Hva kan et akvarium gi deg?

HVA kan et akvarium gi deg? Fritidsbeskjeftigelse? Økt kunnskap? Avkobling? Inntekter? Et akvarium blir det du gjør det til, og du bestemmer selv hva du vil ha i det. I mange hjem er akvariet blitt en hobby som hele familien har glede av. Dine små venner i akvariet kan gi deg mange glederike stunder når du er opptatt med å studere dem og stelle for dem.

Et akvarium kan være til hygge for både unge og gamle. En 11 år gammel gutt som synes at det er en morsom hobby, sier: «Jeg liker å se på noe som er levende. Jeg liker å se på fiskene når de leker, for eksempel når de leker sisten.» En redaktør, som også er forfatter, uttaler: «De fire gullfiskene som jeg har i en stor glassbolle like ved lenestolen min, har jeg mye glede av. Jeg blir mer oppløftet av å se på deres grasiøse bevegelser enn av å betrakte mine såkalte kunstskatter, som pryder hyller og vegger i leiligheten min.»

Andre har oppdaget at det å ha et akvarium ikke bare er morsomt, men også avvekslende og lærerikt. Boken Tropical Fish uttrykker det på denne måten: «Bare det å se sunne fiskers grasiøse bevegelser og uhemmede lek og livsglede er i seg selv en beroligende medisin. . . . Det er også lærerikt å ha et akvarium . . . Når vi sørger for at fisken lever i sunne omgivelser, lærer vi atskillig om hele naturen. Vi ser hvor betydningsfullt oksygen er for vår helse (og motsatt: hva det å trekke pusten i et forgiftet miljø betyr).»

Du kan faktisk bli god venn med fiskene dine. De kommer til å venne seg til at du studerer dem, og at du stikker hånden opp i akvariet for å gjøre det rent eller flytte på forskjellige ting. Det ser ut til at de kan se forskjell på en hånd og en håv. En bestemt ørekyte hadde for vane å hoppe opp av vannet og snappe en nyfanget flue som ble holdt fram.

Valg av akvarium og fisk

Hvis du ønsker å skaffe deg et akvarium, blir spørsmålet hvilken av de mange akvarietypene du skal velge. Kanskje du vil ha en liten, rund glassbolle, som pynter opp og er lett å holde i stand? Eller kanskje du foretrekker en firkantet beholder med en ramme av metall og glassruter på sidene? Mange foretrekker en beholder som er lang, høy og smal, for at det skal være lett å se fiskene. Et slikt akvarium kan minne om et bilde. Andre foretrekker et som er lavt og bredt, med tanke på oppdrett.

Av de over 30 000 kjente fiskearter er det de tropiske som er mest populære. En kan naturligvis få både ferskvannsfisk og saltvannsfisk fra tropiske strøk. De fleste fyller imidlertid akvariet med ferskvann og velger seg ut forskjellige typer fisk som passer sammen.

Når en kjøper fisker i en akvarieforretning, må en passe på at en bare får fisker som er friske. Slipper en syke fisker opp i akvariet, kan en risikere å miste de fiskene en allerede har der.

En kan naturligvis også gå til nærmeste vassdrag og fange fisk til akvariet. De fleste ferskvannsfiskene her i landet egner seg imidlertid ikke som akvariefisk. Men det er ikke noe i veien for at en tar hjem noen fisker og studerer dem nærmere. For folk som bor på sørligere breddegrader, stiller saken seg derimot annerledes. I Mellom-Amerika kan en for eksempel i elvene finne en vakker sverddrager. Hannens halefinne er nedentil forlenget til et «sverd», som er enten sjøgrønt, himmelblått eller kanarigult med svarte kanter. Denne fisken svømmer tilsynelatende like lett bakover som forover. Har du noen gang forsøkt å finne ut hvor mange slags fisk det er i et lite tjern eller en bekk på hjemstedet ditt?

Stell av akvariet

Hvis en har skaffet seg et akvarium, må en også bruke en del tid på å holde det i orden. I motsetning til det mange tror, er det imidlertid ikke nødvendig å skifte ut vannet og gjøre beholderen ren innvendig hver eneste uke, nei, ikke engang hver måned.

Enkelte akvarieeiere har latt det gå år mellom hver gang de har storrengjøring i akvariet. Ved hjelp av en hevert fjerner de hver uke noe vann fra bunnen av akvariet, hvor det samler seg slam, og erstatter det med rent vann. En kan også bruke et mekanisk filter for å holde vannet rent. I tillegg til å holde akvariet rent må en sørge for at fiskene får det de trenger for å trives.

Oksygen og lys

Hvis fiskene skal kunne trives, må de ha tilstrekkelig med oksygen. De absorberer oksygen fra vannet ved å la det passere gjellene. Oksygenmengden i vannet avhenger av temperaturen (kaldt vann inneholder mer oksygen enn varmt vann) og av vannoverflatens størrelse. Vannet opptar nemlig oksygen fra luften. Noen benytter en elektrisk pumpe for å føre luft inn i akvariet gjennom et rør. Vannet opptar riktignok noe oksygen fra luftboblene, men hensikten med luftstrømmen er i første rekke å få vannet til å sirkulere, slik at det kan oppta oksygen fra luften.

Ettersom vannoverflatens størrelse er avgjørende for vannets oksygeninnhold, bør en glassbolle som smalner oppover, ikke fylles helt. Den bør ikke være mer enn vel halvfull, slik at vannoverflaten blir tilstrekkelig stor.

På grunn av fiskens oksygenbehov er det vannoverflatens størrelse som avgjør hvor mange fisker du kan ha i akvariet. Fiskenes størrelse er naturligvis også en avgjørende faktor. Ifølge én autoritet bør det være minst 20 kvadratcentimeter fri vannoverflate for hver fisk på størrelse med en fullvoksen guppy (cirka fire centimeter lang). Dette betyr at i en beholder med en fri vannoverflate på 24 ganger 50 centimeter (1200 kvadratcentimeter) bør det ikke være mer enn 60 fullvoksne guppyer.

Det er en fordel å ha en del vannplanter i et akvarium. Friske planter avgir oksygen og opptar karbondioksyd om dagen. Fisken opptar derimot oksygen og avgir karbondioksyd. Planter som er friske og vokser, er derfor ikke bare til pynt i akvariet, men produserer også oksygen.

Du oppdager det snart hvis det ikke er nok oksygen i vannet, for fisken begynner da å ånde hurtigere eller å komme opp til overflaten for å få mer oksygen.

Tilstrekkelig belysning er nødvendig for at plantene skal trives og bidra til at fisken trives. Hvis belysningen er for dårlig, kommer plantene til å dø ut, og akvariet vil bli fullt av mikroorganismer, noe som kan føre til at fisken blir syk. For mye lys fører på den annen side til en altfor stor algeproduksjon. Vannet blir grønt og temperaturen for høy. Akvariet bør i alt få fra åtte til ti timers lys (naturlig eller kunstig) pr. døgn, slik fisken får i sine naturlige omgivelser.

Temperatur og fôring

Det er imidlertid ikke nok bare å tenke på oksygentilførsel og belysning (hvis det er planter i akvariet); vannet må også ha den rette temperatur, og fisken skal fôres. Hvis det ikke er den rette balanse mellom alle disse tingene, kommer du til å få problemer med din undervannsverden. Ordet «tropisk» antyder jo at vannet er ganske varmt, og de fleste tropiske fiskearter trives også best med temperaturer mellom 22 og 26 grader. Ved lavere temperaturer kan fiskens motstandskraft mot sykdommer bli svekket. Hvis vannet blir for varmt, kan det bli for oksygenfattig.

Det er svært viktig å unngå plutselige temperaturforandringer. Slike forandringer virker ofte som et sjokk på fisken og svekker dens motstandskraft mot sykdommer. Det medfører en viss risiko å fylle på nytt vann eller sette inn ny fisk nettopp på grunn av muligheten for en plutselig temperaturforandring. Forviss deg om at det vannet du fyller på akvariet, har samme temperatur som vannet i akvariet. Du gjør nykomlinger en tjeneste hvis du lar dem tilpasse seg sine nye omgivelser gradvis i stedet for å slippe dem rett opp i akvariet. La den beholderen du har tatt dem hjem i, flyte i akvariet til temperaturforskjellen er utjevnet. Dette tar vanligvis et kvarters tid.

Fisken må naturligvis fôres regelmessig, og kosten bør varieres. Du kan kjøpe ferdig fiskemat, tørket eller frossen, eller du kan servere et herlig måltid bestående av mygglarver, mark, mygg eller fluer, for bare å nevne noen få ting. Du kan også la dem få enkelte ting fra ditt eget spisebord, for eksempel litt finmalt oksehjerte, finhakket, rå spinat eller salat eller små fiskebiter. Det avhenger i høy grad av fôringen om du skal ha fisk som er i god form, lever lenge og har fine farger. De forskjellige fiskearter har naturligvis ulike kostvaner, og dette må du ta i betraktning.

Riktig fôring vil ikke bare si å gi riktig fôr, men også å fôre på den riktige måten. En fisk krever mer mat i varmt vann, ettersom den ånder, fordøyer maten, utskiller avfallsstoffer og vokser fortere i varmt vann enn i kaldt vann. Fisk som er i god form, virker alltid sulten og vil ofte reagere på ditt nærvær ved å svømme ivrig fram mot ruten liksom for å tigge. Pass imidlertid på at du ikke overfôrer fisken.

Det er en god regel bare å gi fisken så mye fôr om gangen at den konsumerer alt sammen i løpet av tre til fem minutter. Alt fôr som ikke blir spist opp, ligger bare og råtner. Overfôring fører til økt bakterievirksomhet, og resultatet blir at fisken sykner og dør. Ettersom fisk i sitt naturlige miljø småpiser hele dagen, er det vanligvis best å fôre ofte, men bare litt om gangen. Men hvis det er mest praktisk å fôre bare én gang om dagen, er det best å gjøre det om morgenen.

Sykdommer hos fisk skyldes stort sett det samme som sykdommer hos alle andre levende skapninger, nemlig overbefolkning, avkjøling eller temperatursvingninger, dårlig kost, overernæring, utilstrekkelig belysning og råtnende organisk materiale i omgivelsene. Hver av disse faktorer kan bryte ned fiskens naturlige immunitet.

Oppdrett av tropisk fisk

Det er vanlig å inndele tropisk fisk i to grupper, nemlig «levendefødende arter» og «rognfisk». Av disse to gruppene er det de levendefødende som vanligvis er de letteste å formere. Det kommer av at deres yngel blir født fullt utviklet og vanligvis er større enn rognfiskenes yngel. De nyfødte ungene svømmer godt og kan spise samme slags mat som foreldrene, men maten må være mer finhakket.

Hos de levendefødende artene er det lett å skille hannen fra hunnen, for hannens gattfinne er omdannet til et forplantningsorgan som den bruker når den svømmer ved siden av hunnen og befruktningen finner sted. Det er lett å se om hunnen er drektig, dels på størrelsen og dels på en mørk flekk som den får foran gattet. Mange menneskelige foreldre har oppdaget at de på en naturlig måte kan fortelle sine barn hvordan et menneske blir til, ved å vise dem hvordan levendefødende fisk formerer seg.

Både den levendefødende hunnen og andre fisker har en tendens til å spise opp yngelen. Du må derfor sørge for at de nyfødte ungene blir beskyttet. Det beste er å skille moren fra alle fisker med kannibalistiske tendenser før hun føder ungene. Du kan så enten sørge for at ungene har gjemmesteder, for eksempel tett vegetasjon, eller på annen måte isolere dem fra moren.

De fleste tropiske fiskearter formerer seg ved å legge egg, og de har mange forskjellige måter å gjøre dette på. Noen sprer rognen ut over sand eller grus. Andre fester den til planter eller steiner. Noen typer rognfisk bygger reir og beskytter siden yngelen mot rovfisk. Mange arter stiller spesielle krav til omgivelsene i forbindelse med lek og egglegging, i noen tilfelle også til maten. I slike tilfelle trenger en altså mer omfattende kunnskaper for å lykkes som oppdretter.

Labyrintfiskene er en interessant gruppe blant de tropiske rognfiskene. Hannen lager luftbobler som den omgir med et tynt spyttlag, og disse boblene danner et reir for eggene. Det er virkelig fascinerende å være vitne til det som skjer. En kan for eksempel la to siamesiske kampfisker, en hann og hunn, bli kjent med hverandre gjennom en glassvegg når det er tydelig at hunnen er tung av egg. Hannen forsøker desperat å komme bort til hunnen og begynner å utføre en grasiøs og vakker dans; den svinger med sine slørlignende finner, som kan ha lyserøde, purpurrøde eller blå fargetoner. Så lager den en skumball, som flyter på vannoverflaten. Dette er reiret, som er omkring fire centimeter i diameter. Nå fjernes glassveggen.

Hannen svømmer nå rundt hunnen i en vill dans, hvoretter hun lar ham slynge seg omkring henne. Hun gyter så eggene, som han straks befrukter. Eggene synker mot bunnen, men hannen fanger dem hurtig opp med munnen og spytter dem opp i reiret. Når han har forvisset seg om at de er trygt forvart der, vender han tilbake til hunnen og fortsetter å trykke seg mot henne inntil hun har gitt ifra seg alle eggene, ofte flere hundre. Yngelen klekkes etter omkring 40 timer. Den er svært liten og må derfor i begynnelsen livnære seg på mikroorganismer.

Det er mange familier som har både utbytte og glede av å ha et akvarium, enten det er stort og inneholder mange fisker eller bare er en bolle med én fisk i. Hver eneste fisk gjenspeiler Skaperens uuttømmelige skaperevne og vitner om skaperverkets mangfoldighet. Et akvarium gir en liten forsmak på hva framtiden i Guds nye ordning vil bringe. Da vil det bli anledning til å utforske mer grundig «alt som ferdes på havenes stier». — Sl. 8: 9.

Hva kan et akvarium gi deg? Mange synes det gir både avkobling og glede og anledning til å gjøre mange interessante iakttagelser.