Morsmelk eller kunstig ernæring — hva er best for spebarnet?

I MANGE land stiller vordende mødre seg følgende spørsmål: Hva slags ernæring skal jeg gi barnet mitt — skal jeg amme det, eller skal jeg gi det flaske?

For noen generasjoner siden oppsto dette spørsmålet sjelden eller aldri. Nesten alle mødre ammet sine barn. Det fantes ikke noe virkelige sikkert alternativ. Hvis en mor av en eller annen grunn ikke kunne amme sitt barn, fant hun en annen kvinne, en amme, som kunne gjøre det. Noen steder i verden gjør en fortsatt bruk av ammer.

Den moderne utviklingen i spebarnsernæringen

I industrialiserte land har det imidlertid funnet sted en stor forandring når det gjelder spebarnsernæringen. Den mest populære metoden er blitt å gi spebarn flaskeernæring.

Ved århundreskiftet ammet nesten alle unge mødre i USA sine barn. I 1946 var det imidlertid bare 38 prosent som gjorde det. I 1956 hadde tallet sunket til 21 prosent. Og i 1966, det siste år det finnes pålitelige statistikker for, hadde antallet av ammende mødre sunket til 18 prosent! Noen steder finnes det nå nesten ingen mødre som ammer barna.

Ifølge tidsskriftet Saturday Review of the Sciences for mai 1973 har det også i «verdens fattige land» vært «en drastisk nedgang i antallet av mødre som ammer sine barn, i de senere år». I et av disse landene er det blitt anslått at en ville trenge melk fra 32 000 kuer hvis en skulle erstatte mengden av den melk som mødrene ikke lenger gir sine barn ved å amme dem.

Denne revolusjon når det gjelder spebarnsernæringen, har inntruffet i den senere tid, og mange husker hvordan det var tidligere. I tidsskriftet Psychology Today for juni 1968 sies det: «For bare 25 år siden var det vanlig på landsbygden i staten Mississippi at mødre ammet sine barn i kirken. For 80 år siden var det i staten Indiana helt naturlig at kvinner fra overklassen tok med seg sine spebarn på visitter om ettermiddagen og ammet dem når tiden var inne til det.»

Men i dag er det mange som vokser opp uten noen gang å ha sett en mor amme sitt barn. Og hvis en førstegangsfødende ønsker å amme barnet, er hun ofte i villrede med hvordan hun skal bære seg at.

Hvorfor denne forandringen?

Årsaken til denne forandringen er hovedsakelig den innstilling som gjør seg gjeldende på mange sykehus i dag. Dr. Jean Mayer, som er professor i ernæringsvitenskap ved Harvard universitet, opplyser: «På sykehus hvor det hovedsakelig finnes mannlige leger, frarådes diegivning offisielt. Hvis ikke en vordende ung mor tydelig har sagt fra at hun ønsker å amme sitt barn, får hun, før hun ennå har våknet etter narkosen, en innsprøytning med østrogen, for at ikke melkesekresjonen skal komme i gang.»

Det at en innen legestanden foretrekker kunstig ernæring, skyldes hovedsakelig at det på den måten blir lettere å pleie mor og barn. «Noen fødselsleger anbefaler ivrig flaskeernæring, fordi mødre som ammer, opptar for mye av deres tid med etterfølgende konsultasjoner,» sier bladet Newsweek for 12. januar 1970. Noe annet som også har bidratt til at en anbefaler kunstig ernæring, er at den fabrikkframstilte spebarnsernæringen er blitt stadig bedre. Det har lykkes å framstille velsmakende og lettfordøyelige blandinger av melk, vann og forskjellige sukkerarter, som en hevder er en god erstatning for morsmelk.

Ettersom det å gi barn flaske er «moderne» og anses for å være «vitenskapelig», betrakter mange mødre det øyensynlig som et statussymbol og finner det gammeldags å amme. Dr. David E. Smith, som er leder for en klinikk i San Francisco, sier: «Det er nesten umulig å overtale en farget eller meksikansk-amerikansk mor til å amme barnet sitt, ettersom hun betrakter det som noe en gjør i de lavere samfunnslag — noe hennes fattige slektninger gjør.»

Det er sant at kunstig ernæring harmonerer bedre med levesettet i en storby. En mor som ammer, må være hjemme nesten døgnet rundt for å gi barnet mat. Et barn som får flaskeernæring, kan mates av en annen, mens moren arbeider utenfor hjemmet eller går ut om kvelden sammen med sine venner.

Er kunstig ernæring bedre?

Ettersom det i dag er så populært å gi spebarn kunstig ernæring, skulle en tro at den er bedre eller i det minste like god som morsmelk. Men er den det? Hvilken ernæring er best for spebarnet?

I boken Mennesket — naturens mesterverk sies det: «Morsmelk er et nærmest fullkomment næringsmiddel for alle nyfødte i den første tiden. . . . den [er] nøyaktig tilpasset den nyfødtes behov.» — Bind II, sidene 195, 197.

I en anerkjent medisinsk årbok, Current Therapy 1970, sies det: «Av flere grunner er det blitt fastslått at morsmelk er den beste ernæring en kan gi spebarn i deres første levemåneder. Legene burde oppmuntre mødrene til å amme sine barn.» The Encyclopædia Britannica er enig i dette og sier: «Den ideelle spebarnskost er morsmelk. Den inneholder alle næringsstoffer i den mengde og sammensetning som er nødvendig for at barnet skal vokse og utvikle seg.»

Morsmelk er spesielt tilpasset spebarn. Dr. I. Newton Kugelmass skrev følgende i Current Therapy 1967: «Morsmelk er ideell ernæring for spebarn, og kumelk er ideell for kalver. Det finnes ingen erstatning for morsmelk.» En anerkjent lege og tidligere professor ved Mayo-klinikken, dr. Walter Alvarez, sier: «Kumelk er ikke tilpasset et spebarns fordøyelseskanal og må derfor fortynnes og tilsettes visse næringsstoffer.»

Ja, morsmelk er den beste ernæring for spebarn, og få, om i det hele tatt noen, leger er av en annen oppfatning. Men er morsmelk virkelig så mye bedre enn kunstig ernæring at mødre bør oppmuntres til å amme sine barn?

Forskjellige oppfatninger

Det finnes leger som tydeligvis har en annen oppfatning. De mener at den kunstige ernæring er blitt så mye bedre i løpet av de siste 30 årene at den er like bra for spebarnet som morsmelk. Barnelegen William E. Homan hevder at hvis en følger bruksanvisningen, er «flaskebarn hverken friskere eller sykere, fysisk og følelsesmessig, enn en tilsvarende gruppe brystbarn». Er dette sant?

På dette punkt er oppfatningene høyst forskjellige. Dr. David Reuben hevder: «Det er vanskelig å se noen forskjell rent fysisk på en 21 år gammel fotballspiller som ble ernært med kumelk, og en som ble ammet av sin mor.» Men hvordan forholder det seg med barnets helse før det når voksen alder?

Det kan være en helt annen sak. Tidsskriftet Medical Tribune for 16. august 1972 gjør oppmerksom på følgende: «En har gjentatte ganger iakttatt at dødeligheten blant brystbarn er betydelig lavere enn dødeligheten blant barn som har fått kunstig ernæring.» Det er derfor verdt å legge merke til at dr. Paul Gyorgy, en ledende autoritet på spebarnsernæringens område, nylig kalte den utbredte tendensen til å gi spebarn kunstig ernæring for «kriminell».

Dr. John S. Miller, som er overlege på kvinneklinikken ved det franske sykehus i San Francisco, ga nylig uttrykk for en lignende oppfatning da han sa: «Jeg vet ikke om amming igjen vil bli den foretrukne måte å gi spebarn mat på i De forente stater. Men jeg vet at vi begynner å forstå hvilken skremmende høy pris vi betaler fordi vi lar meieriet og barnematfabrikantene bestemme hva vi skal gjøre i denne henseende.»

Hva er det denne fødselslegen mener? Hvilke mulige farer utsettes et flaskebarn for, farer som kan unngås ved amming?

Morsmelken har den rette sammensetning

Som allerede nevnt er morsmelk spesielt tilpasset spebarn; det kan en ikke si om kumelk. De proteiner som kumelken inneholder, er for eksempel forskjellige fra de proteiner som morsmelken inneholder. Spebarnet fordøyer med letthet morsmelk og nyttiggjør seg den nesten fullstendig. Proteinet i kumelken danner derimot store, faste klumper som er vanskelige å fordøye. Kumelken blir derfor fortynnet i et forsøk på å gjøre den så lik morsmelken som mulig.

Morsmelk inneholder heller ikke samme slags fettsyrer som kumelk. Og noen leger mener at de fettsyrer som finnes i kumelk, ikke er så bra for spebarn, ettersom de kan ha en ugunstig innvirkning på kolesterolinnholdet i blodet. En mener at dette kolesterolinnholdet senere i livet kan bidra til åreforkalkning — en av de viktigste årsaker til hjerneblødning og hjertesykdommer.

Morsmelk har også et mye mindre mineralinnhold enn kumelk. Kumelk inneholder for eksempel fire-fem ganger så mye natrium som morsmelk. Dr. Jean Mayer, som er knyttet til Harvard universitet, sier at dette er «et faktum som noen vitenskapsmenn anser for å være meget betydningsfullt. Forhøyet blodtrykk hos forsøksdyr er blitt satt i forbindelse med sterkt saltholdig mat under oppveksten». Dr. Mayer tilføyer: «Hvis det samme er tilfelle med mennesker, er det mulig at en høy konsentrasjon av natrium i melk (og i annen spebarnskost) kan være en medvirkende faktor til forhøyet blodtrykk, som nå berører 20 millioner amerikanere.»

Etter hvert som forskningen pågår, blir det mer og mer tydelig at morsmelk har akkurat den rette sammensetning for spebarn. Det er åpenbart at den har fått denne sammensetningen av en allvis Skaper. Det blir også etter hvert tydeligere at kunstig ernæring kan være skadelig.

Morsmelken en beskyttelse

En har lagt merke til at morsmelk virkelig beskytter barnet mot infeksjonssykdommer. Statistikken ser ut til å bekrefte dette. Dr. Marvis Gunther skriver i sin bok Infant Feeding: «Nesten alle undersøkelser som er blitt foretatt for å sammenligne forbindelsen mellom infeksjonssykdommer og ernæringsmåten, har vist at flaskebarn er mer mottagelige for sykdommer enn brystbarn.»

I forbindelse med dette kom en på en konferanse i Det hvite hus angående fødemidler, ernæring og helse til den konklusjon at morsmelk «beskytter mot infeksjonssykdommer», særlig mot tarmsykdommer og sykdommer i luftveiene. Råmelk eller kolostrum, den gulaktige væsken som utskilles de første dagene etter fødselen, er særlig viktig for spebarnet når det gjelder å beskytte det mot sykdommer.

Undersøkelser har også vist at brystbarn ikke har så lett for å få allergi som flaskebarn. Dr. E. Robbins Kimball, som er barnelege i Evanston i Illinois, baserer sine konklusjoner på en undersøkelse av 1377 spebarn og sier: «Det ser ut til at når en begynner å gi et spebarn kunstig ernæring, vil det lettere få allergiske sykdommer . . . både da og senere.» Den tidligere omtalte dr. Walter Alvarez sier: «Hver gang jeg hører en voksen si at han ikke kan smake melk uten å få neslefeber eller alvorlige fordøyelsesvanskeligheter, stiller jeg spørsmål og blir vanligvis klar over at hans mor ikke ville amme ham, men i stedet ga ham kunstig ernæring helt fra begynnelsen av.»

En særlig tragisk omstendighet er at det hvert år er et betydelig antall spebarn som dør plutselig og uventet. I De forente stater dreier det seg om mellom 10 000 og 20 000 spebarn.a Årsaken til denne såkalte «vuggedød» er ukjent. Men ifølge dr. Marvis Gunther er «risikoen større for flaskebarn». Det er blitt antydet at en virusinfeksjon eller en sterk allergisk reaksjon overfor kumelk kan være årsaken. Dette er noe vordende foreldre bør ta i betraktning når de bestemmer seg for hva slags ernæring deres barn skal få.

Fordeler for moren

Er amming også en fordel for moren? Ja, det er det på flere måter.

Det er tydeligvis en beskyttelse mot brystkreft. I forbindelse med en kreftundersøkelse blant bantufolkene i Sør-Afrika skriver dr. Charles Marks: «Det forekommer langt færre tilfelle av brystkreft blant bantufolkene i Sør-Afrika enn blant européerne i Afrika, og dette har kanskje sammenheng med en særlig lang diegivningsperiode, idet en bantumor ammer barnet sitt i to år eller enda lenger.»

Det er også verdt å legge merke til det som blir sagt i publikasjonen 101 Questions About Cancer, som er utgitt av den amerikanske kreftforening: «Brystkreft er mindre utbredt blant mødre som ammer.»

En annen fordel ved amming er at den kan redusere blødningen hos moren etter forløsningen. Når barnet blir ammet straks etter fødselen, stimulerer sugingen sammentrekningen av livmoren. Dette er et faktum som foreldre som har respekt for Guds lov angående blodet, bør være oppmerksom på, særlig i betraktning av at noen leger er tilbøyelige til å gi blodoverføring hvis moren mister mye blod.

En annen fordel ved amming er at den ofte fører til at eggløsningen og menstruasjonen utsettes omkring sju til 15 måneder. På den måten kommer ikke det neste barn for snart, og moren kan ta seg av det ene barnet før det neste blir unnfanget.

Amming har enda en mulig fordel. Under ammingen produserer morens hypofyse hormonet prolaktin, som, etter hva forsøk med dyr har vist, kan bevirke at moren får enda sterkere morsfølelse overfor barnet.

Den beste metoden

Det er tydelig at den måten som menneskets Skaper har bestemt at mødre skal ernære sine barn på, er den beste måten. Brystbarn er de best ernærte barn, og amming er også til gagn for moren.

Det skal imidlertid innrømmes at bedre melkeblandinger har vært til stor nytte. Når mødre har dødd, eller når de på grunn av sykdom eller av andre grunner ikke har vært i stand til eller har hatt vanskelig for å amme, har en kunnet gi barnet kunstig ernæring. Men ellers er ikke denne metoden den beste. I Sveits gir en for å motvirke tendensen til å gi barn kunstig ernæring økonomisk støtte til mødre som ammer barna i minst ti uker etter fødselen.

Hvilket valg foreldre skal treffe i dette spørsmålet, er en personlig sak. Men de opplysningene som er gitt her, kan kanskje hjelpe dem til å treffe et fornuftig valg.

[Fotnote]