Verdens mest populære idrett
JUNI 1978! Det var måneden da millioner av fotballfans verden over hadde sin oppmerksomhet vendt mot Argentina, hvor VM-kampene 1978 ble spilt.
Disse kampene er alltid like populære. Det vesttyske bladet Der Spiegel sa om fotball-VM i 1974: «Minst en milliard mennesker — fra Santiago til Sofia, fra Helsinki til Hobart — ventes å sitte foran TV-skjermen under finalen.»
En milliard mennesker! Det er jo en fjerdedel av verdens befolkning — nesten fem ganger så mange mennesker som det bor i De forente stater! Som Der Spiegel bemerket: «Så mange har aldri bøyd sine hoder i retning av Mekka når bønnetimen har slått. Og alle kristenhetens kirkesamfunn i forening har aldri klart å samle så mange troende ved sine altre på én gang, ikke engang i julen.»
Ja, fotball er den idrett som har vunnet størst popularitet verden over. Hele 200 000 har overvært en enkelt kamp. «Det finnes neppe noe som folk her i landet kan bli mer opptatt av,» sier den vesttyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Og i tiden før, under og etter verdensmesterskapet i fotball nå i sommer var fotballfeberen igjen mer merkbar enn noensinne.
VM 1978
I løpet av juni måned ble det spilt 38 kamper for at det skulle avgjøres hvem som skulle få VM-troféet i gull, symbolet på overlegenhet i internasjonal fotball. Denne gang var det Argentina som vant på hjemmebane.
Verdensmesterskapet i fotball blir arrangert hvert fjerde år, og hver gang er det et nytt land som er vertsnasjon. Det er FIFA, Det internasjonale fotballforbund, som har ansvaret for mesterskapet. Det er over 140 nasjoner som er medlemmer av FIFA. Det aller første verdensmesterskapet i fotball ble holdt i 1930, og disse mesterskapene har siden vært verdens mest populære sportsbegivenhet, muligens med unntak av de olympiske leker.
De 16 lagene som skal delta i et verdensmesterskap, blir tatt ut på denne måten: Land som tilhører FIFA, tar ut et stjernelag blant landets beste spillere. Disse trener sammen som en enhet, og de deltar i elimineringsrunder med andre land. I løpet av de siste to årene er det således blitt spilt 248 kvalifiseringskamper mellom 95 land inntil det ble avgjort hvilke 16 lag som skulle spille i Argentina.
Vertsnasjonen Argentina spanderte over to milliarder kroner på verdensmesterskapet. Sett fra et forretningsmessig synspunkt var det uten tvil vel anvendte penger, i betraktning av den store internasjonale interessen for fotball-VM. Titusener av fotballentusiaster fra andre land overvar kampene.
Fotballfeberen griper om seg
I mange måneder før verdensmesterskapet skulle gå av stabelen, kom radiostasjonene i Vest-Tyskland med følgende påminnelse: ’Det er bare 100 [eller et annet antall] dager til verdensmesterskapet.’ Forretningsfolk tilbød dem som kjøpte deres produkter, muligheten til å vinne en helt gratis tur til Argentina under kampene. Omkring 150 fotballfans fra Skottland dro av sted på en høyst uvanlig måte — i en undervannsbåt.
De fleste fotballentusiastene fulgte naturligvis kampene i TV. Vesttysk fjernsyn hadde for eksempel to-tre overføringer av kamper hver av de 12 dagene det hele sto på. Dekningen av andre idrettsgreiner kom i annen rekke. Under fotball-VM i 1974 var det 92 timer med fotballstoff i vesttysk fjernsyn!
Under kampene i 1974 ble fabrikker stengt. Religiøse organisasjoner tilpasset sine møtetider, slik at de ikke skulle kollidere med VM. I Rio de Janeiro var det mindre kriminalitet enn noensinne. I Zaïre forlot bussjåfører sine kjøretøyer da deres land spilte på banen. I Roma ble forhandlinger som pågikk for å redde den vaklende regjeringen, avbrutt da lederne gikk for å se på kampene.
For mange er fotball blitt den rene religion. New York-bladet Times Magazine sier: «Fotball er i etterkrigstidens Europa blitt de store massers nye religion. Millioner ber om frelse på sportsstadioner, og enda flere millioner følger trofast ’gudstjenestene’ på farge-TV.»
Men akkurat som religiøs fanatisme har vist seg å være farlig, ja, til og med dødbringende, så har også fotballfanatisme vist seg å være det. Denne form for fanatisme har ikke bare hindret mange fra å dyrke sunne åndelige interesser og framelske gode egenskaper, men den har også ført til opptøyer, mord og til og med til krig.
Bare spill — eller hva?
Fotball får ofte nasjonalismen til å blusse opp på en skremmende måte. Som et eksempel kan nevnes det som hendte under en kamp i Lima i Peru i 1964.
Stadionet var fullsatt. Omkring 50 000 fotballfans fylte tribunene. Mot slutten av kampen ledet Argentina med 1—0 da Peru scoret. Dommeren oppdaget imidlertid et brudd på reglene, og målet som ville ha gjort kampen uavgjort, ble erklært ugyldig. De sinte, skuffede fotballentusiastene ble helt ville; 328 mennesker ble drept, og over 1000 pådro seg skader. «En tung jerndør til omkledningsrommet reddet sannsynligvis dommerens og spillernes liv,» sto det i New York Times.
Hvor mye betyr det å vinne eller å tape i fotball? Når en tenker på det som hendte mellom Honduras og El Salvador, kan en begynne å lure. I juni 1969 spilte de to landene en rekke kamper for å få avgjort hvilket lag som var kvalifisert til å delta i VM i 1970. Det spente, fiendtlige forholdet som oppsto mellom de to landene på grunn av fotballkampene, bidro til at det brøt ut krig mellom dem. Tidsskriftet The Americana Annual for 1970 oppga under overskriften «’Fotballkrigen’» at over 2000 soldater og sivile ble drept.
Dette er naturligvis ekstreme tilfelle, men uroligheter på grunn av fotballkamper hører på ingen måte til sjeldenhetene. I Storbritannia har ifølge én melding én av fire mannlige fotballfans vært innblandet i opptøyer. Ifølge meldingen havner dessuten der i landet 100 fotballfans hver uke i fengsel på grunn av en pøbelaktig oppførsel under fotballkamper.
Boken 1975 Britannica Book of the Year talte om den «sørgelige beretningen om vold på og utenfor banen» og sa: «Det blir gjort bruk av grøfter, vollgraver, barrikader og andre sikkerhetstiltak.» Men til tross for dette er voldshandlinger noe som går igjen ved mange fotballkamper.
Det er imidlertid ikke bare fotballkampene som skaper problemer. «Hvis ikke folk forandrer innstilling,» advarer legen for et lag amerikanske profesjonelle basketballspillere, «blir vi nødt til å gjøre som de har gjort i Sør-Amerika — sette opp et gjerde og lage en vollgrav for å holde entusiastene borte fra spillerne.»
Hva er det som er årsaken til slike problemer? Er det for eksempel noe fundamentalt galt med fotball ettersom denne interessen får slike forferdelige følger?
En tiltalende idrett
Når en betrakter en fotballkamp, er det ufattelig hvordan denne idretten i seg selv kan være årsak til slike problemer. Å spille fotball er egentlig både sunt og ukomplisert. Hvert lag består av 11 spillere, som spiller på en bane av en bestemt størrelse. Ved hver ende av banen er det et mål, som er sju meter bredt og 2,4 meter høyt og forsynt med et nett, som skal fange opp ballen. Hensikten er å drive ballen forbi motstandernes målmann og inn i målet. Det laget som har scoret de fleste målene etter 90 minutter, har vunnet kampen.
Målmannen eller keeperen er den eneste spilleren som har lov til å bruke hendene. De ti andre spillerne på hvert lag har bare lov til å sparke til ballen med føttene eller drive den fram ved hjelp av hodet eller kroppen når den er i bevegelse. Det er imponerende hvordan dyktige spillere ved hjelp av elegante driblinger og utsøkte pasninger kan drive ballen inn i mål uten å bruke hendene. Ballen kan komme farende i brysthøyde, men den erfarne spiller får den ned på bakken og driver den så bortover, som om den skulle være festet til føttene. En pasning over hodet kan utnyttes av en løpende spiller som gir ballen en kraftig «heading», slik at den havner i mål.
Noe mange liker ved fotball, er at denne idrettsgreinen ikke er så farlig som mange andre. «I fotball blir det lagt størst vekt på finesser og utholdenhet,» sier en far som er glad for at guttene hans spiller fotball. Men også i fotball er det naturligvis en viss fare for at en kan bli skadd under spillet. Dette er spesielt tilfelle når en satser på å vinne for enhver pris. Den som spiller fotball, bør derfor vise god dømmekraft.
En annen fordel ved fotball er at personer av alminnelig størrelse kan utmerke seg. Pelé, som blir betraktet som den største spiller gjennom tidene, er for eksempel bare 175 centimeter høy og veier 75 kilo. For å kunne spille fotball trenger en dessuten praktisk talt ikke noe annet enn en ball. Utgiftene er derfor minimale.
Såkalt moderne fotball er også etter hvert begynt å bli populær i De forente stater. Den 14. august i fjor var alle billettene utsolgt da hele 77 691 var samlet på New Jersey’s Giants Stadium i Meadowlands for å se en kamp. En viktig grunn til dette oppsvinget i populariteten er de mange berømte spillere som er kommet til De forente stater fordi de er blitt fristet med svære pengesummer. New York-klubben Cosmos betalte for eksempel Brasils Pelé 4 750 000 dollar for å spille i tre år, og Franz Beckenbauer, som hadde æren for at Vest-Tyskland vant verdensmesterskapet i 1974, tjente tre millioner dollar på fire år. Det som i første rekke gjør at det ser lovende ut for fotball i USA, er imidlertid at det er en «grasrotidrett». Omkring 5000 høyere skoler og 700 universiteter har nå egne lag.
Du er kanskje en av de mange hundre millioner som enten spiller fotball, går på fotballkamper eller ser på kamper i TV. Har det en god innvirkning på deg? Hvordan kan du unngå å bli påvirket i dårlig retning?
[Ramme/bilde på side 9]
Deltagere i verdensmesterskapet i 1978
Vest-Tyskland Østerrike
Brasil Skottland
Italia Nederland
Frankrike Peru
Ungarn Argentina
Polen Iran
Spania Tunisia
Sverige Mexico