Hvordan ser du på eldre mennesker?
DET har inntruffet mange hurtige forandringer i vår moderne tid. En av de ting som er blitt forandret, er folks syn på eldre mennesker. En gang i tiden ble eldre mennesker vist respekt så å si over hele verden. Men det er ikke tilfelle i dag. En helt annen innstilling har utviklet seg i mange land. En eldre universitetsprofessor sa i denne forbindelse:
«Alderdom er en sykdom i Amerika. Den gamle blir som en spedalsk og blir anbrakt i en institusjon eller, hvis han er heldig — og formuende — i en dyr aldersbolig, atskilt fra resten av menneskeheten.»
En undersøkelse som ble foretatt under ledelse av Maryland universitet, viste at barn som oftest betrakter eldre som «syke, triste, trette, skitne og stygge». Det er et tragisk tidens tegn at barn og unge har mindre og mindre respekt for de eldre. Enda mer tragisk er det at stadig flere ikke regner det som sin plikt å ta seg av sine gamle foreldre.
Det kommer imidlertid ikke som noen overraskelse at en slik holdning gjør seg gjeldende, i hvert fall ikke for dem som følger med i det som skjer, og sammenligner det med Bibelens profetier. Bibelen har forutsagt at mange i vår tid, i de «siste dager» for denne onde tingenes ordning, skulle være «egoistiske, . . . ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige». — 2. Tim. 3: 2—5.
Guds syn på de gamle
Det er både interessant og viktig å se hvordan Gud betrakter eldre mennesker.
Da israelittene i gammel tid sto i et paktsforhold til Gud, fikk de denne befalingen: «Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud.» (3. Mos. 19: 32) Det var således en hellig plikt å vise respekt for de gamle. Det ble satt i sammenheng med at en skulle underordne seg under Gud. Apostelen Paulus sa likeledes: «Du skal ikke tale hardt til en gammel mann [selv når han tar feil]. Når du formaner ham, så tal til ham som til en far . . . eldre kvinner som mødre.» — 1. Tim. 5: 1, 2.
Det femte av De ti bud handlet om å vise tilbørlig aktelse for sine foreldre. Det lød: «Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.» (2. Mos. 20: 12) Legg også merke til følgende skriftsteder, som viser hvordan Gud ser på forholdet mellom barn og foreldre:
«Hør på din far, som gav deg livet, og ringeakt ikke din gamle mor!» — Ordsp. 23: 22.
«Den som er hard mot sin far og jager bort sin mor, er en dårlig og skamløs sønn.» — Ordsp. 19: 26.
«Når en ser med spottende blikk på sin far og ikke vil adlyde sin mor, da skal ravnene ved bekken hakke ut øynene på ham og ørneungene ete dem opp.» — Ordsp. 30: 17.
«Den som slår sin far eller mor, skal dø. Den som forbanner sin far eller mor, skal dø.» — 2. Mos. 21: 15, 17.
I dag er vi ikke underlagt Moseloven og disse bestemmelsene. (Rom. 6: 14; Kol. 2: 13, 14) Men de viser hvordan Gud ser på dette spørsmålet.
Respekt under andre kulturer
Selv blant mange av de folkeslag i gammel tid som ikke fulgte Guds lover, ble det vist tilbørlig respekt for de gamle. Unge menn i Egypt måtte reise seg for de eldre som et tegn på at de viste dem ære, og de måtte la dem få de beste plassene. I oldtidens Hellas måtte de unge tie av respekt for de eldre.
Noen steder i verden blir de gamle fremdeles høyt aktet. Dette er for eksempel tilfelle i en bestemt del av Sovjetunionen hvor mange blir over 100 år. Det sies at en faktor som bidrar til at folk lever så lenge, er at de gamle blir vist respekt. De føler at de er ønsket og kan være til nytte, og de har en ansett stilling i samfunnet.
Tidligere i amerikansk historie ble eldre mennesker som oftest respektert og adlydt. Foreldre tok seg av sine barn, og når barna var blitt voksne, var det underforstått at de skulle ta seg av foreldrene.
New York-avisen Daily News sa følgende om det syn folk har på de eldre i New York:
«På dette stadium i livet [som gammel] er det merkelig nok en fordel å være neger eller av spansk avstamning her i New York. Negrene og spanierne tar seg av sine gamle.
De hvite gjør vanligvis ikke det, og mange av de anslagsvis 300 000 over 65 år som bor alene i leiegårder eller forfalne hoteller og pensjonater, er hvite.»
Det er klart at de gamle har behov for å føle seg ønsket og elsket. Hvis ikke de gjør det, kan de miste livslysten. Dr. Amos Johnson ved amerikanske huslegers akademi sa:
«Jeg har sett gamle mennesker med forholdsvis god helse miste hele livslysten når de er blitt anbrakt på et sykehjem, isolert fra omverdenen.
De vil ikke snakke, vil ikke spise, blir sengeliggende, visner bort og dør. Dette er en sykdomsprosess som kalles ’isolasjon’, og det er den som burde oppgis på dødsattesten.»
Skjulte skatter
Yngre mennesker som viser eldre interesse, finner ofte stor glede i det. En middelaldrende mann sa at noen av de mest interessante, utbytterike og givende timene i hans liv var dem han hadde tilbrakt sammen med eldre.
Hvordan kan det ha seg? Eldre mennesker har levd lenger og har som oftest opplevd mye mer i livet. Deres synspunkter og erindringer kan være svært verdifulle. Og dette er særlig tilfelle når det gjelder eldre mennesker som har levd hele sitt liv i harmoni med Guds lover og prinsipper. Om slike sier Bibelen: «Grå hår er en fager krone når de finnes på rettferdighetens vei.» — Ordsp. 16: 31, NW.
Eldre mennesker kan være som en skjult skatt. Men en skatt må oppdages og brukes hvis den skal være til noen nytte. Vi må øse av det rike forråd av opplysninger, visdom og synspunkter som de eldre har. Barn, tenåringer, unge voksne og middelaldrende bør derfor utveksle synspunkter med de eldre omkring dem. Og hvis de eldre kanskje nøler med å si noe, så spør dem på en taktfull måte om hva de mener. Du vil kanskje bli overrasket over hvor mye du vil ha igjen for det. Samtidig vil det også være oppmuntrende og oppbyggende for de eldre.
Det er ikke bare god veiledning og interessante opplysninger en kan få ved å snakke med gamle mennesker. Mange nervøse ungdommer har oppnådd fred i sinnet ved å være sammen med eldre, som ofte er svært forståelsesfulle og utstråler en varme og hengivenhet som virker tiltalende. Et vennlig ord kan være nok til å gjøre dagen lettere.
Det er derfor barn ofte setter så stor pris på å være hos besteforeldrene. Dette betyr ikke at alle gamle hele tiden taler oppbyggende, vise ord. (Fork. 4: 13) Det er ingen som gjør det. De kan ofte ha feilaktige synspunkter; men det har alle andre også. I likhet med andre kan de ha sine særegenheter. Men selv om de eldre har sine feil og ufullkommenheter, som kanskje ikke er blitt mindre med årene, vil Gud at vi skal behandle dem med omtanke og respekt.
Hvordan du kan hjelpe
To eldre damer som var gode venninner, bodde i hvert sitt hus i samme by. En dag falt det mye snø. Da den ene damen så ut av vinduet neste morgen, så hun til sin store forundring at snøen var måkt vekk fra fortauet utenfor huset.
Hun lurte på hvem som kunne ha gjort dette uten å si fra eller be om betaling. Hun ringte til venninnen sin for å fortelle henne om det. Men venninnen fortalte, like forbauset, at også hennes fortau var blitt måkt.
Flere uker senere falt det igjen mye snø. Morgenen etter var snøen igjen måkt vekk fra fortauene utenfor damenes hus. Senere ble det meldt at det skulle falle mer snø, og det gjorde det. Den kvelden gikk den ene av damene tidlig til sengs og sto opp klokken seks neste morgen. Da hun så ut av vinduet, holdt en 12-årig gutt på med å måke snø.
Disse to damene ble naturligvis veldig glad for at gutten gjorde dette for dem. Og hvorfor gjorde han det så tidlig om morgenen? Det var for at de ikke skulle se ham og føle at de måtte betale ham! Han gjorde dem en tjeneste som var til stor hjelp for dem. Dette er bare et eksempel på hva andre kan gjøre for å lette de gamles byrde.
Taktfull hjelp
Vi må imidlertid huske å være likevektige og taktfulle. Vi må ikke være påtrengende eller dominerende eller oppfarende når vi tilbyr vår hjelp. Det er viktig at de gamle så sant det er mulig, føler at de selv bestemmer over sitt liv.
Vi kan nevne et eksempel. En dag så en mann en gammel dame som bar på en tung pakke. Han spurte høflig: «Skal jeg hjelpe Dem med å bære, frue?» Hun smilte og takket for tilbudet, men avslo, idet hun sa: «Nei, takk, jeg klarer det selv ennå.»
En annen mann skulle til å krysse en travel gate midt på vinteren. Han fikk se en gammel dame som sto ved fortauskanten med et engstelig uttrykk i ansiktet. Så fikk han øye på den svære haugen med snø og is som hun måtte forsere. Han gikk bort til henne og spurte: «Kan jeg hjelpe Dem?» Hun svarte straks: «Å ja, vil De være så snill?»
Besøk betyr mye
Det betyr mye for eldre mennesker å få besøk. En gammel mann sa om dem som besøker ham: «De aner ikke hvilken glede de bringer en som har sine barn og barnebarn langt borte.» Du har kanskje en interessant opplevelse å fortelle eller noe du har hørt i nyhetene, som kan være av interesse for dem. Mange ganger er imidlertid det beste du kan gjøre, å være en god tilhører.
Noe annet som mange eldre setter pris på etter hvert som synet svikter, er at noen leser høyt for dem. Kanskje du kan lese noe oppmuntrende fra et brev du har mottatt. Eller det kan være at de har noe de gjerne vil at du skal lese for dem. Du kan lese og drøfte noen vers fra Bibelen med dem. Mange synes at de varierte artiklene i bladet Våkn opp! og også i det bibelske bladet Vakttårnet er velegnet til høytlesning.
Som et lite tegn på din interesse kan du også ha med deg en gave en gang iblant. Det kan være noe å spise, en plante eller noe du har laget. Ja, hvis du ser at det er behov for det, kan du også gi penger. Du kan tilby deg å lage et måltid eller å ta dem med på en spasertur hvis de er i stand til å gå. Kanskje de er blitt invitert hjem til noen. Tilby deg da å følge dem. Og når du har gjort det, kan du kanskje også undersøke om de blir tatt godt hånd om.
Med høy alder følger ofte sykdom og svakelighet som gjør at en ikke kan utføre visse nødvendige ærend, for eksempel å handle. Det vil være et uttrykk for godhet å handle for en som er i en slik situasjon, eller å sørge for at noen gjør det.
Ja, det er mye andre kan foreta seg for å gjøre livet lettere for de gamle. Det er et utslag av gavmildhetens ånd. Det hjelper den som gir, også. Han oppnår større tilfredshet fordi han vet at han gjør det som er riktig. Og som oftest vil de som han gjør godt mot, gjengjelde dette ved å vise ham enda større kjærlighet. Jesus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Apg. 20: 35.
Det var en slik ånd som drev den 12 år gamle gutten til å måke snø på fortauet til de to gamle damene. Han hadde lært å legge en slik ånd for dagen, av sin far, som er et av Jehovas vitner og underviser sin sønn i Bibelens prinsipper. Faren hadde lært ham at det ikke er nok å tro på Gud når en vil tjene ham. En må også gjøre gode gjerninger. — Jak. 2: 26.
Økonomisk hjelp
I mange land har myndighetene forskjellige organer som sørger for økonomisk hjelp til de gamle, og det vil være riktig å benytte seg av dem.
Noen ganger er imidlertid slike former for økonomisk hjelp ikke tilstrekkelige, og noen steder finnes det ikke slike organer. Hvilke økonomiske forpliktelser har da spesielt voksne barn overfor sine gamle foreldre og til og med besteforeldre? Guds Ord sier om dette viktige spørsmålet:
«Har en enke barn eller barnebarn, er det de som først må lære å vise sin gudsfrykt i sin egen familie og gjøre gjengjeld mot de gamle. For dette er etter Guds vilje.
En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» — 1. Tim. 5: 4, 8.
Det er helt meningsløst å hevde at en ikke har noen plikt til å ta seg av sine gamle foreldre. Foreldrene har tatt seg av barna på mange måter. I 18—20 år eller enda lengre tid sørget foreldrene for at de fikk mat, husrom, klær, skolegang, penger og mye annet. De tok seg av dem da de var hjelpeløse spedbarn, og når de var syke. Hvorfor skulle ikke da voksne barn påta seg ansvaret for sine foreldre når foreldrene blir gamle?
Det kan naturligvis hende at barna ikke er i stand til å ta seg av sine gamle foreldre, fordi de trenger spesiell pleie. Det kan være bedre å få dem inn på et sykehjem som har spesialisert seg for oppgaven. Hvis det blir nødvendig å gjøre det, bør de besøke foreldrene ofte. Det er ikke hyggelig å tilbringe sine siste leveår på et hjem.
Kommer menneskene alltid til å bli gamle og kanskje til slutt sengeliggende og ute av stand til å foreta seg ting som de før fant glede i, og så til slutt dø?