Hvordan vil evig liv bli oppnådd?
«HVORDAN kan menneskene oppnå evig liv?» spør du kanskje nå. Det er også et logisk spørsmål. «Hvis det skal kunne skje, må det finne sted store forandringer,» sier du kanskje videre. Det er sant. Men hvem skal gjennomføre disse forandringene?
Medisinske forskere har lenge arbeidet for å få i stand en forandring. De har økt menneskenes gjennomsnittlige levetid hovedsakelig ved å gjøre bruk av antiseptiske midler og få i stand bedre sanitære forhold. Nedgangen i antall dødsfall har vært mest merkbar blant nyfødte og svært unge.
Men hvor mye lenger kan du personlig vente å få leve som følge av menneskers bestrebelser? The Encyclopedia Americana (1968-utgaven, under overskriften «Lang levetid») sier:
«Selv om menneskenes forventede levealder ved fødselen er blitt nesten fordoblet i [de mer ’utviklede’] land siden midten av det 19. århundre, har deres forventede levealder når de er 60 år, bare økt med ett år.»
I boken The Biology of Death sier forfatteren Raymond Pearl at arveligheten er en viktig faktor i forbindelse med et langt livs hemmelighet. Pearl uttrykker denne sannheten på følgende halvt humoristiske måte: «Det beste en kan gjøre for å sikre seg et langt liv . . . er å velge sine foreldre og besteforeldre med omhu.»
Faktum er at de legevitenskapelige forsøk på å forlenge menneskenes levealder står stille. Og forurensningen av luften, vannet og maten blir mer og mer dødbringende for hver dag som går, og truer med å forkorte menneskenes levetid. Hvor må vi så vende oss for å oppnå et lengre liv?
Se hen til livets kilde
Hvis en ønsker å oppnå et langt liv, er det ikke da naturlig å vende seg til Ham som ga mennesket livet i begynnelsen? Det er bare Skaperen som fullt ut kjenner våre behov og er i stand til å dekke dem. Bibelen sier om ham: «Hos deg er livets kilde.» (Sl. 36: 10) «I ham er det vi lever og rører oss og er til,» sa apostelen Paulus til de atenske menn. — Ap. gj. 17: 28.
Er det ikke da fornuftig å undersøke hva Gud sier om livet? Hans Ord, Bibelen, er den eneste kilde som framholder et løfte om evig liv på jorden og et tilfredsstillende håp for de døde.
På dette punkt vil noen kanskje tenke: «Vi har da hatt Bibelen i mange hundre år. Men det har aldri skjedd at folk bare fortsetter å leve.» Bibelen sier: «Alt har sin tid.» (Pred. 3: 1) Den viser når livgivende velsignelser vil begynne å strømme ut til alle lydige mennesker. Den viser at denne tiden nå er nær forestående.
Det første menneske, vår forfader Adam, fulgte en opprørsk handlemåte. Han ønsket å være uavhengig av Gud. Han bestemte seg for å gå sine egne veier. Han ville selv «kjenne» eller avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. (1 Mos. 3: 5, 22) Gud har tålmodig latt menneskene trakte etter «uavhengighet». Men nå har de nådd høydepunktet hva vanskeligheter og problemer angår. Nå, i denne generasjon, har også den tid kommet da Gud vil gjøre ende på det onde og innføre slike forhold på jorden at de som ønsker det, kan leve evig. — Åpb. 11: 18.
Nøyaktig hvordan vil han gjøre dette? Når vi vender oss til Gud og hans Ord, får vi lære om den foranstaltning Gud har truffet for at menneskene skal vinne evig liv.
Behov for en «tilsvarende løsepenge»
Jesus Kristus sa at han kom til verden for at menneskene skulle ha evig liv. (Joh. 3: 16, 17) Men hvordan kunne de vinne evig liv, når alle mennesker har arvet synd og død fra Adam? Jesus forklarte: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matt. 20: 28) Og Jesu apostel Paulus sa at Guds Sønn «ga seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle». (1 Tim. 2: 5, 6, NW) Som du vet, er en løsepenge det en betaler for å løskjøpe mennesker fra fangenskap eller trelldom. Kristus Jesus ga sitt menneskeliv som en løsepenge for å frigjøre mennesker fra trelldommen under synd og død. (Rom. 5: 21) Dette offeret utgjør grunnlaget for en gjenopprettelse av menneskenes gode forhold til Gud, Livgiveren. Men hvorfor blir Jesu offer kalt en «tilsvarende løsepenge»? Og hvordan kan den føre til den nødvendige frigjøring for menneskene?
Ikke en hvilken som helst slags løsepenge ville være til gagn for Adams etterkommere. Det måtte være en «tilsvarende løsepenge». Hvordan det? Hvilken verdifull eiendom tapte Adam for seg selv og alle sine etterkommere? Det var menneskelig fullkommenhet. Gjenløsningsofferet måtte derfor tilsvare den fullkomne Adam og være i besittelse av menneskelig fullkommenhet. Bare på denne måten kunne løsepengen tilfredsstille Guds fullkomne, rettferdige krav, som sier like for like, «liv for liv». — 2 Mos. 21: 23—25; 5 Mos. 19: 21.
Ingen dyr kunne betale løsesummen, for dyrene står på et lavere trinn enn mennesket. De er ikke av samme verdi som mennesket. Derfor er det «umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder», slik Bibelen sier. (Heb. 10: 1—4) Og ingen av Adams kjødelige etterkommere kunne betale en «tilsvarende løsepenge». Hvorfor ikke? Fordi de alle var ufullkomne. De hadde alle arvet synd og død. — Rom. 5: 12—14; Sl. 49: 7—10.
Det trengtes derfor et fullkomment menneske. I sin store kjærlighet skaffet Gud det til veie. Som Jesus sa: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, . . . for Gud sendte . . . sin Sønn til verden . . . for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Joh. 3: 16, 17) Hvor stor kjærlighet viser ikke dette at Gud har! Gud ga livet til sin Sønn, ’sin elskede Sønn’, «den enbårne», for å tilveiebringe løsepengen. — Kol. 1: 13; Rom. 5: 6—8.
Dette betydde at hans Sønn måtte bli menneske for å tilsvare den fullkomne Adam. Og Gud gjorde dette mulig ved å overføre sin Sønns liv fra himmelen til den jødiske jomfruen Marias morsliv. (Luk. 1: 26—37; Joh. 1: 14) Ettersom Jesus ikke hadde fått livet av noen jordisk far som var en etterkommer av synderen Adam, ble han født syndfri. Han var som «et ulastelig og lyteløst lam», hvis blod kunne utgjøre et antagelig offer. — 1 Pet. 1: 18, 19.
En ny arv gjennom Jesus Kristus
Vi tilhører en ufullkommen familie, en familie som døden har gått i arv til. Det har vist seg at syke og svake foreldre som lever et kort liv, ikke kan gi den samme livskraft videre til sine barn som sunne og sterke foreldre kan. Vi trenger en ny arv i form av liv. Vi trenger en regenerering. Det var nettopp av den grunn Jesus kom til jorden. Men hvordan kan vi få en slik arv?
Bibelens forklaring er både enkel og vanskelig, akkurat som det problem at menneskeheten er i en døende tilstand, er lett å påpeke, men vanskelig å løse. For det første må vi være klar over at på det tidspunkt da Adam syndet og ble dømt til døden, var alle hans etterkommere ufødte i hans lend og døde derfor alle med ham. (Se Hebreerne 7: 4—19; Romerne 7: 9, 10.) Som en fullkommen mann, «den siste Adam», hadde Jesus en mulig slekt av etterkommere ufødt i sin lend. Og da han døde uten skyld som et fullkomment menneskeoffer, døde denne potensielle menneskeslekt sammen med ham. Jesus hadde frivillig avholdt seg fra å gifte seg og sette barn inn i verden. I og med at han døde som en barnløs mann, utgjorde hans ufødte menneskelige avkom den rette motvekt til alle Adams etterkommere. — 1 Kor. 15: 45; se også Romerne 5: 15—17.
Ved at Jesus Kristus ga fra seg sitt menneskeliv og retten til å få barn, kjøpte han den «foreldrerett», den rett til å gi liv, som Adam hadde mistet. De av Adams etterkommere som ønsker det, kan nyte godt av dette.
Vi kan illustrere hvor rettferdig dette er, ved å tenke oss en mann som har dødd og etterlatt seg en stor gjeld på eiendommen sin. Barna er ikke i stand til å betale gjelden. Men en venn som har nok penger, løser ut kreditorene og deler ut deler av eiendommen som arv til den dødes arveberettigede barn. I Jesu tilfelle er det naturligvis ikke et landområde eller materielle eiendeler det er tale om, men liv, fullkomment menneskeliv, som han gir til dem som blir funnet verdige til det.
I og med at Jesus tilveiebrakte den «tilsvarende løsepenge», gjenkjøpte han alle Adams etterkommere, slik at de kunne bli hans familie. Han gjorde dette ved å frambære den fullstendige verdi av sitt gjenløsningsoffer for den rettferdige Gud i himmelen. Han «gikk . . . inn i selve himmelen, for nå å åpenbares for Guds åsyn» til gagn for hele menneskeverdenen. — Heb. 9: 24.
Jesus Kristus kan således ha barn på jorden, ikke som følge av kjødelig avl, men som følge av gjenløsningen av Adams etterkommere. Dette ble forutsagt i profetiene om Messias, hvor det sies at han som en «evig fader» skulle «se avkom». (Es. 9: 6, 7; 53: 10—12) Jesus ville ikke bli noen «evig fader» for sine jordiske barn hvis de døde. For at han med rette skal kunne bære denne tittelen, må derfor de som blir hans jordiske barn som følge av hans gjenløsningsoffer, få mulighet til å leve evig på jorden.
Når den døde Adams døende barn viser tro på Jesus Kristus, kan de således bli overført til familien til en far som lever evig. Denne ’evige fader’ kan gi deres legeme og sinn nytt liv og deretter bevare livskraften i dem. (Rom. 6: 23) Ja, når du viser tro på Jesus Kristus, kan du få en ny arv i form av liv. Og hele denne ordningen med en ny arv i form av liv understreker Jehova Guds visdom og rettferdighet på en enestående måte. Hvordan det? Jo, den viser at det er fullkommen likevekt mellom hans rettferdige normer og hans nåde eller ufortjente godhet, som gjør at han tilgir synder. — Rom. 3: 21—26.
Rettferdig styre gjennom Jesus Kristus
Menneskene trenger noe mer enn en ny arv i form av liv for å kunne glede seg over evig liv i lykke her på jorden. De trenger en ny regjering. Gud har også tilveiebrakt det gjennom Jesus Kristus. Denne nye regjering er Guds rike. Jesus lærte sine etterfølgere å be om dette riket: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» — Matt. 6: 10.
For at Guds vilje skal kunne skje på jorden, må den nåværende tingenes ordning få sin ende. Og Bibelen viser at Guds rike om kort tid vil knuse alle menneskelagde systemer, som har skapt så stor sorg, og selv tre i deres sted. (Dan. 2: 44) Jesus beskrev den tid da det skal skje, som en tid med «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». (Matt. 24: 21) Når hele denne onde ordning er blitt ødelagt, vil Guds rike, som da hersker fra himmelen, ha herredømme over alle jordens anliggender.
Dette himmelske rike kommer til å bli den eneste regjering som jorden noen gang vil få etter enden for den nåværende onde ordning. Rikets administrasjon vil langt overgå alt det mennesker noensinne har uttenkt. Ettersom Riket vil herske med rett og rettferdighet, vil det virke til gagn for alle, ikke bare for noen få.
Hvordan kan vi vite med sikkerhet at herskeren Jesus Kristus aldri vil tillate korrupsjon i høye stillinger? Vi kan vite det fordi han har bevist at han er undergitt Skaperen. Han hersker ikke til ære for seg selv, men for Gud, og til gagn for jordens innbyggere. Det er skrevet om ham at han ’elsker rettferd og hater urett’. (Heb. 1: 9) Bibelen omtaler også hans lojalitet og den opphøyde stilling han har fått, med disse ordene:
«Kristus Jesus, som, skjønt han var til i Guds skikkelse, ikke tenkte på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. . . . Mer enn det, da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel. Nettopp av denne grunn var det også at Gud opphøyde ham til en høyere stilling og i sin godhet ga ham det navn som er over ethvert annet navn.» — Fil. 2: 5—11, NW.
Gjenskapelse under Riket
De som får overleve den ’store trengsel’, vil fremdeles ha ufullkomne legemer når denne tingenes ordning er fjernet. Noen vil trenge å få gjenoppbygd syke eller manglende organer. Gjennom hele Jesu Kristi tusenårige styre vil menneskeheten bli helbredet. Jesus omtalte denne tiden som «gjenfødelsen [gjenskapelsen, NW], når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone». — Matt. 19: 28; Åpb. 20: 1—6.
Jesus kommer til å utføre gjenskapelsesarbeidet fra himmelen. Vi husker at da han var på jorden, helbredet han mennesker med alle slags sykdommer. Han helbredet forskjellige kroppsdeler og gjenopprettet ødelagte funksjoner. Han helbredet for eksempel visne hender og ga synet tilbake til mennesker som hadde vært blinde fra fødselen av. Han oppreiste til og med en mann som hadde vært død i fire dager. Han utførte noen av sine helbredelsesmirakler mens han var på et annet sted enn de som ble helbredet. Jesus kan derfor også fra himmelen utføre et fullstendig gjenskapelsesarbeid her på jorden. — Mark. 3: 1—5; Joh. 9: 1—7; 11: 38—44.
Menneskeslekten vil gradvis bli ført fram til fullkommenhet. Det vil ta tid å gi alle som ønsker det, fullkomment liv. Det må samtidig sørges for at miljøet blir det rette for fullkomne mennesker, slik at de kan glede seg over sine omgivelser.
Ja, Guds bolig vil være «hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort». De første ting med alle deres vanskeligheter vil virke like malplassert da som de framtidsforhold Guds Ord beskriver, virker urealistiske nå. — Åpb. 21: 3, 4.
Det er altså mulig å oppnå evig liv. Men en kan bare oppnå det ved at en forlater Adams døende familie og tar imot en ny arv i form av liv fra Jesus Kristus, som i Bibelen blir omtalt som «rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste». — Es. 9: 6.
Du kan, som en vitenskapsmann sa, ’sikre deg et langt liv’, ved å velge en ny far — den ’evige fader’, Jesus Kristus. Han kan gi deg virkelig liv. Dette er den mulighet som ligger foran deg. Men er det noe bestemt du må gjøre for å forberede deg på evig liv under hans styre?
[Bilde på side 19]
Det høres kanskje ikke særlig fristende ut å leve evig under de nåværende forhold. Men ville det ikke være en uendelig stor glede å leve evig under paradisiske forhold?
[Bilde på side 20]
Vil det ikke være vidunderlig å kunne ønske sine kjære velkommen tilbake fra de døde?