«Jeg vil bare ha en jobb!»
MILLIONER av mennesker forlater i dag sitt hjemland, spesielt unge mennesker. Hvorfor? Fordi det ikke finnes noe arbeid til dem. De er arbeidsledige, og det gjør dem sinte.
I De forente stater var for eksempel i begynnelsen av 1982 ni prosent arbeidsledige, og det er det høyeste antall siden den annen verdenskrig. Det betyr at omkring ti millioner mennesker der i landet er uten arbeid!
I Storbritannia er omkring tre millioner uten jobb. En femtedel av disse, 600 000, er under 19 år. Det er ikke til å unngå at det bygger seg opp harme og bitterhet. En tenåring gav uttrykk for sin skuffelse på denne måten: «Nå bryr jeg meg ikke om hva jeg gjør. Jeg vil bare ha en jobb!»
Storbritannias handelspartnere på det européiske kontinent har det samme problemet. I ni av de landene som er tilsluttet Fellesmarkedet, ligger arbeidsledigheten på omkring åtte prosent. Og 40 prosent av dem som søker arbeid, er under 25 år. Hvordan vil situasjonen være om noen år, da det ifølge enkelte eksperter kan ventes å være 12 millioner arbeidsløse i Vest-Europa? Dette er en høyst kritisk situasjon, og enhver regjering vet det.
Mens situasjonen på arbeidsmarkedet er verre andre steder, for eksempel i visse deler av Asia og Latin-Amerika, er dette med arbeidsløshet noe nytt for mange mennesker i Europa og Nord-Amerika. Hvorfor? Hva er det som gjør at dette blir et stadig større problem? For å få svar på slike spørsmål vil det være til hjelp å se litt nærmere på Europa, og spesielt på Storbritannia.
Stor arbeidsledighet — hvorfor?
Da den annen verdenskrig sluttet, gikk Europa inn i en periode med økonomisk velstand uten like. Varer av alle slag strømmet til butikkene. Det var større sysselsetting enn noen gang tidligere. ’Dere har aldri hatt det så bra’ var det slagordet Harold Macmillan, Storbritannias statsminister i begynnelsen av 1960-årene, lanserte, og det gav på en god måte uttrykk for hvordan situasjonen var.
Men det var for 20 år siden! Forholdene har forandret seg. Er det mulig å oppnå full sysselsetting i 1980-årene eller noen gang i framtiden, for den saks skyld? Mange autoriteter mener alvorlig at det nå er noe som hører fortiden til, at det bare er et minne fra en lykkeligere tid. Hvorfor?
Da prisen på olje, som de vestlige nasjoner baserer sin økonomi på, steg drastisk i 1970-årene, gikk prisøkninger og inflasjon hånd i hånd. I et forsøk på å holde tritt med prisøkningen, forlangte arbeiderne raskt høyere lønninger. Samtidig begynte markedet å bli mettet med visse varer, noe som utgjorde en ytterligere byrde for en vaklende økonomi. Arbeidsledighet ble resultatet.
Det er tydelig at det ikke finnes noen enkel løsning på dette problemet. For millioner av mennesker blir utsiktene til å få en hvilken som helst slags jobb stadig mindre etter hvert som ukene går. Det er i virkeligheten problemet.
Hvilke muligheter har de unge?
Hvordan takler de unge, spesielt de som går ut av skolen, situasjonen? Hva blir gjort for dem?
For godt og vel tre år siden satte den britiske regjering i gang et program med tanke på å hjelpe én av åtte av dem som går ut av skolen. Nå forsøker den å hjelpe én av to. Hvordan virker dette programmet?
Alle arbeidsgivere blir oppfordret til å oppmuntre de unge til å begynne å arbeide på deres premisser like etter at de har sluttet på skolen. Hensikten er å oppnå to ting: Å gi de unge praktisk erfaring i å være på en arbeidsplass og å la dem få delta i kurser med tanke på å gi dem en viss opplæring på en rekke felt.
I løpet av en periode på 12 måneder er over en halv million unge blitt hjulpet på denne måten. Men hvor vellykket har dette vært?
Mange unge blir overført til et nytt kurs etter det første forsøket. Myndighetene kan naturligvis ikke garantere at de vil få en heltidsjobb. Ofte kan de ikke engang gi dem noe særlig håp om det. Hvor godt dette tiltaket enn er, kan det ikke løse det grunnleggende problemet. Som en av dem som leder dette programmet, ærlig og åpent innrømmet: «Det er som å gi aspirin mot kreft.»
De som får sosial støtte, unngår riktignok mange problemer og det å måtte leve på eksistensminimum, men dette kan ikke erstatte den tilfredsstillelse det gir å ha en jobb. London-avisen The Times pekte på dette da den sa: «For mange unge er det å ha et arbeid det viktigste symbolet på modenhet, og det er derfor de i så høy grad trenger en jobb.»
I 1983 vil det i Storbritannia ifølge beregningene finnes 800 000 under 18 år uten arbeid, og det gjør at landet står overfor en virkelig utfordring. Men det samme gjelder landets allierte på det européiske kontinent. Hva de vil gjøre, gjenstår å se.
Å ta initiativet kan være til stor hjelp!
Er du en av de unge som er uten arbeid? Vet du ikke hvordan du skal gå fram for å få en jobb? Fatt mot! Situasjonen er ikke håpløs! Les det som står på de etterfølgende sider. Du vil der finne praktiske forslag som bedriftsledere, ungdommer og andre som er opptatt av spørsmålet, har kommet med.
Ha disse forslagene i tankene og ta initiativet til å søke på ledige jobber som du får vite om. Tilby også selv dine tjenester når det åpner seg en mulighet. Det kan la seg gjøre, noe mange med glede har oppdaget. Det finnes kanskje ikke så mange ledige jobber for tiden, men det kan finnes en for nettopp deg!
1. Vær forberedt!
«Jeg har 15 års erfaring, og jeg tror at dagens unge er langt mindre forberedt når de søker en stilling, enn de unge noen gang har vært.» Det sa en personalsjef. Hva er grunnen til det? «De har ikke forberedt seg hjemme!» utbrøt han. Hva mente han med det?
Merk deg hvilken erfaring én gjorde: «Jeg viste interesse for det firmaet jeg nå arbeider i. Da jeg søkte på stillingen, stilte jeg en del spørsmål. Jeg hadde nemlig i forveien funnet ut hva firmaet gjorde på forskjellige steder rundt om i London. Jeg fikk jobben.»
Kunne du tenke deg å foreta slike grundige undersøkelser før du søkte på en ledig stilling? Det kan godt være at det ville være avgjørende for om du ville få jobben eller ikke. Det er anstrengelsene vel verdt å forsøke. Som en arbeidsgiver uttrykte det: «De som viser initiativ, blir foretrukket framfor dem som forholder seg passive.» Han burde vite hva han snakker om.
2. Vær presentabel!
«Læreren min på handelsskolen sa til meg at når jeg søkte på en jobb, ville det være bedre å skrive et pent håndskrevet brev, enn å skrive et på maskin. Det hadde hun rett i. Jeg fant at det lønner seg.» Det sa en pike i tenårene som det hadde gått fint for. En pen håndskrift gjør umiddelbart godt inntrykk. Det vitner om personlig interesse. Det er et punkt det er vel verdt å merke seg. Men hvis ens håndskrift ikke er pen og tydelig, vil det naturligvis være bedre med et pent maskinskrevet brev.
Hva skal du så ha på deg når du går for å søke på en stilling? En ungdom sa: «Jeg søkte på fire stillinger før jeg fikk en jobb. Det var bare tre av oss som søkte på den siste jobben. Vi kom alle rett fra skolen, og det var ingen særlig forskjell mellom oss. Men jeg tror nok at det til syvende og sist var den måten vi var kledd på, som telte.» Ville du ha tenkt på det?
Et firma som selger moteklær, averterer stadig etter folk. Hva er grunnen til det? «Mange som søker jobb, tropper opp i skitne jeans og er i det hele tatt sjuskete kledd,» klaget den administrerende direktøren. Ville du ansette den slags folk hvis du hadde en slik forretning? Et velstelt ytre vil øke dine muligheter for å få en slik jobb, mens dine sjanser for å få jobben vil være lik null hvis du er uflidd og ustelt. Det er noe de fleste arbeidsgivere vil fortelle deg. Sørg for at du ikke må lære det av bitter erfaring.
3. Vær hyggelig!
Hvordan vil du være å arbeide sammen med? Er du blid og hyggelig? Smiler du? Kan du le av deg selv og dine egne feil? Eller er du lunefull? Tar du deg selv altfor høytidelig? Spør deg selv: Hvem ville jeg like å arbeide sammen med?
«På skolen lærer du ikke hvor uhyre stor betydning personligheten kan ha,» sa en kvinne i begynnelsen av 20-årene. Hvor sant er ikke det! Den høyere utdannelse har i årenes løp lagt så stor vekt på akademiske kvalifikasjoner at det ofte har gått ut over utviklingen av personligheten.
«Blir det lagt vekt på at jeg skal utvikle min personlighet, ikke bare mitt intellekt?» er et av de spørsmålene The Observer foreslår at unge mennesker stiller seg selv når de får undervisning. Det sier seg selv at en tiltalende personlighet ikke er avhengig av ens evne til å bestå eksamensprøver, og det kan godt være at du som menneske kan gjøre større inntrykk på en mulig arbeidsgiver enn et eksamensvitnesbyrd som viser at du har en viss utdannelse.
4. Vær vedholdende!
Når det finnes få ledige stillinger, kan arbeidsgiverne tillate seg å velge og vrake. Skal du få deg en jobb, må du derfor være vedholdende. Husker du den kjente bibelske beretningen om en enke som gang på gang gikk til en bestemt dommer for å få sin rett? Hun oppnådde til slutt det hun ønsket, fordi hun var vedholdende. — Lukas 18: 1—8.
Det samme kan vise seg å være tilfelle med deg. En arbeidsgiver forteller at han lot en ungdom som nettopp var gått ut av skolen, få en god jobb ganske enkelt «for å bli kvitt ham»! Det er ikke bare slik at utholdenhet lønner seg, men denne egenskapen viser også mulige arbeidsgivere at du er oppriktig interessert i å få jobben. Bare det kan vekke deres respekt.
«Jeg er glad jeg ikke gav opp håpet etter en skuffende opplevelse,» sier en ungdom. «Det eneste en kan gjøre, er å gå på med krum hals og prøve noe annet.» Har du et slikt pågangsmot? Du kan kanskje trenge det hvis du skal få deg en jobb.
5. Vær praktisk!
Verden skylder ikke å gi hvem som helst et levebrød. Men det er mange arbeidsgivere som er bekymret for dem som slutter på skolen og stiler for høyt og forlanger rettigheter som de ikke har gjort seg fortjent til. En talsmann for en arbeidsgiverorganisasjon sa at mange unge mennesker «insisterer på å kreve flere penger enn arbeidsgiverne er beredt til å gi dem. De er altfor fordringsfulle».
Hva tjener du på å forlange så mye i lønn at du ikke får en jobb? Det er langt bedre å komme i gang og få litt erfaring i arbeidslivet. Den jobben du har fått, kan være et springbrett til noe bedre når du har fått en slik verdifull erfaring.
«Unge mennesker betrakter det som nedverdigende å steppe inn i et serviceyrke,» sa en hotelleier. Vær praktisk! Folk vil alltid betale for en personlig tjeneste. Ja, det er faktisk mange som har startet sitt eget firma på det grunnlaget. De tilbyr sine tjenester på en rekke forskjellige områder. Det kan være at de tilbyr seg å klippe gressplenen for folk eller utføre annet hagearbeid, pusse vinduer, passe småbarn eller vaske biler. Dette er bare noen eksempler. Det er alt sammen ting som det lønner seg a prøve.
6. Vær positiv!
Du har kanskje forsøkt å få en jobb mange, mange ganger, og det har ennå ikke lykkes for deg. Hva så? GI IKKE OPP! Det skal innrømmes at det ikke er lett, men bevar en positiv holdning!
«Selg dine tjenester!» var det råd en som hadde god erfaring i å søke jobb, kom med. Vis en mulig arbeidsgiver hvor fint det ville være for ham å ha deg til å jobbe for seg. En fin referanse som viser at du er ærlig og pålitelig, vil også ha mye å si. Selv om han ikke har bruk for deg i øyeblikket, kan det være at han vil ha deg i tankene hvis det skulle oppstå et behov.
Sørg for at du ikke virker altfor pågående i dine synsmåter når du søker en jobb. Husk at det er mange flere som er i samme stilling som du. Hvis du ikke får jobben, bør du spørre deg hva grunnen til det var. Kanskje du kan lære noe som kan være til hjelp når du neste gang søker på en stilling.
Mist aldri din humoristiske sans og bevar framfor alt din verdighet når du møter motgang. Hvem vet hvordan det vil gå neste gang du søker en jobb? Ha en positiv innstilling — det kan jo være nettopp du som får jobben.
Finnes det noen varig løsning?
Det kan ikke være tvil om at det at det mange steder er så vanskelig å finne en jobb, er noe som har skapt stor skuffelse og mye forbitrelse. De samme følelser gjør seg gjeldende når folk har en jobb de ikke liker.
En kan derfor spørre: Er det grunn til å håpe på at det en dag ikke bare vil bli full sysselsetting, men at alle også vil kunne få en jobb som de virkelig liker? Når vi betrakter forholdene i verden i dag, ser det ikke ut til at det er særlig grunn til å besvare dette spørsmålet positivt.
Nettopp de forholdene som rår i vår problemfylte verden, stor arbeidsledighet innbefattet, er imidlertid et bevis for at denne utilfredsstillende tingenes ordning nærmer seg sin ende. Mange av Bibelens profetier har for lenge siden forutsagt de fryktelige ting som har funnet sted i vår tid, og dette viser at den tid nærmer seg da Skaperen, Jehova Gud, vil gripe inn i menneskenes anliggender og utslette hele denne menneskelagde, undertrykkende ordning. — Matteus 24: 3—14.
I vår levetid, i «denne generasjon», som Jesus uttrykte det, vil Gud gjøre bruk av sin allmakt og knuse det som er ondt, og gjenopprette gode forhold her på jorden. (Matteus 24: 34, NW) «De rettsindige skal bo i landet, de hederlige skal få være der. Men de ugudelige skal ryddes ut og svikerne rives bort fra landet.» — Ordspråkene 2: 21, 22.
Den siste profetiske boken i Bibelen, Åpenbaringen, viser at ’en stor skare’ av oppriktige mennesker vil få overleve denne verdens ødeleggelse, ’komme ut av den store trengsel’ og oppnå evig liv på jorden. (Åpenbaringen 7: 9—17) Under Guds ledelse vil det så bli gjennomført et stort program for å forvandle denne jorden til det Jesus omtalte som et paradis. (Lukas 23: 43, NW) Et slikt program ble forutsagt av profeten Jesaja med disse ordene: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. . . de som jeg har utvalgt, skal få nyte frukten av sitt arbeid. De skal ikke streve til ingen nytte.» — Jesaja 65: 21—23.
Gud skapte mennesket med et ønske om å utføre tilfredsstillende arbeid, og dette ønsket vil bli oppfylt. Etter at Gud har fullbyrdet dommen over den nåværende ordning, vil hans undersåtter på jorden måtte gå i gang med et verdensomfattende opprydningsarbeid uten sidestykke. Sporene etter den siste krigen vil bli fjernet. (Salme 46: 9, 10) Menneskene vil bygge seg vakre hjem. Det vil bli anlagt vakre hager og parker, og det vil bli rike avlinger. Arbeidet vil bli utført av lykkelige mennesker som er velsignet av sin Skaper.
Dessuten skal «rettferdige og urettferdige . . . stå opp fra de døde». (Apostlenes gjerninger 24: 15) Tenk på alt det arbeid som vil bli utført til gagn for dem! De vil bli opplært i Guds lover, de vil få et sted å bo, og de vil få et arbeid å utføre. Ettersom ’døden ikke skal være mer’ (Åpenbaringen 21: 4), vil alle ha rikelig med tid til å utvikle sine evner i sitt arbeid, innen de forskjellige kunstarter og på det vitenskapelige område. Ja, de «skal få nyte frukten av sitt arbeid», slik at hver dag blir en glede. Den forbannelse som fattigdom, arbeidsledighet og et uønsket arbeid er, vil for alltid være fjernet.
Mens verden i dag er full av usikkerhetsmomenter for folk når det gjelder det å skaffe seg et levebrød, kan du ha full tillit til Guds løfte om en ny ordning, som nå er nær, og som skal fjerne alle slike problemer. Ingen vil lenger oppgitt si: «Jeg vil bare ha en jobb!» Det vil være nok av skapende, oppbyggende, gagnlig og tilfredsstillende arbeid for alle!