De unge spør . . . 

Hvorfor si nei til narkotika?

«FØLELSESMESSIG sett er jeg bare et barn,» sier Mike, en ung mann på 24 år. «Jeg er ofte redd for andre på min alder, og noen ganger er jeg helt vettskremt. Jeg lider av depresjon og usikkerhet og har av og til også gått med selvmordstanker.»

Ann er 36 år gammel. Også hun sier om seg selv at hun er «barnslig følelsesmessig sett», og at hun har «liten selvaktelse». Hun sier videre: «Jeg synes det er vanskelig å leve et normalt liv.»

Disse to menneskene er ellers sunne og friske. Hvorfor har de da så store vanskeligheter på det følelsesmessige område? Mike og Ann høster resultatene av det de sådde i meget ung alder. Da begynte de nemlig å eksperimentere med narkotika. — Galaterne 6: 7.

Det er et faktum at mange av de unge i vår tid bruker narkotika. Det kan dreie seg om alt fra hallusinogene stoffer til marihuana eller hasj. Det er derfor mulig at du før eller senere vil bli tilbudt slike stoffer. Du kan kanskje ha et sterkt ønske om å bli godtatt av dine jevnaldrende, og dette behovet for tilhørighet kan utgjøre et sterkt press. Hva vil du gjøre? Vil du være trygg nok og sterk nok til å kunne si nei til narkotika? Hvorfor bør du gjøre det? Før vi svarer på dette spørsmålet, kan det være nyttig å se litt på visse kjensgjerninger som også gjelder deg, og som dreier seg om den prosess som fører til følelsesmessig modenhet.

Hvordan du blir følelsesmessig moden

Du som er ung, befinner deg i en periode med sterk vekst og utvikling, en periode da også kjønnsmodningen finner sted. Men du erfarer ikke bare fysisk vekst. Du vokser også følelsesmessig. Hva innebærer dette?

Du blir stadig stilt overfor nye opplevelser og nye utfordringer. Dette kan være både en påkjenning og en tilfredsstillelse. Men alle disse erfaringene har betydning for den prosessen som gjør deg voksen følelsesmessig sett. Hvordan det? De hjelper deg til å utvikle evnen til å mestre situasjonen når du møter utfordringer. Du lærer hvordan du skal forholde deg i medgang og motgang. Dette er nettopp hva det vil si å være følelsesmessig moden. Noen unge prøver å flykte fra problemene ved å ty til narkotika, men på den måten hindrer de sin egen følelsesmessige utvikling. Det skal vi komme tilbake til.

Evnen til å mestre vanskelige situasjoner er en ferdighet vi må lære ved øvelse eller trening. Dette kan vi belyse med et eksempel: Har du noen gang beundret en dyktig fotballspiller? Du har kanskje vært full av begeistring for hvordan han har møtt alle utfordringene i en kamp. Han har kanskje brukt både hodet og bena på en slik måte at du har vært mektig imponert. Men hvordan har han kunnet bli så dyktig? Ved hjelp av årelang trening. Han har lært seg å sparke ballen, løpe med den, drible, finte og så videre, helt til han er blitt ekspert på sitt område.

Omtrent slik forholder det seg også når det gjelder det å møte livets utfordringer. Øvelse eller trening må til. Og hvordan kan du få den nødvendige trening? Bibelen gir oss en pekepinn om dette i Romerne 5: 3: «Vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet.» Utholdenhet er evnen til å være standhaftig og ikke gi opp når vi blir utsatt for press eller vanskeligheter. Og legg merke til at det er nødvendig å ta en konfrontasjon med «trengslene» eller vanskelighetene for å kunne oppnå utholdenhet. Den utholdenhet du utvikler under de «trengslene» du nå opplever, vil gjøre deg bedre rustet til å møte framtidige utfordringer. «Trengsler» kan derfor være en positiv opplevelse som gir gode resultater. — Jevnfør Jakob 1: 2—4.

Hvordan kan du dra nytte av dette prinsippet i ditt liv? Det kan du gjøre ved å foreta deg noe med de problemer eller vanskeligheter du erfarer nå mens du er ung. Mangler du for eksempel selvtillit? Er du forknytt eller ensom? Eller er du kanskje bekymret på grunn av ditt utseende? Har du problemer hjemme eller på skolen? Problemene kan variere fra person til person. Noen har bare vanlige, «dagligdagse» problemer, mens andre har så overveldende problemer at de kanskje tenker på å begå selvmord. Men uansett hva dine problemer kan bestå i, må du gjøre noe med dem nå hvis du skal bli følelsesmessig moden.

Men nå vil du kanskje spørre: «Hva har alt dette å gjøre med det å si nei til narkotika?» Det kommer vi til nå.

Narkotika hindrer utviklingen

Ann brukte narkotika som et middel til virkelighetsflukt. Hun sier: «I 14 år har jeg unnlatt å gjøre noe med mine problemer.» Og hun innrømmer selv: «Jeg er barnslig følelsesmessig sett.» Mike gir uttrykk for noe lignende: «Jeg hadde brukt narkotika siden jeg var 11 år gammel. Da jeg sluttet med det, var jeg 22 år og følte meg som et barn. Jeg klamret meg til andre for å finne trygghet. Det gikk opp for meg at min følelsesmessige utvikling hadde stanset da jeg begynte å bruke stoff.»

Mike, Ann og utallige andre unge som har begynt å eksperimentere med narkotiske stoffer, har ment at disse stoffene kunne hjelpe dem til å holde ut livets fortredeligheter. Men jo mer de har støttet seg til narkotika, desto mindre har de egentlig gjort for å løse sine problemer. Og hva har det ført til? De har forsømt å utvikle evnen til å møte utfordringer og løse problemer, en evne som modne voksne mennesker må ha. Deres følelsesmessige utvikling stanset eller ble hemmet da de begynte med stoff.

Dr. Sidney Cohen, som har arbeidet med narkomane i USA, har gjort følgende iakttagelse: «Når det gjelder unge stoffmisbrukere som er påvirket i den tiden på døgnet da de ikke sover, er problemet at de ikke får tid til å praktisere det som de eventuelt lærer. Deres dag består i en ’blås’ etter frokost, én i ti-frikvarteret, én i det store frikvarteret og så videre. På den måte får de liten tid til å praktisere eller repetere det de har lært.»

Tenk litt mer på illustrasjonen med fotballspilleren, så forstår du dette enda bedre. Hvordan ville det ha gått hvis han hadde sluttet med treningen på et ellet annet punkt i sin utvikling, for eksempel etter at han hadde lært å sparke ballen? Da ville han selvfølgelig ikke ha gjort videre fremskritt. Og hva skjer når en trettenåring blir stoffmisbruker og derved slutter å trene opp sin evne til å møte utfordringer? «Jeg kastet bort alle de årene jeg burde ha brukt til å utvikle meg,» sier Frank, som hadde misbrukt narkotika siden han var 13 år gammel. «Da jeg sluttet med det, gjorde jeg den sørgelige erfaring at jeg var helt uforberedt til å møte livets utfordringer. Jeg stod på nytt på 13-årsstadiet og opplevde den samme følelsesmessige forvirring som alle erfarer i ungdomstiden.»

Vi lærer av erfaring

Når du erfarer medgang og motgang i ungdomstiden, blir du rustet til livet og alle dets utfordringer. En sosialrådgiver uttaler til Våkn opp!: «Etter hvert som vi gjør våre erfaringer i livet, registreres det hele i vår hukommelse. Når det så oppstår et problem, hentes lagrede opplysninger fram igjen. Dette kan sammenlignes med det som foregår i et dataanlegg. Vi mater en datamaskin med opplysninger. Når vi så går til den med et problem, henter den fram lagrede opplysninger, analyserer dem og kommer fram til en løsning. Men hva ville skje hvis vi hadde matet maskinen med feilinformasjon, kanskje bare en eneste liten feilopplysning? Den ville gi gale svar når vi brukte den for å få løst visse problemer.»

Den læreprosessen som foregår hos de unge, kan minne om dette. Den rådgiveren som er sitert ovenfor, sier videre: «Hvis de unge gjør sine erfaringer i livet samtidig med at de misbruker narkotika, vil sinnet deres registrere feilaktige eller forvanskede opplysninger. Når de så blir stilt overfor problemer, vil sinnet deres basere sin analyse på feilaktige opplysninger, og derved blir det vanskelig for dem å løse forskjellige problemer.»

Når du er ung, trenger du derfor å erfare livet slik det er, med medgang og motgang, fremgang og tilbakeslag. Det er ikke så lett å bli voksen. Men hvis du forsøker å unngå «voksesmertene» ved hjelp av narkotika, kan du legge alvorlige hindringer i veien for dine muligheter til å bli et ansvarsbevisst og modent voksent menneske.

I denne forbindelse bør du dra lærdom av Jesu Kristi eksempel. Da han hang på henrettelsespælen, ble han tilbudt «vin med myrra i», en drikk som hadde en bedøvende virkning. Hva gjorde han da? «Han tok ikke imot den,» sier Bibelen. (Markus 15: 23; se også fotnoten.) Hva vil du gjøre hvis noen legger press på deg for å få deg til å prøve et narkotisk stoff? Mike sier: «La det være! Ikke eksperimenter med stoff. Du vil lide for det resten av livet!»

Men hvordan kan du si nei til narkotika? Dette vil bli behandlet i et senere nummer av Våkn opp!

[Uthevet tekst på side 18]

«Ikke eksperimenter med stoff,» sier en tidligere narkoman. «Du vil lide for det resten av livet!»

[Bilde på side 17]

Hva ville du si?