Hvor blir det av sardinene? — Et uløst mysterium
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sør-Afrika
«SARDIN-GALSKAPEN har nådd sørkysten». Slik lød overskriften til en melding i Johannesburg-avisen The Star for 26. juli 1978, hvor det stod: «Hundrevis av mennesker utstyrt med bøtter, kasser og sekker vasset ut i sjøen ved Marina Beach like sør for Margate for å fange sardiner i den store stimen som drev inn mot kysten tidlig i dag. Stranden er full av folk, og alle styrter opphisset ut i sjøen og står i vann til midt på livet.» Den årlige tilstrømningen av sardiner hadde begynt!
Stimer av sardiner dukker regelmessig opp på østkysten av Sør-Afrika omkring juli måned, det vil si om vinteren på den sørlige halvkule. Stimene blir først observert når de nærmer seg havnen ved East London på sørspissen av Afrika. Fra land kan en lokalisere en stim når en ser tusenvis av sjøfugler kretse over et bestemt sted og av og til dukke ned i sjøen. Mindre «los»-stimer svømmer ofte foran selve hovedstimen. Hovedstimene er kolossale; de strekker seg ofte over flere kvadratkilometer, og omfatter millioner av fisker.
For en anledning for pasjonerte fiskeelskere! Sardinene er ikke bare et bytte for glupske sjøfugler og sultne mennesker, men også for delfiner og haier og andre større fisker. De samler seg i hundrevis for å få sin del av traktementet. De holder seg imidlertid i utkanten av stimen. Det at stimen er så tett, avholder disse fiskeetende uhyrene fra å trenge seg inn mellom sardinene, som teller flere millioner. Når det gjelder større fisker, kunne dette resultere i at gjellene deres ble tettet igjen.
Men til sine tider, sier ekspertene, driver rovfiskenes grådighet og aktivitet stimen helt inn til kysten. Det kan også hende at den blir påvirket av vinden eller av havstrømmene. Men uansett hva som er årsaken, skjer det av og til under denne tilstrømningen av sardiner at store mengder av dem blir ført helt opp på stranden. Det hevdes at det ikke er uvanlig at det ligger én meter høye dynger med sardiner på stranden. Sardinene blir vanligvis ledsaget av større fisker, som kommer helt inn på grunt vann og blir fanget i stort antall av lokale lystfiskere.
De store stimene drar etter hvert nordover, forbi Durban. Og så skjer det noe forbausende. De forsvinner rett og slett!
Før vi undersøker hva som er årsaken til denne fenomenale tilstrømningen av sardiner og mysteriet omkring den måten de forsvinner på, skal vi se litt nærmere på disse små, men produktive fiskene.
«Sardinops Ocellata»
Dette er det vitenskapelige navnet på de sardinene som danner disse kolossale stimene. Det er den fisken som det finnes flest av i farvannene rundt Sør-Afrika. Den kan bli 25—30 centimeter lang. Den har en elegant form, og fargene veksler mellom blålige og grønnlige nyanser. Den er en rask svømmer og ytterst følsom overfor temperaturforandringer og vannets beskaffenhet.
En har funnet store stimer ved kysten av Namibia (Sørvest-Afrika), særlig rundt Walvis-bukten. Sardinen svømmer i overflatevann og holder til i det kjølige vannet som strømmer langs vestkysten. Fra dette området er det tydeligvis noen stimer som beveger seg sørover rundt Kapp det gode håp og deretter setter kursen nordover og danner den store tilstrømningen av sardiner ved Natal eller østkysten.
Sardinops ocellata, som holder til i farvannet ved Sør-Afrika, har mange slektninger andre steder i verden. En av dem som det er verdt å merke seg, er den européiske Sardina pilchardus — hovedkilden til de velkjente hermetiske sardiner. Nord-Amerika har også sine sardiner, Sardinops caerulea eller de «kaliforniske sardiner». Alle disse hører til sildefamilien.
Men hvorfor tar disse myriader av fisker den lange, drøye turen rundt sørspissen av Afrika? Hvordan kan de forsvinne på en så mystisk måte, og hvorfor gjør de det? Er det for å gyte?
Gyting?
Sardinene gyter i en viss utstrekning det meste av året. Men en mener at den egentlige gyteperioden strekker seg fra september til februar. Gytingen er overveldende. Det er blitt anslått at en enkelt hunn kan legge omkring 95 000 egg! Disse eggene flyter i overflatevannet, og i løpet av noen få dager klekkes det ut larver, som til slutt forvandles til ørsmå fisker.
De sørafrikanske sardinene gyter hovedsakelig i vann som holder en temperatur på mellom 13,8 og 16 grader celsius, og på vestkysten av Sør-Afrika. En gjennomsnittstemperatur på 15 grader celsius gir de mest ideelle forhold for gytingen. Målinger av temperaturen i overflatevannet ved Natal har imidlertid vist at den sjelden kommer under 19 grader celsius. Dette er en temperatur som ligger over den som er ideell for en omfattende gyting. Når en tar i betraktning denne faktor og graden av kjønnsmodenheten hos de sardinene som utgjør de kolossale stimene som kommer inn til kysten, er det ikke sannsynlig at det er gyting som ligger til grunn for denne tilstrømningen.
Vandring?
Er de utallige millionene av sardiner på vandring for å finne bedre næringsplasser?
Undersøkelser av magesekken hos sardiner fra disse stimene viste at 75 prosent av fiskene ikke hadde noe i magen, mens de øvrige 25 prosent hadde et mageinnhold som bestod av 7,7 prosent planteplankton og 8,3 prosent dyreplankton (ørsmå plante- og dyreorganismer som flyter i sjøen). Mengden av plankton på østkysten er forholdsvis lav i forhold til den mengden som finnes på vestkysten.
I juli 1959 og 1960 undersøkte en 69 sardinfangster som var tatt på østkysten, og fant at ingen av dem inneholdt unge sardiner. Det er således ikke noe som tyder på at det finnes yngleplasser i farvannene ved Natal. En mener det er lite sannsynlig at den store tilstrømningen av sardiner kan settes i forbindelse med en vandring etter bedre næringsplasser.
Hvorfor følger sardinene da denne ruten? Én mulighet kan være at de reagerer på strømmene i sjøen. Det er en vanlig oppfatning at havstrømmene spiller en stor rolle i forbindelse med fiskenes bevegelser. I sin bok Fish Migration viser Harden Jones at fiskene kan gjøre bruk av et system av strømmer og motstrømmer i sine vandringer. Han forteller imidlertid også at fiskene passivt lar seg drive med strømmene over store avstander, og «det som kanskje bare er en tilfeldig spredning, kan da se ut til å være en virkelig vandring».
Deres mystiske forsvinning
Dette fenomenet er også blitt undersøkt. Men forsøk på å merke et tilstrekkelig antall sardiner under tilstrømningen har ikke vært vellykte. I 1959 fikk en bare merket 69 sardiner med metallplater, men ingen av disse er noen gang blitt funnet igjen. I 1960 fortalte en fisker imidlertid noe som muligens kan gi en pekepinn. I tidligere år hadde han iakttatt store stimer som drog sørover i september, når det er vår på den sørlige halvkule. I 1958 fanget han noen av disse sardinene og sa at de «er tynne, uten olje og hurtig går i forråtnelse etter at de er fanget».
Vender sardinene tilbake til Atlanterhavet ved å følge en strøm (Agulhas-strømmen) som flyter sørvestover? Dette er bare en mulighet som hittil ikke er blitt bekreftet.
Næringsverdien
Selv om det fortsatt er et mysterium hvor det blir av sardinene etter den store tilstrømningen, er det en ubestridelig kjensgjerning at sardiner har stor næringsmessig betydning for både mennesker og dyr. Disse små fiskene veier gjennomsnittlig bare omkring 85 gram, men inneholder 175 kalorier, 20 gram protein og ni gram fett. De lekre sardinene, som en kan få kjøpt på boks i olje eller i tomatsaus, er meget næringsrike.
Den variasjon som finnes i livet i sjøen, er virkelig forbausende. Den gjenspeiler ikke bare en gavmild Skaper, men også en Skaper som elsker variasjon. En rapport fra 1953 viser at det bare i farvannene rundt den sørlige delen av Afrika finnes 1325 fiskearter! Menneskene har fortsatt mye å lære om livet i sjøen. Og dette innbefatter også svaret på spørsmålet: «Hvorfor kommer de sørafrikanske sardinene strømmende i slike store mengder, for deretter å forsvinne?»
Dette er fortsatt et mysterium!
[Kart/bilde på side 9]
(Se den trykte publikasjonen)
Sør-Afrika
Durban
East London
Port Elizabeth
Cape Town