Bedre skoler i USA
— i hvert fall noen steder, og resultatene er oppmuntrende
TERRENCE Swilley ble vist bort fra Chicagos offentlige skoler med den begrunnelse at det ikke gikk an å lære ham noe. Første året på high school fikk han dårligste karakter som gjennomsnittskarakter. Skolestyret plasserte ham i en privatskole for klassene én til og med 12 i den indre bydel. Swilley gikk ut av denne skolen med bare S’er, ble medlem av en forening av elever som har gjort seg spesielt bemerket, og studerer nå til ingeniør ved Illinois teknologiske institutt.
Denne privatskolen ligger i nærheten av boligstrøket South Shore i Chicago, alle elevene er fargede, og den er bare en av de mange skoler som er blitt opprettet i fattige strøk for å vise at fattigdom ikke hindrer noen i å lære. De vanlige, eksperimentelle, omfattende skoleplanene er blitt sløyfet, og skolen går spesielt inn for å undervise i de grunnleggende fagene lesning, skrivning og regning. Den legger vekt på disiplin og selvrespekt. Skolens grunnlegger fant etter at han i flere år hadde undervist ved skoler i de indre bydeler, at et viktig behov som barna hadde, ikke ble dekket, nemlig behovet for selvrespekt og selvaktelse. Selvrespekt er noe alle må ha, og det er nødvendig å leve opp til visse normer for å kunne ha en slik respekt.
En annen skole som har sløyfet unødvendige fag for å kunne legge vekt på de grunnleggende ferdigheter, er Beasley Academic Center. Det er en offentlig grunnskole i et distrikt som innbefatter Chicagos fattigste bydel. Denne skolen ble opprettet i 1978 av dr. Alice Blair, som sa: «Jeg ville vise at barn fra slike bydeler som Robert Taylor Homes [et bestemt boligstrøk] kunne oppnå gode resultater hvis det var noen som virkelig tok seg av dem. Jeg ønsket å fjerne den oppfatning at fordi barn er fattige eller kommer fra fattige hjem, kan de ikke oppnå gode resultater.» Hun har klart å bevise det hun ønsket. I løpet av to år har skolens 1200 elever oppnådd å utmerke seg i lesning og regning. I disse fagene ligger de på tredjeplass blant omkring 600 av byens grunnskoler. De ligger godt over gjennomsnittet for elever på deres alder hva landet som et hele angår.
Skolens filosofi er: «Elevene må gjøre det godt.» Det ventes av dem at de skal gjøre det, og de svarer til disse forventningene. Foreldrene blir engasjert. Det kreves at de skriver under på at leksene vil bli gjort, og på at de er klar over at de, foreldrene, vil bli holdt ansvarlige hvis ikke disiplinen blir opprettholdt. Elevene må lære ett dikt i uken. De hører det på godt engelsk, øver seg på det hjemme på godt engelsk mens foreldrene hører på, og de leser det opp i klassen på godt engelsk.
I New York legger private skoler som har skåret ned på forskjellige ekstra fag, nå større vekt på de grunnleggende ferdigheter. De lette, valgfrie fagene kommer ikke lenger i forgrunnen i samme utstrekning som tidligere. Det blir lagt vekt på en strengere disiplin og strengere regler når det gjelder påkledning. Det er blitt slutt med spesielle rom for røkere, å komme for sent og skulking blir straffet, i de store frikvarterene er det nå anledning til å oppholde seg i lesesaler, og elevene får ikke lenger lov til å forlate skolen når de måtte ønske det i løpet av dagen. «Filosofien gikk tidligere ut på at en skulle la barnet bestemme selv,» sa en rektor ved en av disse skolene. «Jeg mener at det er blitt bevist at det ikke bringer gode resultater.» I mange tilfelle er kravet om at disse private skolene skulle vende tilbake til de tradisjonelle, konservative metoder, kommet fra foreldrene.
Dr. Ronald Edmonds, skoledirektøren for New Yorks offentlige skoler, sa at «det finnes overveldende beviser for at skoledistriktene i hele landet» går i denne retning. «I løpet av de siste fem årene har det vært det rene skred idet myndighetene i nesten 40 stater fra Oregon til Florida har gått inn for at visse normer og prøver skal være avgjørende når kompetansen ved de offentlige skoler bedømmes,» sa Edmonds videre.