Planter — en verdifull kilde til medisiner
Fagfolk anslår at en fjerdedel av alle moderne legemidler som folk setter sin lit til, begynte helt eller delvis som kjemiske stoffer i planter. De som gjør seg til talsmenn for forskjellige urtemedisiner, viser ofte til dette faktum.
Det meste av den forskningen som blir utført på legeplanter, er rettet mot det å isolere aktive bestanddeler. Et av de fremste eksemplene på det er acetylsalisylsyre som er utvunnet av salicin, som finnes i barken på hvitpil.
Når de aktive bestanddelene i en plante er blitt isolert, kan de foreskrives i en mer presis dose. Et oppslagsverk sier: «Å innta nok piletrebark for å oppnå den samme virkningen som den et acetylsalisylsyrepreparat gir, eller å innta nok revebjelle for å oppnå den livreddende virkningen av digitalis er mye lettere å få til ved å ta en pille enn ved å spise de naturlige stoffene.»
På den annen side kan det å isolere aktive bestanddeler fra en legeplante ha sine ulemper. Én ting er at det kan bety at en mister de ernæringsmessige og eventuelle medisinske fordelene som finnes i andre stoffer i planten. I tillegg er noen av de organismene som forårsaker sykdommer, blitt resistente mot bestemte legemidler.
Kinin, et stoff som utvinnes av barken på kinatreet, er et eksempel på ulempene ved å isolere det aktive stoffet fra en legeplante. Selv om kinin dreper en stor prosentdel av de parasittene som forårsaker malaria, blir de parasittene som kininen ikke dreper, stadig flere etter hvert som de andre parasittene dør. Et oppslagsverk sier: «Slik resistens er blitt et hovedtema innen legevitenskapen.»
[Bilder på side 15]
Acetylsalisylsyre blir utvunnet av barken på hvitpil
[Rettigheter]
USDA-NRCS PLANTS Database/Herman, D.E. et al. 1996. North Dakota tree handbook
[Bilder på side 15]
Kinatre som gir kinin
[Rettigheter]
Med tillatelse av Satoru Yoshimoto