Gjør god bruk av farger

HVORFOR gleder vi oss over å se på en skyfri himmel? Hva er det som får oss til å nyte synet av en vakker blomsterbukett? Hva er det som får oss til å beundre regnbuen når den viser seg?

Det er de vakre fargene, ikke sant? Farger har en sterk innvirkning på oss mennesker. Riktig bruk av farger kan virke oppmuntrende på en som er nedtrykt. De kan stimulere produktiviteten, virke beroligende på slitte nerver og tjene andre nyttige formål.

Men hva er egentlig farger? Hvordan kan du gjøre god bruk av dem?

Hvor kommer fargene fra?

Kanskje du har et fat med røde epler stående på bordet. Visste du at eplene egentlig ikke i seg selv er røde? Gresset på en gressplen er heller ikke grønt. En gjenstand har ikke i seg selv noen farge. Fargen kommer fra en annen kilde enn den gjenstanden en ser. Hvor kommer den fra?

Farger kommer fra lys. Hvis det ikke er noe lys, for eksempel en mørk kveld, har gjenstandene ingen farge. Hvordan gir lyset en gjenstand farge?

Solen sender ut en mengde elektromagnetiske stråler. Denne strålingen innbefatter et smalt bånd av bølgelengder som er synlige. De lengste av disse bølgene er bare omkring 0,0008 millimeter lange, og disse oppfatter vi som rødt lys. Etter hvert som lysbølgene blir kortere, oppfatter vi dem som oransje, gule, grønne, blå, indigo (dyp fiolettblå) og fiolette. De bølgelengder som frambringer fiolett lys, er bare 0,0004 millimeter lange.

Hva med hvitt lys? Det framkommer når lys av alle bølgelengder blir blandet sammen, slik som i sollyset. Det er bare når lys av disse bølgelengdene blir spaltet, at vi kan se de enkelte fargene som sollyset er sammensatt av.

Dette kan demonstreres ved hjelp av et glassprisme. Hvis en retter en tynn, hvit lysstråle mot en hvit skjerm og plasserer et glassprisme i lysstrålen, vil en ikke få se hvitt lys på skjermen, men et fullstendig fargespektrum med fargene rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Hva er det som skjer? Prismet avbøyer lysstråler av ulike bølgelengder i forskjellige grader og spalter på den måten lyset. Du har antagelig sett noe lignende etter et kraftig regnvær når vanndråpene i luften virker som prismer og spalter sollyset, og vi ser den fargerike regnbuen.

Hvorfor får tingene farge?

Men hvorfor ser vi gjenstander som er røde, gule, blå og så videre? Fordi forskjellige stoffer som kalles pigmenter, absorberer enkelte av lysets bølgelengder og reflekterer andre. Den bølgelengden som blir reflektert til øyet, oppfattes da som gjenstandens farge. Gress ser for eksempel grønt ut fordi pigmentene i gresset absorberer alle sollysets bølgelengder unntatt den grønne, som kastes tilbake til oss. Hvis alle lysets bølgelengder absorberes, ser gjenstanden svart ut. Dette skjer hvis du for eksempel retter bare gult eller rødt lys mot et blått håndkle. Ettersom håndkleets pigment bare reflekterer blått og det ikke finnes noe blått i gult eller rødt lys, vil håndkleet absorbere alt det røde eller gule lyset og se svart ut. Svart er derfor ikke en farge, men kan snarere defineres som «fravær av farger».

Vitenskapsmennene snakker om visse «primærfarger». Det er på grunnlag av disse fargene at det høyeste antall kombinasjoner kan lages. Primærfargene i lys er rødt, blått og grønt. Når rødt og blått lys blir blandet sammen, får vi den blårøde fargen som kalles magenta. En blanding av blått og grønt lys frambringer en blågrønn farge som kalles cyan. En blanding av rødt og grønt lys gir gult. En kombinasjon av alle tre gir hvitt lys.

Du vil imidlertid ikke oppnå de samme resultatene hvis du blander maling. Grunnen til dette er at du da blander pigmenter som reflekterer lys, i stedet for å blande lys av forskjellig farge. Primærfargene for lys er derfor ikke de samme som primærfargene for maling. De tre fargene som kan gi de fleste kombinasjonsmuligheter for maling, er rødt, gult og blått. Når en blander maling i to primærfarger, får en en «sekundærfarge», som ligger midt imellom de to primærfargene som ble benyttet. Rødt og gult gir oransje, gult og blått gir grønt, og blått og rødt gir fiolett. Midt imellom primærfargene og sekundærfargene har vi «mellomfargene». Dette er oransjegult, rødoransje, rødfiolett, blåfiolett, blågrønt og gulgrønt.

Har du lyst til å lære riktig bruk av farger? Da kan fargesirkelen og fargetrianglet være til hjelp for deg. Hva er dette?

Fargesirkelen og fargetrianglet

Av de primærfarger, sekundærfarger og mellomfarger som er nevnt ovenfor, finnes det i alt 12. Mange har funnet det praktisk å ordne disse fargene i en sirkel etter samme mønster som tallene på en urskive. Først plasseres primærfargene med samme avstand fra hverandre. Hvis en legger gult på klokken 12, legges rødt på klokken fire og blått på klokken åtte. Når en så plasserer sekundærfargene mellom primærfargene, får en oransje på klokken to, fiolett på klokken seks og grønt på klokken ti. Så fyller en ut de resterende seks mellomrom med mellomfargene og får en fargesirkel som den som er vist på foregående side.

Men hvor har alle de brune og beige fargene sin plass i dette fargesystemet? De passer også inn i fargesirkelen. Hvis du blander de tre primærfargene (eller hvis du foretrekker det, sekundærfargene) i omhyggelig avpassede mengder, kan du få en uendelig variasjon i olivengrønne, lysebrune, mørkebrune og beige farger.

Hvordan kan denne fargesirkelen hjelpe deg til å finne fram til farger som passer sammen? En kan ofte oppnå gode resultater ved å benytte komplementærfarger. Disse fargene er plassert rett overfor hverandre i fargesirkelen. Du vil da finne at rødt står godt til grønt, blått til oransje, gult til fiolett og så videre. Noen har funnet fram til utmerkede fargesammensetninger med fire farger ved å kombinere to sett komplementærfarger. Det å finne fram til en tilfredsstillende fargesammensetning har imidlertid mye å gjøre med den enkeltes personlighet. Det som én synes er en nydelig fargesammensetning, vil en annen kanskje synes er altfor skrikende.

Ofte passer en farge godt sammen med de to fargene som står på hver side av dens komplementærfarge. Blått går for eksempel godt sammen med oransjegult og rødoransje. En annen fin sammensetning er en trekant (treklanger) som er satt sammen av farger som befinner seg i lik avstand fra hverandre. Slike kombinasjoner som for eksempel blågrønt, oransjegult og rødfiolett så vel som primærfargene rødt, gult og blått er slike treklanger.

En sammensetning av farger som ligger ved siden av hverandre i fargesirkelen, er også fin. Du vil for eksempel finne at gult, gulgrønt og oransjegult står godt til hverandre, og det samme gjør fiolett, blåfiolett og rødfiolett. En annen interessant metode går ut på å kombinere fem farger som ligger ved siden av hverandre, med komplementærfargen til den midterste fargen. Hvis du for eksempel velger grønt, gulgrønt, gult, oransjegult og oransje, blir den sjette fargen fiolett, som er komplementærfargen til den midterste fargen (i dette tilfelle gult).

Hva med forskjellige variasjoner av en enkelt farge? Slike variasjoner får en ved å fortynne en farge med et nøytralt pigment, enten hvitt eller svart. I denne forbindelse vil du ha fordel av å bruke et «fargetriangel». Hva er det? «Et fargetriangel,» sier The World Book Encyclopedia, «har en farge i ett hjørne, svart i et annet og hvitt i et tredje. Hvis en farge fra fargesirkelen, for eksempel rødt, blandes med hvitt, blir resultatet en lysere valør — i dette tilfelle lyserødt. Hvis vi blander rødt med svart, blir resultatet en mørkere valør — i dette tilfelle rødbrunt. Og hvis vi blander rødt med både svart og hvitt, blir resultatet en tone — i dette tilfelle rosa.» Et slikt fargetriangel kan se ut som det som er vist på side 8.

Hvordan bruker en dette fargetrianglet? «I et fargetriangel,» fortsetter det samme oppslagsverket, «danner de farger som følger en hvilken som helst rett linje, bra kombinasjoner. En ren farge harmonerer med de lyse valører og med hvitt, med de mørke valører og med svart eller med toner og med grått. En lys valør og en tone går godt sammen med svart, og en mørk valør og en tone går godt sammen med hvitt. Grupper av lyse valører harmonerer også bra innbyrdes, og det samme kan sies om mørke valører og om toner.»

Visste du at en farge til og med kan få et rom til å se større eller mindre ut enn det i virkeligheten er? Interiørkonsulenten Florence Byerly skriver:

«En farge kan forandre inntrykket av et roms størrelse. Den kan også skjule eller framheve forskjellige trekk ved rommet. Hvis en ønsker å få et rom til å se større ut, skal en male det i en lys, kjølig farge. En vil da få inntrykk av at veggene trekker seg tilbake eller viker. Hvis en ønsker å få rommet til å se mindre ut, kan en bruke en sterk farge, som trer fram eller synes å komme mot en. En kan skjule en stor stol eller få den til å se mindre ut ved å holde den i samme farge som bakgrunnen. En kan framheve en gjenstand eller et område ved å gjøre bruk av kontrastfarger. Hvitt porselen ser for eksempel nokså kjedelig ut i et hvitt skap, men tar seg godt ut i et skap som er malt innvendig i en dyp grønn farge.»

Har du forsøkt å gjøre bruk av farger på denne måten? Hvis du kunne tenke deg å gjøre det, er det noe annet du også bør vite om farger. Hva er det?

Fargenes psykologiske virkning

Farger har en bemerkelsesverdig psykologisk virkning, noe en med fordel kan gjøre god bruk av. «I vårt arbeid,» sier fargeeksperten Faber Birren, «har vi funnet at folk reagerer helt annerledes i et fargerikt miljø enn i grå og triste omgivelser, selv om de kanskje ikke selv er klar over det. Det er naturlig for menneskene å leve i et miljø hvor lys, farge og form stadig skifter. Det finnes ingen ensformighet i naturen. I dag vet vi at barns intelligens i virkeligheten degenererer i et ensformig miljø.» Hvilken virkning har så de grunnleggende farger?

Rødt og oransje hører til de «varme» farger. De er livlige og har en tendens til å stimulere følelsene og visse kroppsfunksjoner. Ifølge boken The Art of Color and Design får rødt lys «pulsen til å slå hurtigere og blodtrykket til å stige». De som foretrekker rødt, er ofte impulsive og energiske, har en sterk personlighet, er aktive og ønsker å oppnå suksess. Brukt på rette måte kan rødt og oransje virke stimulerende, men overdreven bruk virker stressende.

En annen varm farge er gult. En lys, klar gulfarge minner om solen og virker oppmuntrende. De mørkegule og grønngule fargene er derimot ikke populære. Etter manges oppfatning minner de om sykdom, feighet, misunnelse og forræderi. Men når disse gulfargene blir satt sammen med andre farger på rette måte, gir det et ytterst tiltalende helhetsinntrykk.

De «kalde» fargene, de fiolette, blå og grønne fargene, er rolige og behagelige. De har en beroligende virkning på folk. I motsetning til den virkning rødt lys har på mennesker, har en funnet at blått lys nedsetter pulsen og senker blodtrykket. Lyseblått er en beroligende farge. Den minner om en blå himmel og vannet i elver og innsjøer. En annen beroligende farge er lysegrønt, som minner om naturen. Hvis du har behov for noe som virker beroligende, er det kanskje den fargen du bør velge.

Når det gjelder valg av veggfarger, sier Florence Byerly: «Når en skal velge veggfarger, bør en få tak i så store fargeprøver som mulig. Sett flere stykker opp på en vegg i nærheten av gardiner eller portiérer. Se på dem både i dagslys og i lampelys. Husk at en farge påvirkes av sine omgivelser. Hvis en legger et stykke hvitt papir ved siden av en litt uklar fargeprøve, vil en få et bedre inntrykk av dens virkelige farge.»

Fargene hører med til de spesielle velsignelser menneskene kan glede seg over på grunn av Guds gave lyset. «Fargene er en av de naturlige gleder i denne verden,» sier Faber Birren. «De er regelen i naturen, ikke unntagelsen, og et sunt liv avhenger for en stor del av dem.» Forsøk derfor å gjøre god bruk av farger til større glede for deg selv og andre.

[Illustrasjon på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

FARGESIRKEL

GULT

Oransjegult

ORANSJE

Rødoransje

RØDT

Rødfiolett

FIOLETT

Blåfiolett

BLÅTT

Blågrønt

GRØNT

Gulgrønt

[Illustrasjon på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

FARGETRIANGEL

FARGE

Mørk valør

Tone

Lys valør

SVART

Grått

HVITT