Slutten på våre dagers økonomiske systemer
HVIS du laget en maskin og den ikke funksjonerte tilfredsstillende, hva ville du da gjøre? Du ville sannsynligvis forsøke å gjøre forskjellige forandringer ved den for å se om den ville virke bedre. Men hva ville du gjøre hvis den etter hver reparasjon bare gikk dårligere? Ville det ikke da være på tide å betrakte maskinen som ubrukelig, og trekke den slutning at det var behov for en annen slags maskin?
Våre dagers økonomiske systemer er ikke til beste for hele menneskeheten. De er svært urettferdige. Hardt arbeidende mennesker ser at pengene deres blir spist opp av inflasjonen. Hundrevis av millioner lever i fattigdom. Og andre hundrevis av millioner har ikke engang det mest nødvendige til livets opphold. Avisen New York Times sa om forholdene i noen land: «For mange fattige mennesker overskrider nå prisen på et eneste måltid en daglønn.» Dette er en slående oppfyllelse av den bibelske profetien: «En liter hvete for en daglønn.» — Åp. 6: 6.
Våre dagers økonomiske systemer kan så visst ikke skape den fred, sikkerhet og velstand som menneskene har et så sterkt ønske om. Selviskhet, griskhet, stolthet og en hjerteløs mangel på omsorg for andre er uløselig knyttet til disse systemene.
Hva betyr alt dette? Hvorfor har hele verden opplevd inflasjon, matmangel, kriger og andre vanskeligheter siden 1914 i et omfang som var ukjent fram til da?
Alt dette er et tidens tegn. Slike forhold skulle råde i de «siste dager» av den nåværende tingenes ordning. Noe av det som var forutsagt, var at folk da skulle «være egoistiske, glade i penger, . . . mangle selvbeherskelse». Dessuten skulle de ’elske lystene høyere enn Gud’. Alt dette kjennetegner vår tids politiske, økonomiske og religiøse systemer. — 2. Tim. 3: 1—5.
Vår tids inflasjon og økonomiske press er således en del av beviset for at denne tingenes ordning nærmer seg sin ende, slik Jesus forutsa. (Matt. 24: 3—14) Å forsøke å lappe på våre dagers økonomiske systemer vil bare bidra til å forlenge deres levetid en tanke. Ingen reformer av de nåværende systemer kan fjerne den selviskhet, griskhet og urettferdighet som er en del av dem.
Alt dette betyr altså at det nåværende utilfredsstillende system nå går sitt største krakk i møte. Det er Gud som vil forårsake dette sammenbruddet, ikke menneskelig svikt. Som Jesus uttrykte det: «For da skal det bli en nød [trengsel, EN] så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli.» — Matt. 24: 21.
Vi kan imidlertid trøste oss med at Guds profetiske Ord lover at denne kommende vanskelige tid vil bli etterfulgt av «en ny jord», ’hvor rettferdighet skal bo’. (2. Pet. 3: 13) Den ’nye jord’ vil være et nytt menneskelig samfunn, som vil innbefatte et nytt økonomisk system, et system som vil være til alles beste. Guds Ord lover: «På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. På dette fjell skal han fjerne sløret som tilhyller alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag.» — Jes. 25: 6, 7.
«Hvis vi skal kunne klare å løse de nåværende økonomiske problemer, må alt stilles tilbake til nullpunktet
Det som snart kommer til å skje, er omtrent det som en japansk forretningsmann uttrykte. Da han ble spurt om hva han mente kunne løse våre dagers økonomiske problemer, sa han: «Hvis vi skal kunne klare å løse de nåværende økonomiske problemer, må alt stilles tilbake til nullpunktet.» Han innså med rette hvor håpløst det ville være å lappe på det nåværende system. Og Guds Ord gir ham rett i det: det har gått for langt. Det vil altså ikke bli utbedret, men det vil bli fjernet.
Muligheten for at våre dagers økonomiske systemer skal bryte sammen, er blitt drøftet relativt ofte blant økonomer i den senere tid. Den amerikanske finanskommentatoren Sylvia Porter sa for eksempel at det var realistisk å regne med en «inflasjonsklimaks i dette landet og i verden, noe som vil ødelegge folks tro på enhver investering i ’papir’ [-penger]. Dette vil undergrave vårt internasjonale pengesystem i den grad at handelen mellom nasjonene vil skrumpe inn til et minimum». Spaltisten tilføyde:
«Inflasjonsklimaksen vil så forårsake et skred av konkurser i forretningsverdenen, kredittboblen som har svulmet opp til en farlig størrelse, vil briste, arbeidsledigheten vil stige kraftig, store misligholdte pantelån vil bli oppsagt, og varer kjøpt for etableringslån som debitorene ikke har kunnet tilbakebetale, vil bli tatt tilbake.
Bildet blir enda mer foruroligende mens jeg skriver dette.»
«Nasjonene kan ikke fortsette å låne for å høyne levestandarden»
Den politiske kommentatoren Jack Anderson kom med noen lignende kommentarer til den usikre pengesituasjonen. Han sa:
«Nasjonene kan ikke fortsette å låne for å høyne levestandarden. Pengene kan aldri bli tilbakebetalt med mindre de blir investert i produksjon, i stedet for at de blir brukt opp. Mange land har allerede en større gjeld enn de kan klare å betale uten at det samtidig vil bety økonomisk sammenbrudd. . . .
De hurtig stigende prisene fortsetter å gjøre gjeldsbyrden enda tyngre inntil hele bankvesenet trues av krakk.»
Det amerikanske institutt for økonomisk forskning kommer med denne uttalelsen:
«I løpet av de nærmeste år vil den økonomiske situasjonen høyst sannsynlig utvikle seg slik:
En alvorlig og vedvarende verdensomfattende depresjon. . . .
Under en vedvarende depresjon kan det godt være at urolighetene i samfunnet vil bli svært omfattende. . . .
Den person eller den familie som synes å ha vesentlig mer enn dem som er hardest rammet, kan bli offer for pøbelangrep.»
Når ran, voldtekt, overfall og mord tiltar nå, i en tid med relativt fredelige forhold og stor velstand, vil det bli langt verre hvis det fant sted et sammenbrudd. Et bevis for dette er det som skjedde under strømstansen i byen New York i 1977. I noen strøk ble det fullstendig anarki. Plyndring og vandalisme ble de rene epidemier. Politiet innrømmet at de ikke kunne gjøre noe.
På lignende måte førte det at prisen på ris gikk opp for tredje gang i et afrikansk land, til opptøyer og plyndring i hovedstaden. I gatene så det ut som om en krig nettopp var blitt utkjempet. Det ble erklært militær unntakstilstand, og et strengt portforbud ble innført.
«De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap»
Ifølge Bibelen vil hele verden bli rammet av «en nød [trengsel, EN] så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli». Da vil papirpenger være verdiløse. Den bibelske profetien sier: «De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap. Verken sølvet eller gullet berger dem på Herrens vredesdag.» — Esek. 7: 19.
Ingen menneskelig leder, heller ingen menneskelig styreform, vil kunne forhindre den kommende «trengsel», siden den er Guds dom over den nåværende, onde ordning. Det er grunnen til at hans Ord advarer oss på denne måten: «Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe.» (Sal. 146: 3) Hva bør vi da gjøre? Bibelen svarer: «Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett!» — Ordsp. 3: 5.
Jehova har lovt at han vil hjelpe dem som stoler på ham nå, også på det økonomiske plan. Nei, han vil ikke gi sine tjenere luksus, men han har lovt dem det de trenger til livets opphold. (Matt. 6: 24—34; Sal. 37: 25) Dette betyr heller ikke at de som stoler på Gud, ikke vil ha noen problemer, for de blir også berørt av de dårlige tilstandene i verden. Men de vil helt sikkert klare vanskelighetene bedre enn andre.
Dessuten vil de ha forsikringen om at Gud vil beskytte dem i den kommende katastrofen, og om at de vil overleve og komme inn i en rettferdig, ny ordning. (1. Joh. 2: 15—17; Sal. 37: 27, 34, 37) Dette er grunnen til at en familie i Brasil som lærte å stole på Jehova, sier: «Selv om vi har økonomiske problemer, er vi en lykkelig familie fordi vi kjenner Jehova, den lykkelige Gud, og vi kjenner hans hensikter.»
«Rett dere opp og løft hodet, for . . . deres forløsning [er] nær»
Uansett hvor stort det økonomiske presset blir, har vi det sikre håp å få oppleve de beste av alle tider i Guds nye ordning, som ligger like foran oss. De som har dette håpet, som er basert på nøyaktig kunnskap, og som setter sin lit til Gud og ikke til materiell velstand, kan derfor ’rette seg opp og løfte hodet, for deres forløsning er nær’. — Luk. 21: 28.