Hva barna blir stilt overfor på skolen
I TIDLIGERE tider spilte skolen en viktig rolle i et barns moralske utvikling. Men skolen var den gang noe mer enn en undervisningsanstalt hvor elevene tilegnet seg opplysninger.
Den gamle amerikanske filosofen Jonathan Edwards sa at på hans tid (i det 18. århundre) betydde undervisning «opplæring med tanke på de forskjellige plikter i livet, opplæring i de naturlige morallover og opplæring i samsvar med regelen om det store forbilde i livet». Den gangen ble moralsk oppdragelse ansett for å være av større betydning enn det å ta til seg kunnskap.
Slik er det ikke lenger. Det er få som nå begynner på skolen for å få moralsk oppdragelse. Atmosfæren på skolene i vår tid er helt annerledes enn den var før i tiden. Forholdene på skolene i De forente stater, som denne artikkelen spesielt handler om, er særlig foruroligende, men også i andre land har det skjedd en merkbar forandring. Hvordan berører dette barna? Hva blir de stilt overfor på skolen?
En likegyldig holdning til skolearbeidet
Ett av de problemer som gjør seg gjeldende på skolen i vår tid, er elevenes likegyldige holdning til skolearbeidet. Knute Larson sier i sin bok School Discipline in an Age of Rebellion at det største problemet lærerne nå blir stilt overfor, kanskje er «problemet med barn som ganske enkelt har ’koblet ut’». Lærerinnen Bel Kaufman spurte: «Hva gjør en med sløvhet? . . . Disse pikene er så sløve som det går an å bli. Jeg spør dem hva de vil gjøre. Jeg foreslår forskjellige ting som de kan velge mellom. De vil helst bare sitte der til timen er over.» Hun beskrev situasjonen i vår tids skoler som «illevarslende» og «skremmende».
Hvorfor er det så mange elever i vår tid som inntar en likegyldig holdning til sitt skolearbeid? Én av grunnene er at enkelte barn ser rent materialistisk på den undervisning de får. De konsentrerer seg bare om de emner som, de mener de materielt sett vil ha gagn av å studere. Knute Larson sier: «Når det gjelder andre fag enn dem som har direkte tilknytning til et bestemt yrke, betrakter mange high school-elever den tid det akademiske pensum krever, som fullstendig bortkastet.»
Andre unge vil ikke lære noe som helst. De har den innstilling at ’samfunnet er forpliktet til å underholde dem’, og de ser ingen grunn til at de skulle tilegne seg fagkunnskaper som setter dem i stand til å forsørge seg selv senere i livet. Slike ungdommer går på skolen bare fordi de er nødt til det, eller for å gjøre ugagn.
Én av de sørgelige følgene av en likegyldig innstilling til skolearbeidet er at mange barn ikke lærer å lese godt. I en artikkel i Dallas-avisen Morning News for 24. juni 1973 sto det: «Ved eksamenshøytidelighetene i byen nylig gikk ifølge en offisiell statistikk mellom 500 og 1000 av Dallas’ 9000 uteksaminerte high school-elever over plattformen for å motta diplomer som de ikke kunne lese.»
Det at en elev leser dårlig, behøver naturligvis ikke helt og holdent å være elevens feil. Enkelte av de metoder som er blitt brukt ved undervisning i lesning, har vist seg å være sørgelig lite effektive og er blitt kritisert av pedagoger. En elev i San Francisco anla nylig sak mot byen og staten og forlangte en erstatning på en million dollar fordi han var blitt uteksaminert fra high school uten å kunne lese skikkelig.
Hvor godt leser ditt barn? Hvordan blir det berørt av atmosfæren på skolen? Har du nylig besøkt skolen og snakket med lærerne? Og, noe som er enda viktigere, har du snakket med gutten eller piken din og hørt hvordan han eller hun har det på skolen? Barn har gagn av at deres foreldre interesserer seg for hva de gjør.
Elevenes innstilling til myndighet
Inntil ganske nylig gjorde skolene i USA mye for å skape respekt for myndighet hos unge mennesker. Men nå er det ikke mange barn som har en slik respekt. En lærer i De forente stater sa:
«Da vi gikk inn i 70-årene, begynte et farlig ungdomsopprør å bre seg fra universitetene til ungdomsskolene.»
En tidligere rektor ved Peoria high school i Illinois trakk følgende sammenligning mellom sine egne skoledager og det som foregår på skolen i vår tid:
«Jeg vet at det ble gjort en del ugagn da jeg gikk på skolen også, men ikke i organisert form, i et forsøk på å frata læreren myndigheten og fjerne eller undergrave respekten for ham, slik som det ser ut til at det forholder seg nå. . . . Det er blitt en betraktelig dårligere innstilling blant mange av elevene. . . . Det ser ut til at det ikke lenger finnes disiplin og normer. . . . [Før var det slik] at hvis jeg kom inn i et klasseværelse og det var mye bråk der, ble det rolig i løpet av noen sekunder. Jeg var et symbol på myndighet. Men slik er det ikke lenger . . . de har ingen respekt for myndighet.»
Dette skyldes ikke at lærerne unnlater å innprente elevene respekt for myndighet. Men hvordan skal et barn kunne få det læreren sier, til å harmonere med det han ser at de voksne gjør? Når en ungdom ser at kanskje hans egen lærer, politiet, brannmennene eller andre arbeidere går til ulovlig streik for å oppnå høyere lønn, vil han da ikke trekke den slutning at det å ha en opprørsk innstilling er det eneste som hjelper en til å komme seg fram i verden?
Mangel på respekt for myndighet gjør seg gjeldende allerede i grunnskolen. Én lærer, som på grunn av dette gikk av før tiden, sa: «Det språk noen av [de mindre barna] fører, er én ting. Det er i enkelte tilfelle nesten helt utrolig.» En high school-lærer som også gikk av før tiden, sa: «De syter og klager forferdelig over slike ting som reglene for klesdrakt, og de går rundt i korridorene og ser ut som dyr, . . . barføtt og all ting, . . . Det er rett og slett deprimerende.»
En opprørsk innstilling til myndighet sprer seg også utenfor klasseværelset. Unge mennesker ser ofte ned på den myndighet som blir utøvd av politiet og regjeringen. En high school-gutt i New York sa: «De unge synes at politiet er overflødig. Hvis et par ungdomsgjenger setter i gang en slåsskamp, mener de at politiet ikke har noe med å forsøke å stanse den.» Og angående deres innstilling til myndighetene sa han: «Mange unge mener at de bør få være sine egne herrer.»
Vold og vandalisme
Unge mennesker er blitt utsatt for dårlig innflytelse i langt større utstrekning i vår generasjon enn noen gang tidligere. Hver eneste dag forteller nyhetsmeldingene om kriger og om nasjoner som oppnår det de ønsker, ved å gjøre bruk av aggresjon og andre fordektige midler. Amerikanske barn bruker tusenvis av timer til å se fjernsynsprogrammer som forherliger vold, forbrytelser og sadisme. Virkningene av denne innflytelse kan ses i deres oppførsel på skolen.
Bladet The Register, som kommer ut i Orange i California, sa: «I dag forteller avisene om vandalisme, væpnet ran, overfall og voldtekt, ikke i underverdenen, men på våre skoler, blant våre barn.»
Avisene forteller om skyting og knivstikking i klasseværelsene og i skolegårdene, om voldtekt og til og med om hevnangrep på lærerne. New York bystyres komité for helse og undervisning meldte om 5700 større forbrytelser i løpet av 1971, deriblant narkotikamisbruk, voldtekt og angrep på lærere og elever. Den spesielle rapporten, med tittelen «Vandalisme og vold», sier: «Å undervise på skolen er dobbelt så farlig som å arbeide i et stålverk . . . [Det er et] stadig behov for å tukte aggressive elever, noe som ved enkelte skoler kan ta 50—75 prosent av lærerens tid.»
På mange skoler er garderobene blitt rene våpenarsenaler. En skolegutt i New York sier om sine klassekamerater: «Praktisk talt alle på skolen går med pistoler eller kniver.» En rektor ved en high school sier:
«Nå finner vi ikke lenger vannpistoler og ballongtyggegummi i garderobeskapene, men gress [marihuana], ishakker og pistoler. Vi har i løpet av kort tid utviklet et miljø som er preget av frykt, for den elev som ønsker å komme til skolen for å lære . . . De få terroriserer de mange.»
Voldsmentaliteten er ikke begrenset til de høyere skoler. Også de helt unge blir stilt overfor denne mentaliteten.
Skolebarna blir regelmessig konfrontert med ødeleggende vandalisme. Rapporten Vandalism and Violence sier: «I de senere år har vandalisme og vold på skolene, som en gang ble forbundet med noen få ’dårlige gutter’ og med ’psykotiske elever’, antatt slike dimensjoner at det er blitt et nasjonalt problem.»
Enkelte steder blir elevene utsatt for press i den hensikt å få dem til å slutte seg til forskjellige gjenger. En high school-elev sa: «Hvis noen ser sterk ut, vil en gjeng forsøke å ’legge beslag på’ ham. Først vil de be ham om å slutte seg til gjengen. Deretter vil de forlange at han gjør det. Enten han går med på å slutte seg til dem eller ikke, vil de jule ham opp.» Frykt, sammen med et ønske om å bli godtatt av de andre elevene, får mange til å gjøre det andre forlanger av dem.
Narkotika og kjønnslig umoral
Noe annet som barna ofte blir stilt overfor på skolen, er narkotikamisbruk. I 1972 viste en melding fra regjeringen i Sydney i Australia at «bortimot 50 000 skolebarn i New South Wales muligens eksperimenterte med hard narkotika». Rapporten pekte på at 85 prosent av dem som ble uteksaminert fra den høyere skolen i New South Wales, var blitt tilbudt marihuana eller andre «svake» stoffer mens de gikk på skolen. En narkotikaekspert som fortalte at hun hadde arbeidet i over tre år ved skolene i New York, sa: «Skolene er stort sett som et salgssted for narkotika. Det er ’big business’ der.» Hun hevdet at ved enkelte skoler brukte 90 prosent av elevene en eller annen form for narkotika. Til og med enkelte lærere er blitt arrestert for å fungere som «langere» og forsyne elevene med narkotika.
Enkelte skoler har truffet tiltak for å bekjempe narkotikamisbruket blant elevene. Men narkotikaproblemet blant de unge er så utbredt at alle barn sannsynligvis vil bli stilt overfor det på en eller annen måte. Er de forberedt på å motstå fristelsen til å eksperimentere med narkotika?
Moralen blant vår tids unge utgjør et annet problem som barna kan bli stilt overfor på skolen. Mange lærere og elever har antatt den såkalte nye moral. Det er alminnelig i vår tid at ugifte tenåringer har kjønnslige forbindelser. De betrakter det ganske enkelt som noe de må ha for å «følge med tiden».
Unødig inngående drøftelser av seksuelle spørsmål i klassen fører ofte til at de unges sinn blir vendt i en gal retning. Slike drøftelser er ofte basert på lærerens personlige syn. Enkelte lærere godkjenner og til og med anbefaler seksuelle forbindelser mellom ugifte personer, homoseksuelle handlinger, masturbasjon og andre perverse seksuelle handlinger. En åtte år gammel pike kom hjem fra skolen etter en slik drøftelse og spurte moren sin: «Når kan jeg begynne å gjøre dette?»
Enkelte lærere synes naturligvis at den utbredte umoral i vår tid er noe som er ytterst beklagelig. De unge blir heller ikke utsatt for det samme press på alle skoler. Og noen vil kanskje si at forholdene er helt annerledes her i landet. Men hvordan er det på den skolen hvor dine barn går? Vet du virkelig hva de blir stilt overfor på skolen? Som en far eller mor bør du vite det. Den beste måten du kan få vite det på, er å snakke med dem om det.
Skoleplanen
Barna kan også bli stilt overfor en rekke andre problemer på skolen. Selve skoleplanen kan by på problemer. Barn som tilhører en annen religion enn den de fleste av klassekameratene tilhører, kan for eksempel bli stilt overfor forskjellige skikker som ikke er i samsvar med det de har lært hjemme. De som er blitt oppdratt i samsvar med Bibelens prinsipper, kan bli stilt overfor problemer i forbindelse med høytider som de vet er av hedensk opprinnelse. Lærerne venter kanskje at hele klassen skal delta i forskjellige virksomheter som er knyttet til disse høytidene. Men enkelte barn kan kanskje ikke gjøre det med god samvittighet. Dette kan kanskje også føre til at andre elever erter dem eller bruker skjellsord mot dem.
Den utbredte utviklingslæren er et annet problem. I biologi- og historietimene blir det ofte framstilt som en kjensgjerning at det har funnet sted en utvikling. Hva slags karakterer en elev får på prøver i klassen, kan avhenge av hvorvidt han er enig i utviklingslæren. Dette kan skape vanskeligheter for dem som ikke godtar denne ubeviste teorien.
Enkelte steder innbefatter skoleundervisningen til og med slike ting som trolldom og andre okkulte handlinger. Bladet Prince George’s Sentinel, som kommer ut i Hyattsville i Maryland, fortalte følgende:
«Medlemmer av [Citizens for Community Schools] planlegger å protestere mot distribueringen av en rekke håndbøker og lærebøker som informerer elevene om de grunnleggende prinsipper for astrologi, kiromanti, spåing ved hjelp av terninger og middelalderske trylleformularer og sanger. . . . [De] planlegger imidlertid å argumentere med at deres barn i ungdomsskolen og high school allerede har lært ’spåing’ og ’trolldomskunster’ I engelsktimene, foruten at de har skrevet stil om sitt horoskop eller om dyrekretsens tegn. . . . Det ventes at elevene skal skrive stiler om ting som blir beskrevet i den boken som blir kalt ’Håndbok i spådomskunst’, hvor noen av kapitlene omhandler slike ting som grafologi, astrologi og forskjellige okkulte handlinger.»
Ja, barna blir i sannhet stilt overfor alvorlige problemer på skolen i vår tid. En utbredt likegyldig holdning til skolearbeid og mangel på respekt for myndighet kan ha en uheldig virkning på deres tenkemåte. Kriminalitet, vold og alminnelig mangel på respekt for andre mennesker blant vår tids unge kan ha en skadelig virkning også på dem. Skoleplanen kan også omfatte emner som vil ha en ugunstig virkning på dem. Er det noe en kan gjøre for å motvirke alt dette? Hvordan kan foreldre hjelpe sine barn gjennom de vanskeligheter de blir stilt overfor på skolen?