Naturens undere
Farskjærlighet
Morskjærligheten er det blitt skrevet mye om. Når en retter søkelyset mot keiserpingvinen, fortjener farskjærligheten å bli trukket fram. Denne, den største av pingvinene, er over én meter høy. Omkring april — sent på høsten i keiserpingvinenes hjemland, Antarktis — samles de alle på et sted de synes å være blitt enige om. Der gjør de kur på land i omkring to måneder. En kan si at de lever av luft og kjærlighet, for i løpet av denne tiden spiser de ikke noe. Så ’legger hunnen et egg og drar sin vei. Hannen ruller egget opp på føttene, dekker over det med et lag fettholdige hudfolder og står så slik i to måneder. Da kommer forhåpentligvis hunnen tilbake fra sin to måneder lange spiseorgie og har med seg mat til den nyutklekte ungen. Hvis hun ikke viser seg når ungen er blitt klekket, må hannen gulpe opp et slags slim fra kråsen og gi ungen det. På dette tidspunkt har han fastet i fire måneder og er 40 prosent lettere. Men se på den vakre ungen — den gjør det hele vel verdt!
En edderkopps fluepapir
Ut av spinnevortene til den edderkoppart som kalles hjulspinneren, kommer det flytende proteinmateriale som hurtig størkner, mens det kunstferdig blir laget til disse vakre edderkoppspinn en kan se fulle av dugg tidlig om morgenen. Spinnevortene kan produsere flere forskjellige slags spinn — noen tråder er tykke, noen er tynne, og noen er klebrige. Det meste av det fine spinnet er ikke klebrig, men noen av de trådene som er mest strategisk plassert, er det. Det er disse den uheldige fluen setter seg fast i, men som edderkoppen aldri blir viklet inn i. Med munnen smører edderkoppen nemlig en slags olje på føttene sine og kan så gå på det klebrige spinnet uten å henge fast.
En fisk med lommelykter
Er du noen gang blitt blendet i mørke ved at noen har rettet en lysstråle mot øynene dine? Da vet du hvordan noen skapninger i sjøen føler det når de skal til å fortære en velsmakende fisk og så plutselig får et grønt lysglimt rett i øynene og blir midlertidig blendet. Når de har kommet til seg selv, er det de hadde utsett som sitt måltid, borte. Disse lysende fiskene lager ikke sitt eget lys, slik ildfluer og sankthansormer og de fleste andre selvlysende organismer gjør. I hudposer under øynene lagrer denne fisken bakterier, og det er disse som produserer dette lyset. Fisken kan regulere mengden av det lyset bakteriene produserer, hovedsakelig gjennom kontrollen av oksygen. Hudposen som inneholder bakteriene, har sitt eget separate øyelokk, og ved hjelp av dette kan fisken dekke over eller åpenbare det grønne lyset. En mener at fisken foruten å bruke dette lyset til midlertidig å blende sine fiender med, også bruker det til å kommunisere med og som et middel til å skaffe seg mat.