Hva kan vi gjøre med barna våre?

DETTE er et spørsmål millioner av foreldre stiller seg selv. De er bekymret på grunn av sine barns oppførsel. En statistikk som ble gjengitt i bladet McCall’s, viser at «52 prosent av USA’s tenåringer har seksuelle forbindelser før de gifter seg».

Enkelte mødre gir sine døtre befruktningshindrende midler for at de ikke skal bli gravide. Du mener kanskje at det ikke er en riktig framgangsmåte. Men hva er egentlig løsningen?

«Mange fedre og mødre viser ved sine ord og handlinger at de er nesten lammet av usikkerhet,» sa et medlem av redaksjonsstaben i New York Times.

Hvorfor slik usikkerhet?

Den veiledning mange verdslige autoriteter gir, må bære en stor del av skylden. Disse har i den senere tid sagt: «Barnet bør ikke gjøre noe før det danner seg den oppfatning — sin egen oppfatning — at det bør gjøres.» «En god plan for tukt har ikke rom for korporlig avstraffelse.» Gamle metoder for tukt er således blitt erstattet med nye.

Synet på moralen har også forandret seg. Bladet Parents’ Magazine for desember 1973 tok for eksempel opp spørsmålet om hvorvidt det er tilrådelig at de unge har kjønnslig omgang før de gifter seg. Det anbefalte foreldre å lese et brev som presten Deane William Ferm ved Mount Holyoke College hadde skrevet til sin datter. Presten ga sin datter dette rådet:

«Når du har gitt noen et løfte om ekteskap, kan du begynne å ha kjønnslig omgang. Det er ikke nødvendig å vente til vielsesseremonien er over. Det er naivt å mene at bryllupsnatten skal markere en radikal forandring i det fysiske forhold mellom to som elsker hverandre. . . .

Det som er verdifullt ved den såkalte ’nye moral’, er at du selv må avgjøre hva som er forsvarlig å gjøre. . . .

Du synes kanskje at det er helt i orden å ha kjønnslig omgang under forhold som ligger utenfor de grenser vi har foreslått. Hvis du bestemmer deg for det . . . vil ikke vi at du skal plages av skyldfølelse. . . . Føl deg ikke skamfull over at du har handlet i strid med det som samfunnet (ofte på en hyklersk måte) forlanger, eller med det din kirke og dine foreldre har foreslått.»

Hvilken virkning vil det så ha når et slikt råd fra en prest blir bifalt? Jo, mange foreldre følger rådet, og noen gjør det til og med lett for sine barn å drive utukt.

Det er lett å se de dårlige fruktene — kjønnssykdommer, frykt for å bli gravid, barn født utenfor ekteskap, ugifte mødre, hjertesorg, illegale aborter og dårlig samvittighet. Tallet på unge mennesker som begår selvmord, har steget voldsomt, og det er en jevn økning i antall følelsesmessige forstyrrelser.

Hvordan kan så foreldre gå fram for å løse problemer i forbindelse med barna?

Kilden til de beste råd

De må følge Bibelens veiledning. Bibelen inntar et fast standpunkt mot kjønnslig omgang utenfor ekteskapet. «[Avhold] eder fra hor,» sier den. «Utukt . . . må ikke engang nevnes iblant eder.» — 1 Tess. 4: 3; Ef. 5: 3.

Noen foreldre vil kanskje komme med innvendinger. De sier: ’Det er vanlig at de unge i dag har kjønnslig omgang uten å være gift.’ Men er det at det forholder seg slik, noen grunn til å unnskylde det? Hvis det var slik at de fleste mennesker stjal, bedro eller myrdet, skulle en da se gjennom fingrene med det også? Ingen fornuftige mennesker vil mene det. Foreldre må innta et fast standpunkt for å beskytte sine barn mot å handle galt.

Resonner med barna

Men det er ikke nok bare å si til barna: «Jeg vil ikke at dere skal drive utukt, for det er galt.» De må lære at det er deres Skaper, den allmektige Gud, som sier at det er galt å ha kjønnslig omgang uten å være gift. Men selv dette er ofte ikke tilfredsstillende. Barna må også bli hjulpet til å forstå hvorfor de bør avholde seg fra å gjøre det som Gud forbyr, og hvorfor det vil være til gagn for dem å adlyde hans lover.

Du kan for eksempel gjøre barnet oppmerksom på den mirakuløse forplantningsprosessen som gjør at én befruktet celle deler seg og formerer seg i samsvar med en bestemt plan og blir et menneskebarn, og så spørre: «Tror du ikke at han som har satt denne enestående prosessen i gang, vet best hvordan menneskene skal bruke sin gudgitte forplantningsevne?» (Sl. 139: 13—17) Eller du kan spørre: «Tror du at vår store Skaper ville lage en lov som fratok oss gleden ved livet? Skal vi ikke heller tro at vi vil bli lykkeligere når vi adlyder hans lover?»

Slike spørsmål kan få barnet til å begynne å tenke over Guds lover angående bruken av kjønnsorganene. Oppfordre barnet til å uttale seg om hva det mener. Bli ikke sint hvis dets synspunkter ikke er slik som du synes de skulle være. Hvis et barn er redd for å få kritikk eller skjenn hver gang det forteller foreldrene noe, kan det hende at det simpelthen lar være å si noe. Hvordan vil du da kunne vite hva barnet tenker, slik at du kan hjelpe det?

Vær derfor åpen og ærlig. Du har kanskje selv en gang hatt de samme synspunktene eller gjort de samme tingene. Noen ganger kan det være en fordel å innrømme det. Prøv å forstå at den generasjon barnet tilhører, har kommet langt bort fra Bibelens rettferdige prinsipper, og forsøk å vise barnet hvorfor det er uforstandig å følge en slik umoralsk handlemåte som dets generasjon gjør.

Du kan kanskje minne barnet om noen bestemte eksempler (og det er nok av triste eksempler) på at seksuell umoral har ført til at barn er blitt født utenfor ekteskap, til kjønnssykdommer og til andre vanskeligheter. Du kan også peke på de fordeler de som har fulgt Guds lov, har. På denne måten blir barnet hjulpet til å forstå at det Bibelen sier, er fornuftig og riktig. Og det får kanskje et ønske om å følge Bibelens lover.

Retningslinjer og tukt

Men det er ikke nok å snakke med barna. Barna trenger bestemte retningslinjer som hjelper dem til å oppfylle Bibelens krav. De trenger også å bli tuktet i kjærlighet når de ikke følger disse retningslinjene.

Stikk i strid med hva som er den vanlige oppfatning, setter barn vanligvis pris på at foreldrene pålegger dem visse restriksjoner. Det gir dem en følelse av trygghet å vite at det finnes visse grenser som det ventes av dem at de skal holde seg innenfor. Noen av dem beklager seg kanskje, men de lærer å respektere og elske foreldre som viser at de virkelig er interessert i deres ve og vel.

Foreldre som på den annen side gir barna frihet til å gjøre alt det de har lyst til, blir ofte skuffet og sjokkert. Med tiden vil kanskje barna vende seg mot dem, slik en ung pike gjorde. Etter at hun hadde tilstått at hun var gravid, sa hun sint til foreldrene: «Hvorfor stanset dere meg ikke? Dere visste hva som foregikk. Dere lot meg få være borte hos Jan når moren og faren hans ikke var hjemme. Dere brydde dere ikke om hva jeg gjorde.»

Foreldrene må altså vise at de bryr seg om barna, ved å tukte dem når de gjør noe galt. Det er som det inspirerte ordspråket sier: «Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.» — Ordspr. 22: 15.

Det kan bli nødvendig at tukten omfatter mer enn bare muntlig irettesettelse. Ofte er det slik som Bibelen sier: «Ved ord lar en trell seg ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.» (Ordspr. 29: 19) Guds Ord sier derfor til foreldre: «La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket.» — Ordspr. 23: 13, 14.

Barnets liv står på spill! Hvis barnet får lov til å fortsette å gjøre det som er galt, vil det bli ulykkelig, og til slutt vil det komme til å miste Guds gunst og dø. Bibelen sier derfor: «Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.» — Ordspr. 13: 24.

Ja, det er et uttrykk for ekte kjærlighet fra foreldrenes side at de gjør sitt ytterste for å irettesette sitt barn og til og med gir det ris når det er påkrevd. Det at verdslige autoriteter har forkastet Guds veiledning i forbindelse med tukt, har bare ført til vanskeligheter i familiekretsen. — Ordspr. 29: 15.

Det vil imidlertid være nytteløst at foreldrene snakker med barna om Guds lov, fastsetter retningslinjer og gir tukt, hvis de selv kommer til kort på et annet viktig punkt.

Et godt eksempel

Foreldrene må også sette et godt eksempel. Barna har nemlig lettere for å gjøre det foreldrene gjør, enn det foreldrene sier. Og når foreldrene sier én ting og gjør noe annet, vil barna fort merke det. Ja, det at de unge åpenlyst trosser de vedtatte moralnormer, sies å være et opprør mot de voksnes hykleri. For, som mange psykiatere sier: «De kjenner så mange skinnhellige voksne — mennesker som begår ekteskapsbrudd, men som likevel vil moralisere.»

Dette gjelder ikke bare i spørsmål som har med det seksuelle å gjøre. Barn gjør for eksempel også opprør mot foreldrenes hykleri med hensyn til narkotiske stoffer. Dr. Robert E. Gould, som er leder for en psykiatrisk avdeling ved Bellevue sykehus i New York, forklarer: «De unge streber etter å overgå foreldrene. Jeg vet ikke om et hjem hvor ikke foreldrene enten drikker eller røyker, tar sovetabletter for å få sove og beroligende midler for å klare seg gjennom dagen — ikke aspirin, men stoffer som forandrer humøret.»

Hvis du ønsker at dine barn skal leve et respektabelt og sømmelig liv, må du derfor selv leve på den måten. Hvis du setter et dårlig eksempel, kan det oppheve all den gode veiledning du gir.

Vis at du er glad i dem

Den kanskje viktigste faktoren er at foreldrene viser at de er glad i barna. For å kunne gjøre det må dere bruke tid sammen med dem — ikke bare for å snakke med dem om deres oppførsel eller tukte dem, men for at dere virkelig skal bli kjent med hverandre. Den tiden da dere spiser sammen, tilber Gud sammen, leker sammen, gjør dere klar til å legge dere om kvelden — all denne tiden som dere tilbringer sammen med barna, er av stor betydning.

Det er her mange foreldre kommer til kort. Alan King, en kjent entertainer i amerikansk fjernsyn som var mye ute og reiste da barna hans var små, innrømmet at han hadde kommet til kort. Han sa:

«Fedre flest lever ikke et slikt liv som jeg gjør, men det samme går igjen. De drar på arbeid, kommer hjem, sier at de ikke orker å høre om de små problemene fordi de har hatt en anstrengende dag på kontoret, setter på fjernsynet og går så til sengs. De er også ute og reiser!

Jeg vet om framgangsrike menn som leder bedrifter med hundrevis av menn. De vet hvordan de skal ta seg av enhver situasjon, hvordan de skal sørge for disiplin og gi belønninger i forretningsverdenen. Men det viktigste foretagende de leder, er familien, og den forsømmer de.»

Grunnen er at de har vendt seg bort fra Guds veiledning. Guds Ord sier: «Disse ord som jeg byder deg . . . du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» (5 Mos. 6: 6, 7) Foreldrene må bruke tid sammen med barna for å kunne gjøre dette. De må dessuten først lære «disse ord» fra Gud selv før de kan lære sine barn dem.

Ja, nøkkelen til et lykkelig familieliv er å anvende Guds Ords veiledning. Men hvordan kan en lære hva Bibelen sier om det å bygge opp et lykkelig familieliv?

Verdslige autoriteter, de religiøse ledere i kristenheten innbefattet, kjenner ikke svarene. De har forkastet Guds veiledning og har påvirket det store flertall av menneskene til å gjøre det samme. Deres lære har bidratt til det store sammenbrudd i familielivet i vår tid. Men det finnes hjelp for dem som vil ha det.

Jehovas vitner ønsker oppriktig å hjelpe folk til å bli kjent med hva Guds Ord lærer. De gir en slik hjelp helt gratis til dem som ønsker det. Et av Jehovas vitner vil med glede komme hjem til deg og drøfte nærmere med deg hva Bibelen sier om hvordan en kan bygge opp et lykkelig familieliv. Hvis du ønsker et slikt besøk, kan du skrive til Vakttårnet, Inkognitogaten 28 B, Oslo 2, eller sette deg i forbindelse med Jehovas vitner på ditt hjemsted.