Plantelivets mangfoldighet

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Zambia

MANGE blir fylt av ærefrykt når de betrakter plantelivets skjønnhet. Ja, en dikter skrev en gang at han tvilte på at det finnes «et dikt så herlig som et tre». Andre føler det krible i kroppen av spenning når de hører et advarende rop og ser enda en av skogens kjemper falle over ende før den blir fraktet til sagbruket eller til papirfabrikken.

Et sted mellom disse ytterpunktene finner vi det syn på plantelivet som folk som lever mer i pakt med naturen, har. De bor kanskje i skogområdene ved Amazonas, i de beboelige delene av Asias fjellområder eller i landsbyer midt inne i den afrikanske bush’en.

Disse menneskene setter stor pris på de forskjellige plantene og trærne og deres mange anvendelsesmuligheter. Mens de som bor i industrilandene, kanskje går til en lege eller på apoteket for å få et medikament mot en eller annen lidelse, vil de som bor midt i naturen, ofte kunne finne viltvoksende legeplanter med samme virkning.

«Hva er det som plager det lille barnet mitt i dag?» spør en mor i Zambia mens hun bøyer seg fra den ene siden til den andre og på den måten vugger barnet som henger på ryggen hennes. «Jeg tror det er tennene som plager ham igjen.» Hun sender av gårde en større gutt etter noe bark fra muSompa-treet (Brachystegia floribunda, ifølge botanikerne). Like fort som en kan finne et glass med aspirin ved å se på etiketten, får gutten øye på det rette treet med den mørkebrune, furete og skjellaktige barken. Han skynder seg hjem med en håndfull barkflak og betrakter interessert moren mens hun lager en blanding som skal lindre det gråtende spedbarnets smerte i gommen.

Spedbarnsdiaré er vanlig i familier som lever under primitive forhold, og også i den forbindelse har mange kommet til å sette pris på plantenes mange anvendelsesmuligheter. Et lite tre med aprikoslignende frukter har vist seg å være til hjelp ved behandlingen av denne plagen. Noen stammer i Zambia kaller dette treet muBangalume, og dets bark og røtter inneholder et middel som renser tarmene.

Det finnes mange forskjellige sykdommer, men det finnes også mange forskjellige helbredende planter. Pulver som lages av visse røtter, kan for eksempel lindre tannpine og øreverk. Sår og skrammer leges fortere hvis de blir behandlet med barken fra et tre som kalles mWangula av lozi-stammen og muKamba av tonga-stammen her i Zambia. Apebrødtreet, som vokser overalt i det tropiske Afrika, er også svært nyttig. Fra det får en vinstein og pektin, og i dets tørkede fruktkjøtt finner en den høyeste kjente konsentrasjon av vitamin C. Hvis en oppløser dette fruktkjøttet i vann, kan en dessuten få seg en forfriskende drikk.

Men ville det være klokt av en som er uerfaren, å eksperimentere med planter for å behandle sykdommer? Nei, det er noe en skal passe seg for. Også legeplanter kan forårsake skade hvis de inntas i for store doser. Som et eksempel kan nevnes den tidligere omtalte barken på muBangalume-treet. Selv om små doser kan helbrede spedbarns diaré, sies det at en overdose kan resultere i nyrebetennelse, som igjen kan føre til døden.

Noen planter kan være dødbringende, selv om navnet høres uskyldig nok ut. Bladene på en vestafrikansk plante som går under betegnelsen «kirsebærpai», inneholder for eksempel et kininlignende alkaloid. Det kan gjøre dyr overfølsomme overfor ultrafiolette stråler og framkalle betennelse i huden og blødninger i tarmene. Det er nok heller ikke mange som vil betrakte limabønnen som farlig. Men ikke desto mindre inneholder frøene og bladene (ikke selve bønnen) stoffer som kan være årsak til at et dyr dør i løpet av en time etter at de er kommet ned i magesekken på det. Frøene av ville erteblomster er også farlige. Hvis de blir spist av barn, kan de medføre døden etter først å ha framkalt slike symptomer som oppkast, diaré og krampetrekninger.

Den busken som botanikerne kaller Capparis tormentosa, er uvanlig, for frukten på den spises i store mengder av aper og fugler uten at det gjør dem noe, men, den er giftig for mennesker. En annen giftig plante er muWa, som har blomster med fiolette kronblad. Og listen vår ville ikke være komplett hvis vi unnlot å ta med den planten som her kalles fwaka. Det er den tobakksplanten som dyrkes i stor utstrekning i Sentral-Afrika. Bladene inneholder nikotin, et meget giftig, flytende alkoloia, som kan lamme åndedrettsorganene og medføre døden. Virkningen av nikotin gjør seg gjeldende uhyre hurtig når stoffet inntas i ubearbeidet form.

Men naturlige gifter kan også tjene et gagnlig formål. Den lave løkplanten Scilla hyacinthina, som har blad med fiolette flekker og fiolettgrønne blomster, brukes som rottegift i Zambia. Barken og frøkapslene på vill syrin, frøene på viltvoksende melon og barken og den røde saften fra muKwa-treet brukes til å bedøve fisk med, slik at det blir lettere å fange den. Når denne fangstmetoden benyttes, bør imidlertid fisken kokes før den spises.

Ja, det finnes virkelig mange forskjellige slags planter og like mange forskjellige måter de kan brukes på. Når vi tenker på dette, må vi si med salmisten: «Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.» — Sal. 104: 24.