Hva er hypoglykemi?
EN PERSON går til legen og klager over dårlig helse. Han føler seg «utkjørt», svak, og han plages av svimmelhet. Han er også blitt mer nervøs og irritabel i den senere tid og føler seg mer engstelig og urolig enn tidligere. Hjertet slår undertiden for hurtig, og han kaldsvetter av og til. Hva er det som er i veien med ham?
Han kan være en av de tusener som lider av hypoglykemi. Dette er den medisinske betegnelsen på den tilstand som vanligvis kalles «nedsatt blodsukker». Symptomene er imidlertid så forskjellige at denne tilstanden kan bli tatt for å være mange andre lidelser, og samtidig kan mange andre lidelser bli tatt for å være hypoglykemi.
Hva er hypoglykemi, og hvordan kan denne tilstanden bestemmes med større sikkerhet? Hva er det som forårsaker den? Og hva kan en gjøre for å råde bot på den?
Kroppen trenger sukker
Kroppen trenger den rette mengde sukker for å kunne opprettholde en god helsetilstand. Sukker forsyner kroppens celler med energi. Når sukkerinnholdet i blodet av en eller annen grunn er for lavt, oppstår det en kritisk tilstand i kroppen, og den reagerer i samsvar med dette.
For lite sukker i blodet har en høyst alvorlig innvirkning på sentralnervesystemet — hjernen og ryggmargen. Uten dette «brennstoff» kan hjernen ikke fungere, og når hjernen ikke fungerer, er det ikke noe liv.
Men hva slags sukker er det kroppen må ha? Med blodsukker siktes det til glukose eller druesukker. Det er ikke det samme som vanlig farin, og det er bare halvparten så søtt. Hvor får kroppen glukose fra, slik at blodet kan føre det rundt til kroppens celler? Den får glukose fra karbohydrater, en av de tre hovedgrupper av næringsmidler som er av livsviktig betydning for kroppen. De andre to er proteiner og fett.
Noen karbohydrater er enkle sukkerarter som lett opptas i blodet når de blir spist. Et eksempel på et slikt karbohydrat er det svakt søte druesukker som framstilles av mais. Vanlig farin er også et karbohydrat, men dette må kroppen fordøye (bryte ned), slik at det kan omdannes til glukose.
Kroppen framstiller også glukose av mange andre karbohydrater, som vi finner i slike næringsmidler som ris, havregryn, bønner, hvetebrød, helkornbrød og svisker. Disse næringsmidlene inneholder alle en høy prosent karbohydrater. Andre fødemidler som også inneholder en betydelig mengde karbohydrater, er mais, poteter, bananer, epler, appelsiner og grapefrukt.
Symptomer
Hypoglykemi ledsages av en rekke symptomer. Pasienten kan føle seg svak og få høyt blodtrykk, og hjertet kan begynne å slå hurtigere. Han kan bli mer nervøs og engstelig og kan begynne å svette tilsynelatende uten noen grunn. Tilstanden kan også ledsages av hodepine, svimmelhet, følelsesløshet, mangel på koordinasjon, uklar tale, skjelving og sultfølelse. Et alvorlig tilfelle av hypoglykemi kan medføre krampe og bevisstløshet og i noen tilfelle føre til døden.
Dette betyr imidlertid ikke at folk som har noen av disse symptomene, lider av hypoglykemi. Det finnes mange andre sykdommer som kan framkalle de samme symptomene. Det kan også tas prøver av en person for å finne ut hvor mye glukose blodet hans inneholder, og det kan vise seg at selv om blodsukkermengden ligger på et lavt nivå, lider han ikke av hypoglykemi. Undersøkelser har vist at blodsukkeret hos mange regelmessig kan ligge på et lavere nivå enn det som blir betraktet som «normalt», uten at de har noen symptomer på hypoglykemi.
Leger peker også på at det finnes to former for hypoglykemi. Den vanligste kalles funksjonell hypoglykemi og er kroppens unormale reaksjon på det en spiser. Den andre formen kalles organisk hypoglykemi, som er en følge av en fysisk abnormitet.
Funksjonell hypoglykemi
Hvorvidt en person lider av funksjonell hypoglykemi, kan avgjøres på forskjellige måter. Én måte å gjøre det på er å finne ut om symptomene regelmessig gir seg til kjenne samtidig med et lavt sukkerinnhold i blodet, det vil si mellom tre og fem timer etter at vedkommende har spist.
For å unngå å trekke feilaktige slutninger er det dessuten viktig å vite at hos et friskt menneske er blodsukkerinnholdet også forskjellig på forskjellige tidspunkter i løpet av dagen. Det bestemmes hovedsakelig av den maten vedkommende spiser. Når en spiser, begynner bukspyttkjertelen å produsere insulin. Insulin hjelper kroppen til å forbrenne sukkeret, det vil si omdanne det til energi.
Vanligvis øker innholdet av sukker (glukose) i blodet noen få timer etter et måltid, særlig et måltid som inneholder mange karbohydrater. For å motvirke dette og få blodsukkeret ned på et normalt nivå utskiller bukspyttkjertelen insulin. Ved hjelp av insulinet kommer blodsukkerinnholdet i løpet av noen få timer ned på et mer normalt nivå. Men under denne prosessen kan blodsukkermengden synke til under det normale et visst tidsrom hvis bukspyttkjertelen utskiller mer insulin enn det som trengs. Dette er ikke uvanlig, og hos de fleste mennesker vil ikke denne tilstanden ledsages av symptomer på hypoglykemi.
Hos mennesker som har funksjonell hypoglykemi, er bukspyttkjertelen imidlertid overdrevent følsom overfor karbohydrater og produserer altfor mye insulin. Denne overproduksjonen av insulin fører til at blodsukkermengden synker for mye, og kroppen frambringer da de symptomer som er nevnt tidligere.
Selv om det er vanskelig å diagnostisere funksjonell hypoglykemi, sier medisinske autoriteter at denne tilstanden vanligvis eksisterer når en kan konstatere alt det som er nevnt nedenfor: 1) Symptomene melder seg ikke hele dagen, men gir seg til kjenne med jevne mellomrom, mellom tre og fem timer etter et måltid, 2) symptomene gir seg til kjenne samtidig med at blodsukkerinnholdet er lavt, 3) pasienten føler seg litt bedre hvis han spiser noe søtt, ettersom dette hurtig øker sukkerinnholdet i blodet, og 4) problemet kan påvises ved spesielle prøver som er tatt av kvalifiserte leger.
En bør også være oppmerksom på at mens for lite blodsukker er betegnende for hypoglykemi, kan for mye blodsukker være et tegn på sukkersyke. Likevel er den ene tilstanden ikke nødvendigvis det motsatte av den andre. Hvorfor ikke? Fordi de som har sukkersyke, kan få et anfall av hypoglykemi hvis de tar en for stor dose insulin, eller hvis insulinet har en sterkere virkning enn tilsiktet. Dette fører til at det forbrennes for mye sukker, noe som resulterer i at sukkerinnholdet i blodet blir for lavt, og symptomene på hypoglykemi oppstår.
Forskjelligheter
Selv om prøver kan ha stor verdi når en skal forsøke å avgjøre hvorvidt en pasient har hypoglykemi, er det også nødvendig å ta i betraktning at folk er forskjellige. Pasienter er mennesker, og mennesker er enkeltindivider. Det er ikke to mennesker som er helt like, noe som framgår av det faktum at det neppe finnes to fingeravtrykk blant jordens fire milliarder mennesker som er helt like. Det som er normalt for ett menneske eller for 100 mennesker, er kanskje ikke normalt for et annet menneske.
Hvor lang tid tar det for eksempel før hjertet begynner å slå normalt igjen etter at en har hoppet høyt 20 ganger? Selv for mennesker i samme alder og med samme fysiske kondisjon vil dette variere. På grunn av slike forskjellige fysiske egenskaper er selv ikke sukkersykespesialister enige om nøyaktig hva som utgjør de første tegn på sukkersyke.
I betraktning av hvor forskjellige folk er i fysisk henseende, kan en ikke i alle tilfelle med sikkerhet hevde at når sukkerinnholdet i blodet ligger på et bestemt nivå, er det tale om nedsatt blodsukker. Hele helsetilstanden må tas i betraktning, og det må også tas hensyn til hvorvidt det er andre indikasjoner til stede.
Hva en kan gjøre
Hva er det som forårsaker at blodsukkerinnholdet blir for lavt? Selv om problemet er komplisert, har en kunnet konstatere visse faktorer som går igjen.
En av disse er arv. Noen mennesker er disponert for hypoglykemi fra fødselen av. En annen faktor er hele det miljø en person befinner seg i, noe som innbefatter det daglige stress og følelsesmessige press som han er utsatt for. For mye stress og andre følelsesmessige belastninger kan bryte ned kroppens evne til å motstå sykdom. Som en reaksjon på dette kan symptomer på hypoglykemi gi seg til kjenne i perioder med stort press eller følelsesmessige påkjenninger.
En tredje faktor er den maten en person spiser. Det hersker alminnelig enighet om at det er nødvendig å ta til seg næring som inneholder proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og vann. Skaperen har dannet kroppen slik at den kan nyttiggjøre seg alle de forskjellige næringsmidler som finnes i naturen. De tilveiebringer byggematerialer for vekst og vedlikehold så vel som brennstoff til energi.
I løpet av de siste tiårene har vi imidlertid sett en markert økning i bruken av fødemidler som har liten eller ingen næringsverdi, selv om de inneholder kalorier som kan gjøre folk overvektige. For mye sukker og stivelse, som vi finner i søtsaker og kaker, kan føre til at bukspyttkjertelen produserer for mye insulin, noe som igjen kan føre til at sukkerinnholdet i blodet blir unormalt lavt. Følgen av dette kan bli symptomer på hypoglykemi.
Den økte bruken av mange syntetiske tilsetningsstoffer — for eksempel kjemikalier som skal forhindre at matvarene blir bedervet, og andre som skal forbedre deres utseende og smak — kan også være en faktor som bidrar til problemet. De nåværende jordbruksmetoder, som innbefatter bruken av pesticider som kanskje ikke blir fjernet fra matvarene, er en annen faktor som kan ha innvirkning på ernæringen.
Når symptomene på hypoglykemi oppstår og ikke skyldes en bestemt sykdom, kan de minskes eller kanskje til og med hindres i å vende tilbake gjennom et omhyggelig regulert kosthold som inneholder færre karbohydrater og flere proteiner. Noen av symptomene kan også avverges ved at en er mer påpasselig med hva en spiser, og legger vekt på det som er mest næringsrikt. I et industrialisert samfunn er det kanskje ikke alltid så lett å få tak i slike matvarer, og de er kanskje også dyre. Men følgende forslag som noen ernæringseksperter har kommet med, vil kanskje være til hjelp:
1) Skjær ned på slike foredlede matvarer som hvitt sukker og hvitt mel, hvor det er mulig.
2) Bruk matvarer som inneholder så lite kjemiske tilsetningsstoffer, for eksempel kunstig farge og konserveringsmidler, som mulig.
3) Spis når det er mulig, hovedsakelig matvarer som kan bli bedervet, fordi de ikke er tilsatt konserveringsmidler, for eksempel frisk frukt og grønnsaker. (En skal naturligvis spise dem før de blir bedervet!) Bruk flere forskjellige grønnsaker, enten rå eller kokt slik at de fleste næringsstoffene blir bevart.
4) Når du bruker frosne matvarer, bør du også gjøre bruk av den væsken som danner seg når de tiner, ettersom den ofte har en viss næringsverdi.
5) Unngå å spise og drikke for mye av slike ting som inneholder «tomme kalorier», for eksempel søtsaker og mineralvann. Erstatt dem med noe som er naturlig søtet, og med fruktjuice, når det er mulig.
6) Mosjonér regelmessig, idet du tar hensyn til din alder og alminnelige helsetilstand.
Andre årsaker
Det finnes imidlertid andre årsaker til hypoglykemi som ikke har noe å gjøre med arv, miljø, stress, kroppens nedsatte evne til å omsette karbohydrater eller dårlig kosthold. En svulst i bukspyttkjertelen kan for eksempel få den til å produsere for mye insulin, noe som igjen kan føre til at sukkerinnholdet i blodet blir for lavt. Feil ved stoffskiftet på grunn av sykdom kan også føre til forstyrrelser i blodsukkermengden. Slike former for organisk hypoglykemi kan føre til plutselige anfall, for eksempel om natten eller under fasteperioder.
Overdrevent forbruk av alkohol kan også være en årsak. Når en person drikker for mye, kan leveren bli skadd, og dette organet spiller en viktig rolle i omsetningen av karbohydrater. Sukkersyke kan også til å begynne med gi seg utslag i hypoglykemi.
Symptomene på denne tilstanden er undertiden mye svakere. Da kan den virkelige årsaken være svært vanskelig for ikke å si umulig å finne.
Fordi det finnes så mange symptomer på hypoglykemi, vil noen kanskje være for raske til å betegne et helseproblem som hypoglykemi. Dette kan også være tilfelle med noen leger som har spesialisert seg på dette feltet. Som dr. Sydney Walker i California sa i Psychology Today:
«De fleste hypoglykemi-leger forsøker oppriktig å behandle sine pasienter på den best mulige måten, men som i enhver praksis som er begrenset til én tilstand, er det en fare for å se denne tilstanden overalt.
Akkurat som spesialister i allergi først ser etter allergiske sykdommer og psykiatere undersøker for å finne nevroser, er hypoglykemileger ofte tilbøyelige til å finne noe unormalt i forbindelse med omsetningen av karbohydrater og stoppe der.»
Å vise sunn fornuft med hensyn til den maten vi spiser, å unngå for mye stress og for mange følelsesmessige problemer og å få sunn medisinsk veiledning og tilsyn bidrar derfor alt sammen hver på sin måte til å avverge eller råde bot på hypoglykemi.
Vi bør imidlertid være oppmerksom på at det ikke finnes noe i denne tingenes ordning som fullstendig kan fjerne alle sykdommer eller årsakene til dem. Det er derfor forstandig ikke å bli fanatisk når det gjelder helsen, eller å tro at en kan finne en eller annen «mirakelkur» for sykdommer.
Vi bør naturligvis gjøre hva vi kan for å forsøke å unngå å bli syke, og hvis vi blir syke, bør vi behandle sykdommen på beste måte. Men det er bare Guds foranstaltninger i den nye ordning som fullstendig vil fjerne menneskenes ufullkommenhet og det som er en følge av den, nemlig sykdom og død. De som virkelig ønsker å oppnå fullkommen helse og et langt liv, bør i første rekke bestrebe seg på å lære mer om denne nye ordning og hva Gud krever av dem som skal få leve i den. — Åpb. 21: 5.