Sky skadelige og dyre vaner
EN LITEN pike får øye på noen appelsiner i et supermarked. ’Kjøp noen sånne, mamma,’ sier hun. Den fattigslig kledde moren, som er glad i datteren sin, spør ekspeditøren: ’Hvor mye koster appelsinene?’ Da han nevner prisen, snur hun seg mot datteren og sier: ’Det har vi ikke råd til.’ Piken bøyer hodet og ser skuffet ut. Et øyeblikk senere sier moren uten å nøle: ’En pakke sigaretter.’
Dette er ikke noen uvanlig situasjon. Den slags gjentar seg daglig. Menn og kvinner kjøper sigaretter, alkoholholdige drikkevarer, loddsedler og lignende, samtidig som de unnlater å sørge for at barna deres får næringsrik kost. De bruker kanskje store summer på selskapelig samvær som i virkeligheten ikke er noe annet enn tøylesløs festing. Andre lever et liv i elendighet på grunn av narkotikamisbruk.
Dette er alvorlige problemer som kunne unngås hvis folk fulgte Bibelens prinsipper. Bibelen sier: «La oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd.» (2 Kor. 7: 1) «Drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet.» (Ef. 5: 18) «Vær ikke blant vindrikkere . . . For drankeren blir fattig.» (Ordspr. 23: 20, 21) «I som forlater Herren, . . . som dekker bord for Gad [lykkeguden, NW].» (Es. 65: 11) ’Arbeid idet dere gjør noe godt med deres hender.’ (Ef. 4: 28) ’Arbeid i stilihet og et deres eget brød.’ (2 Tess. 3: 12) «La oss vandre sømmelig, . . . ikke i svir og drikk!» — Rom. 13: 13.
Legg merke til hvor tydelig Bibelen uttaler seg mot drukkenskap og tøylesløshet. Den nevner riktignok ikke spesielt røyking eller narkotikamisbruk. Men vil du ikke på bakgrunn av det du har sett, si at røyking er en uren vane? Er ikke også narkotikamisbruk skadelig og noe som hva virkningene angår, kan sammenlignes med drukkenskap? På lignende måte er ikke spill om penger nevnt i Bibelen. Men er ikke det noe som har med hell og lykke å gjøre? Er det ikke noe som avler griskhet og er i strid med Bibelens råd, som går ut på at vi skal arbeide for føden?
Røyking
Du lurer kanskje likevel på hvordan det at en person lever i samsvar med Bibelen på disse områdene, vil kunne hjelpe ham til å skaffe seg det daglige brød. La oss se på en slik ting som røyking. En mann i Sverige som røyker mellom 20 og 25 sigaretter om dagen, må spandere omkring 3000 kroner i året på denne vanen. Ettersom omkring 50 prosent av hans inntekt går til skatt, betyr det at han må tjene omkring 6000 kroner bare for å kunne fortsette å røyke. Det er mer enn det en gjennomsnittsarbeider har i månedslønn. Hvis familieforsørgeren dessuten har en hustru og barn i tenårene som røyker, kan det bety at over 20 prosent av hans inntekter går til tobakk. Dette betyr igjen ofte at familien må spise mindre nærende mat for å kunne fortsette å røyke.
I land hvor inntektene pr. innbygger ligger mye lavere enn i Sverige, bruker mange like mye eller til og med enda mer av sine begrensede lønninger til tobakk. Slik forholdt det seg med K. P., en familieforsørger i India. Han sier: «Jeg forsørget familien ved å drive en liten butikk hvor jeg solgte pana, og tjente 35 rupier [omkring 20 kroner] i uken. Ti prosent av dette gikk med til å skaffe meg røyk.»
Da K. P. begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner i 1972, ble han imidlertid klar over at det å røyke er i strid med Bibelens formaning om å ’rense seg fra all urenhet på kjød og ånd’. K. P. var dessuten klar over at hvis han skulle hjelpe andre til å legge av denne urene vanen, ville det være inkonsekvent av ham å fortsette å selge pan. Hva gjorde han så? Han forteller: «Jeg ga opp butikken for å kunne forme mitt liv i samsvar med Bibelen. Jeg satte all min lit til Jehova Gud.»
Men hva skulle han så leve av? Gjorde det at han innrettet seg i samsvar med Bibelens prinsipper, det mulig for ham å skaffe seg det daglige brød? Ja, hans økonomiske situasjon ble til og med forbedret. Han fikk seg en jobb i en grønnsakforretning, hvor han tjente 50 rupier (omkring kr. 27,50) i uken, 15 rupier (omkring kr. 7,50) mer enn han hadde tjent i butikken sin. Ettersom han hadde sluttet å røyke, økte dessuten hans tilgjengelige midler med ytterligere ti prosent. Men det var ikke alt.
K. P. fortsetter: «Min arbeidsgiver satte min ærlighet på prøve på forskjellige måter inntil jeg hadde hans fulle tillit. Nå lar han meg ta hånd om pengene sine og overlater hele butikken til meg. En slik tillit har han aldri før vist noen av de ansatte. Fordi han vet at jeg er til å stole på, har han latt meg få gratis grønnsaker til familien og en konto som dekker personlige utgifter jeg har i forbindelse med arbeidet. Etter at jeg ble et av Jehovas vitner, har jeg klart å bygge meg eget hus, og min levestandard er blitt for bedret. Vi kan nå glede oss over et lykkelig familieliv og har oppnådd sann tilfredshet.»
Narkotikamisbruk
De som slutter å bruke narkotika, forbedrer på lignende måte sin situasjon fordi de ikke lenger har denne dyre vanen. Det erfarte Eoin og Angelika.
Eoin begynte å bruke narkotika i 1966. To år senere sluttet han å arbeide og brukte mellom 25 og 30 pund (250 og 300 kroner) i uken til hasjisj og LSD. Det ville etter dagens kurs ha vært nesten 70 pund (650 kroner). Det representerte også 75 prosent av det han «tjente» på å handle med narkotika og ved å stjele. Han røykte dessuten mellom 40 og 50 sigaretter hver dag.
På den tiden hadde Eoin svært lite kontanter og kunne derfor ikke sørge for seg selv på skikkelig vis. Ofte sov han på undergrunnsbanestasjonene. Andre ganger overnattet han i et «narkotikareir». «Du lever i et slags fellesskap med én gruppe narkotikamisbrukere inntil de blir lei deg. Så slår du deg i lag med en annen gruppe.» Det var til dette miljøet i London den 17 år gamle Angelika kom fra et lignende miljø i Tyskland. Ettersom hun var avhengig av narkotika og dessuten hadde et uhyre stort forbruk av sigaretter, fikk hun i likhet med Eoin snart økonomiske problemer. Men på en eller annen måte holdt hun det gående ved å bruke sin leilighet i London som et møtested for slike som kjøpte og solgte narkotika.
Til slutt hadde Eoin ikke noe annet enn de klærne han gikk og sto i. Angelika hadde bare ett ytterplagg, og det var i virkeligheten en morgenkåpe. Alle hennes andre eiendeler fikk plass i en liten koffert.
Mindre enn to uker etter at disse ungdommene hadde begynt å lære Bibelens prinsipper å kjenne, sluttet de å røyke og bruke narkotika. Før det var gått tre uker, begynte Eoin å arbeide på en byggeplass. Med tiden klarte Eoin og Angelika å spare sammen nok penger til at de kunne betale et depositum på en leilighet, og de giftet seg. Etter at de i 1973 begynte å bringe sitt liv i harmoni med de bibelske prinsipper, har de klart å skape et pent hjem. Eoin og Angelika har en koselig leilighet, og alt som er i den, er deres eget. Guds Ord har virkelig hjulpet dem til å skaffe seg det daglige brød.
Drukkenskap
Drukkenskap er noe annet som gjør det vanskelig for mange å skaffe seg det daglige brød. I 1974 brukte folk i Vest-Tyskland og Vest-Berlin omkring 30,7 milliarder mark (omkring 80 milliarder kroner) på alkoholholdige drikkevarer. Statistikken viser at over to millioner menn og kvinner i Japan står i fare for å bli alkoholikere. I De forente stater finnes det omkring ti millioner alkoholikere og i Italia omkring fire millioner. Her i landet regner en med at det finnes omkring 100 000 alkoholikere og cirka 200 000 misbrukere av alkohol. Over en million australiere bruker hver uke et beløp som tilsvarer omkring 150 kroner, på alkohol. Det utgjør omkring 20 prosent av det en gjennomsnittsarbeider får med seg hjem i lønningsposen. De bruker i virkeligheten flere penger til alkohol enn det en gjennomsnittsfamilie bruker til kjøtt, frukt og grønnsaker. I Australia bruker mange av dem som har alkoholproblemer, over halvdelen av ukelønnen til alkohol. I Sverige bruker de som drikker alkohol, gjennomsnittlig omkring ti prosent av sin inntekt til alkoholholdige drikkevarer. Hvis Bibelens veiledning angående måtehold ble fulgt, ville den virkelig kunne hjelpe millioner av mennesker til å skaffe seg mer mat og bedre mat.
Situasjonen er spesielt ynkverdig når en mann bruker mesteparten av det han tjener, til drikkevarer, mens familien lider nød. Jorden over er det millioner som går rett til en bar etter at de har fått lønning. Når de forlater baren, er de kanskje både døddrukne og pengelens. Kona blir kanskje nødt til å låne penger for å kunne betale regninger og skaffe familien noe å spise. I land hvor det er vanlig med overdreven drikking, er det stor fattigdom blant folk med lave inntekter.
En familie i Mexico var i en slik situasjon. Den var ytterst fattig, og familiemedlemmene levde i skitt og elendighet. De hadde ikke engang et eget bord å sitte og spise ved. Men da de lærte Bibelens prinsipper å kjenne, begynte det å skje en forandring. Fordi mannen sluttet å drikke, klarte de å skaffe seg et bord og noen stoler. Senere kjøpte de en gassovn i stedet for sitt lille petroleumsapparat. Hjemmets utseende ble betraktelig forbedret, ettersom de nå bestrebet seg på å holde det rent.
Når medlemmene av en familie i tillegg til at de har et altfor stort alkoholforbruk, er storrøykere, blir de økonomiske problemer uhyre store. «I virkeligheten gikk mellom en fjerdedel og en tredjedel av min lønning lett med til å holde oss med alkohol og tobakk,» sier Jim, en ung mann som bor i Canada. «Vi kunne ha spist mye bedre mat og vært pent kledd hvis vi hadde spart alle de pengene som ble ødelagt på den måten!» Hans hustru, Carol, skyter inn: «Av og til når vi skulle slappe av om kvelden, kunne jeg til min store ergrelse plutselig oppdage at det var slutt på sigarettene. Da begynte jeg å mase på Jim for å få ham til å gå ut og kjøpe flere. Han klaget da gjerne over at han ikke hadde penger. ’Du har sannsynligvis brukt dem på øl!’ tenkte jeg. Jeg ble mer og mer opphisset inntil jeg fikk ham til å samle sammen alle melkeflaskene i huset og bære dem bort til forretningen, slik at han kunne få noen sigaretter for dem. Jim syntes alltid det var flaut. Men ikke bare det — det betydde ofte at barna våre måtte klare seg uten melk, som de så sårt trengte, inntil vi hadde skaffet flere penger.»
Spill om penger
Spill om penger er noe annet som har berøvet mange det daglige brød. Det er et utbredt problem. I Australia bruker ifølge statistikken folk ti prosent av sin nettoinntekt på spill. I Vest-Tyskland bruker folk hvert år milliarder av mark på spill. De satser sin ukelønn eller sin månedslønn og til sine tider enda mer. I De forente stater blir anslagsvis 20 milliarder dollar hvert år brukt på spill. I Spania innbrakte bare julelotteriet ett år 32 500 000 000 pesetas (omkring to milliarder kroner). Av dette beløpet gikk omkring 70 prosent til gevinster og resten til staten. Et hellodd kostet 20 000 pesetas (omkring 1400 kroner), noe som tilsvarer en hel månedslønn for de lavere lønnsgrupper. Men en kunne også få kjøpt en del av et lodd.
Folk taper større summer på spill om penger enn en skulle kunne tenke seg. En rik irsk kvinnelig arving tapte et beløp som tilsvarte nesten 30 millioner kroner, i kasinoene i London og på kontinentet. Etter å ha spilt poker i tre dager hadde en jugoslav som hadde bosatt seg i Australia, tapt alle de pengene han hadde spart i løpet av seks år. Dette brakte ham i en slik sjokktilstand at han døde fire dager senere. Pedro, en ung spanier, brukte så mange penger på spill hver måned at han kunne ha betalt husleie og mat til enda en familie på fire medlemmer. Likevel måtte han mange ganger låne penger ved slutten av måneden for å kunne kjøpe mat.
De profesjonelle spillerne, som lever av at andre taper, er fullstendig uberørt av det de ser — at folk blir ulykkelige, at de begår selvmord på grunn av det de har tapt på spill, og at kvinner lar seg prostituere for å kunne betale den gjeld de har skaffet seg på grunn av spill. Ronald, som tidligere arbeidet i et kasino i Amsterdam, sa: «Jeg så ikke noe som helst galt i å sitte ved spillebordet sammen med min egen mor og loppe henne for alt hun eide.»
At det går an å komme seg ut av denne onde sirkelen, er Friedel, en nederlender som er født i Indonesia, et tydelig bevis for. Da han var 38 år gammel, ble han eier av et stort importfirma som hadde en årlig nettofortjeneste som tilsvarte over 2,7 millioner kroner. Han hadde en lønn på 6000 rupihaer (over 4000 kroner) i måneden, noe som var en formue på den tiden, like etter den annen verdenskrig. Men Friedel ble henfallen til hasardspill. For å kunne finansiere sin last solgte han varene med en fortjeneste på 300 prosent. Han risikerte dessuten livet ved å selge sine produkter i områder som var kontrollert av Pemoeda-terroristene.
Det så ikke ut til at det var noe håp om at han noensinne skulle komme ut av dette uføret. Men Bibelen hjalp ham til å bli kvitt sin henfallenhet til hasardspill. Han begynte å undersøke Bibelen og ble da klar over følgende: Hasardspill gjør en person uærlig, får ham til å unnlate å ta hensyn til andre og utgjør en hindring for et lykkelig familieliv.
Hvis flere kunne bli klar over hvor forstandig det er å sky spill om penger, ville de kunne sørge langt bedre for sin familie. Det er for eksempel ikke uvanlig at en brasilianer hvert år kjøper loddsedler for et beløp som han kunne kjøpe 100 liter melk for.
Høytider og tøylesløs festing
I latinamerikanske land blir det brukt kolossale pengesummer på forskjellige høytider. Fordi disse høytidene har kirkens godkjennelse, tror mange at de er kristne. Disse høytidene har imidlertid en ikke-kristen opprinnelse og kjennetegnes gjerne ved overdreven spising og drikking. Dette stiller dem i klasse med tøylesløs festing, som er i strid med Bibelens prinsipper. Guds Ords sannhet frigjør mange, slik at de ikke lenger bruker store pengesummer på den slags ting og derved forverrer sin økonomiske situasjon.
Hvor mange penger folk kan kaste bort på slike høytider eller fester, er Eladio, en rik meksikaner, et eksempel på. To fester i forbindelse med slike høytider kostet ham 180 000 pesos (over 70 000 kroner). Dessuten finansierte Eladio drikkelag som varte i tre — fire dager. Det hendte at han brukte mellom 5000 og 7000 pesos (2000—3000 kroner) på alkoholholdige drikker ved slike anledninger. Da Eladio ble kjent med hva Guds Ord sier, sluttet han å sløse med sine midler og begynte i stedet å bruke dem på en forstandig måte, for å hjelpe andre til å høste åndelige velsignelser.
Virkelige velsignelser
Ingen vil benekte at millioner av mennesker ville forbedre sin lodd i livet hvis de holdt opp med å bruke tobakk, begrenset sitt innkjøp av alkoholholdige drikkevarer, sluttet å bruke narkotika og spille om penger og tok avstand fra alle høytider og fester som er i strid med det Bibelen lærer. Det at en person skyr slike skadelige og dyre vaner, er virkelig av stor betydning for ham når han skal skaffe seg det daglige brød.
[Fotnote]
a Pan er en blanding av betelblad, arekanøtter, lesket kalk og noen ganger tobakksblad.
[Helsides bilde på side 13]