiftesykdommer, for eksempel sukkersyke, for sterk eller for svak funksjon av skjoldbruskkjertelen, magesår og tolvfingertarmsår, leversykdommer, nyresykdommer, sykdommer i beinene og i beinmargen, narkomani, mentale lidelser og til og med sinnssykdom — i sannhet en fryktinngytende liste!

På et legemøte hvor en drøftet sykdommer som skyldes medikamenter, sa dr. Louis Lasagna fra Johns Hopkins universitet i Baltimore i Maryland: «Det er tydelig at det ikke bare eksisterer et problem, men også at de offentliggjorte tilfelle, trass i at en forholdsvis ofte får meldinger om vanskeligheter som skyldes medikamenter, kan sammenlignes med den delen av et isfjell som er synlig over vannoverflaten. En stor del av vanskelighetene forblir skjult under vår bevissthets overflate.»

I forbindelse med medikamenters giftvirkning kom Sir Derrick Dunlop med en uttalelse som i en viss grad ga en et begrep om hvor omfattende problemet er i Storbritannia: «Det er blitt anslått at mellom 10 og 15 prosent av pasientene på våre alminnelige sykehus i større eller mindre utstrekning lider som følge av våre bestrebelser for å behandle dem. De lider med andre ord av iatrogene sykdommer [sykdommer som er forårsaket av legen], eller for å si det på en mer optimistisk måte, av sykdommer som skyldes utviklingen på det legevitenskapelige område.»

I betraktning av de faremomenter som knytter seg til medikamenter ved behandling av sykdommer, er det lett å forstå hvorfor mange lands myndigheter har opprettet organisasjoner som fører tilsyn med hvilke medikamenter som sendes ut på markedet, offentliggjør advarsler og om nødvendig anbefaler at et medikament blir trukket tilbake.

Men hvordan forholder det seg med piller som folk tar hver eneste dag, tilsynelatende uten å ta skade av det, piller som enkelte leger er altfor raske til å ordinere, eller som en kan få kjøpt uten resept? Kommer de i klasse med de medikamenter som kan forårsake sykdommer? Hvilket syn bør en ha på bruken av slike piller? La oss se på noen få av dem.

Pep-piller og slankepiller

De medikamenter som blir mest brukt som «pep-piller» og slanketabletter, hører med til de medikamenter som kalles amfetaminer eller stimulerende midler, og som er i handelen under en lang rekke varemerker. De virker på hjernen og fjerner tretthetsfølelse. Vedkommende blir mer aktiv både mentalt og fysisk og mer munter og sikker i sin opptreden, skjønt arbeidets effektivitet kan bli nedsatt. De nedsetter også appetitten for en viss tid. De har samme virkning på hjertet som adrenalin som blir frigjort under vredesutbrudd, det vil si, de får hjertet til å slå hurtigere og kraftigere og blodkarene til å trekke seg sammen.

Er det forsvarlig å presse hjertet og hjernen på denne måten? Er det forstandig å berøve kroppen den pleie og hvile den trenger? Det kan det neppe sies å være, særlig ikke i betraktning av at en derved risikerer å pådra seg atferdsforstyrrelser og søvnløshet og til og med bli avhengig av medikamentet. Enkelte personer som tar amfetaminer over et lengre tidsrom, blir anspent og nervøse. Noen får forhøyd blodtrykk og hjertefeil, og andre får en form for sinnssykdom som minner mye om schizofreni. I betraktning av dette er det enkelte medisinske autoriteter som mener at det er helt forkastelig å bruke slike medikamenter i forbindelse med behandling av overvekt og fedme.

Sovemidler og beroligende midler

Sovemidler og beroligende midler blir ofte foreskrevet av leger og kan derfor lett misbrukes. Slike midler gir utelukkende en forbigående lindring av symptomene og fjerner ikke selve årsaken.

Det finnes uten tvil tilstander hvor kortvarig bruk av slike medikamenter er både effektiv og gagnlig, men langvarig bruk er i de fleste tilfelle ikke å anbefale.

Medikamenter som tilhører denne kategori, undertrykker sentralnervesystemet. En som ellers er sunn og frisk, kan lett bli fysisk og følelsesmessig avhengig av slike medikamenter. Det er farlig å kjøre bil under påvirkning av dem, Sammen med alkohol kan enkelte sovemidler og beroligende midler dessuten ha en dødbringende virkning.

Smertestillende midler

I de fleste land kan en få medikamenter som lindrer smerte, uten resept. Slike medikamenter kommer sannsynligvis øverst på listen over piller som folk «lever på» i vår tid. De kalles analgetika, fra «analgesi», som betyr «opphevelse av smertefølelsen», noe som minner oss om at smerte er en følelse, ikke en sykdom. Til disse medikamentene hører aspirin (acetylsalisylsyre) og slike smertestillende medikamenter som fenacetin og paracetamol, som noen ganger blir brukt sammen med andre medikamenter.

Grunnen til at disse medikamentene lindrer smerte, er sannsynligvis at de virker på den delen av hjernen som kalles thalamus. De er også feberstillende og blir derfor ofte anbefalt mot sår hals, forkjølelse og influensa. Særlig aspirin blir av enkelte betraktet som et universalmiddel. De bruker det mot alle slags lidelser — mot fordøyelsesbesvær, dårlige nerver, søvnløshet og så videre. Men er det helt ufarlig å bruke slike medikamenter?

I de senere år har en oppdaget at aspirin ofte forårsaker blødninger i magen. Hvor ofte? Det meldes at mellom 50 og 70 prosent av dem som tar aspirin, mister cirka en teskje blod pr. dag. Hos noen personer er blodtapet større og kan føre til jernmangelanemi. Hos noen få kan det oppstå store blødninger, som kan medføre døden. En tror at aspirin på en eller annen måte virker på det slimet som beskytter magesekkens vegg. Magesaften eller selve aspirinet skader så det epitelvevet som kler veggen, og forårsaker mindre sårdannelser eller blødende magesår.

Det er en kjent sak at langvarig bruk av fenacetin, som finnes i mange smertestillende midler, kan ha en skadelig virkning på nyrene. I Sverige blir fenacetin utelukkende utlevert mot resept, og i Storbritannia blir alle sukkersykepasienter og pasienter med nyrelidelser advart mot å bruke fenacetin.

Paracetamol forårsaker hverken fordøyelsesbesvær eller mageblødninger og har i denne henseende visse fordeler framfor aspirin. En kjenner imidlertid ennå ikke til hvorvidt paracetamol kan skade nyrene.

Det er derfor ikke helt ufarlig å bruke smertestillende midler. Når det er mulig, vil det være forstandig å behandle årsaken til smertene i stedet for bare å skjule symptomene ved hjelp av et smertestillende middel, som virker på hjernen.

Et likevektig, sunt syn

Selv om moderne legemidler kan være farlige, kan de ha en gagnlig virkning på helsen når de blir brukt på en forstandig måte og i samråd med lege. Regelmessig bruk av medikamenter hjelper således enkelte mennesker til å bevare en forholdsvis god helse. Medikamenter kan for eksempel være til stor hjelp for dem som lider av epilepsi, leddgikt, hjertesykdommer, nyresykdommer, eller sukkersyke. Medikamenter kan til og med forebygge sykdom. Det er tilfelle med malariamidler, som er mye brukt i de land hvor malariamyggen herjer. For andre er det enda mer nødvendig å leve på piller, fordi deres sykdom har ført til stoffskifteforstyrrelser, med den følge at kroppen ikke absorberer slike livsviktige stoffer som vitamin B₁₂, thyroksin (et hormon som dannes i skjoldbruskkjertelen), cortison eller insulin.

For mange er imidlertid det å leve på piller snarere blitt en skadelig vane enn en tvingende nødvendighet. De fleste av de medikamenter de tar, virker på hjernen og er ikke uten farlige bivirkninger. Er det forstandig å «klusse med» slike viktige deler av kroppen? Er det forstandig å ta unødvendige risikoer?

Vi trenger å ha det samme likevektige syn som en samvittighetsfull lege, som før han skriver ut en resept, vurderer farene ved moderne legemidler i forhold til fordelene. Når vi har et slikt syn, vil vi begrense bruken av medikamenter til de ganger da vi virkelig trenger dem.

Hvor mye bedre er det ikke å ta vare på vår helse ved å sørge for at kroppen får god og nærende mat og tilstrekkelig med søvn og hvile, enn å gjøre det til en vane å fylle den med unødvendige medikamenter! Noe som også er viktig, er at vi regelmessig fyller vårt sinn med den sunne, åndelige føde som Guds Ord inneholder. Det kan gi oss en god åndelig helse og føre til at vi blir velsignet av Gud.