MEPS — muligheter og begrensninger

«DET er flott at dere har MEPS,» sa et medlem av Selskapet Vakttårnets stab i New York til en av sine medarbeidere, en av dem som skriver artikler. «Nå må det være lett for dere å skrive.»

Han som sa dette, trodde oppriktig at MEPSa på en eller annen måte kunne gjøre det lettere å skrive. Skribenten syntes uttalelsen var morsom, men særlig syntes han den var overraskende. Men han forsikret kollegaen sin om at det er mennesker, ikke maskiner, som skriver stoffet.

Hva er det så MEPS kan gjøre? Er dette anlegget egentlig til hjelp for dem som skriver? På hvilken måte er det i så fall det? Kan det oversette bøker og blad fra ett språk til et annet?

Bruk av MEPS ved skriving

MEPS er et dataanlegg som behandler tekst som skal trykkes på trykkpresser, i første rekke offsetpresser. Anleggets hjerte er MEPS-datamaskinen, som er bygd inn i et tilnærmet terningformet skap av omtrent en kubikkmeters størrelse. Når teksten er tastet inn, ombrekkes den elektronisk til sider ved hjelp av en MEPS-enhet som kalles en grafisk terminal. Deretter frembringer MEPS-fotosetteren sider i en form som kan brukes når en skal lage trykkplater. Alle disse MEPS-enhetene — datamaskinen, den grafiske terminalen og fotosetteren — har Jehovas vitner selv konstruert og bygd på Watchtower Farms i staten New York i USA.

Men personlige dataterminaler av merket IBM er også koblet til MEPS-datamaskinen. Og det er disse IBM-terminalene som blir brukt av Selskapet Vakttårnets redaksjonsstab i Brooklyn i New York til inntasting av tekst. De overfører alt som blir tastet inn på dem, til MEPS-datamaskinen. Er det egentlig noe enklere å skrive når en gjør bruk av dette utstyret?

Nei, for det å skrive er et skapende arbeid som må utføres av et menneske, ikke en maskin. Og maskinen — i dette tilfelle IBM-terminalen — har stort sett samme funksjon som en skrivemaskin. Tastaturet på terminalen er nokså likt tastaturet på en skrivemaskin. Den største forskjellen er at den inntastede teksten kommer til syne på en skjerm i stedet for på et papirark. Men hvis en trenger en utskrift av teksten, kan en aktivere en hurtigskriver i nærheten til å skrive ut på vanlige papirark alt som er blitt tastet inn.

Skribenten har altså ikke særlig nytte av MEPS når det gjelder akkurat det å forfatte en tekst. En dataterminal kan likevel være til stor hjelp for en skribent på flere måter. Hvordan? Først og fremst ved at den kan anvendes på langt flere måter enn en skrivemaskin. Typografiske feil kan raskt og enkelt korrigeres. Ord, setninger og avsnitt kan flyttes fra ett sted til et annet i teksten ved hjelp av noen få anslag på tastene, og dette gjør det mulig for skribenten straks å få et inntrykk av hvordan teksten kommer til å se ut.

I framtiden kommer en stor datafil som kalles en database, til å være tilgjengelig på MEPS. Den skal inneholde Selskapet Vakttårnets publikasjoner. Dette vil gjøre det mulig for en skribent å kalle fram på skjermen opplysninger fra forskjellige publikasjoner, for eksempel fra Bibelen, Aid to Bible Understanding og andre bøker og kanskje fra så mange som 100 eller flere årganger av Selskapets blad. Dette kommer uten tvil til å bli et nyttig redskap for dem som skriver.

Nå vil du kanskje spørre: Hvis MEPS for skribenten ganske enkelt utgjør en mer avansert form for skrivemaskin, hvorfor er det da blitt brukt så mye tid, så store anstrengelser og så store pengebeløp på å utvikle dette dataanlegget?

Behandling av tekst med tanke på trykking

Hovedårsaken er industriens overgang fra satsfremstilling i bly og den tilhørende boktrykkmetoden til fotosetting og offsettrykking. Blysats blir laget ved at en smelter bly og støper typer ved hjelp av en såkalt linjestøpemaskin. Så blir hele teksten og alle illustrasjonene montert sammen, slik at de danner den opphøyede overflaten av en blyplate. Denne blir så montert i trykkpressen med tanke på trykking. Når en bruker offsetmetoden, blir sidene med tekst og illustrasjoner reprodusert på film og deretter overført fotografisk til overflaten av offsetplaten.

MEPS ble i første rekke utviklet for å erstatte de operasjonene som går forut for trykkingen, og som ble avleggs da en gikk bort fra blysats. Det var nødvendig å utvikle MEPS hovedsaklig fordi det eksisterende fotosatsutstyret i industrien langtfra kunne dekke de behov vi har på grunn av vår flerspråklige utgivervirksomhet. Og det viser seg nå at det er et svært effektivt redskap. Tenk for eksempel over hva som skjer etter at en Våkn opp!-artikkel er blitt skrevet, redigert, godkjent og ansett for å være klar til å gå i trykken.

Som tidligere nevnt blir den trykningsklare artikkelen lagret i MEPS-datamaskinen, etter at den er blitt tastet inn ved hjelp av en IBM personlig datamaskin. Denne artikkelen kan nå hentes fram på MEPS’ grafiske terminal, hvor ombrekkingen av sidene kan foregå på terminalskjermen. Der kan en velge den riktige skrifttypen i den riktige størrelsen til en hvilken som helst del av den skriftlige teksten. Når det er gjort, «helles» teksten ned i tekstrammene og rundt de områdene som er satt av til illustrasjoner.

Men nå vil du kanskje spørre: Hvordan overføres dette stoffet til offsettrykkplater? Jo, ved hjelp av MEPS-fotosetteren overføres teksten til fotografisk papir. Denne maskinen reproduserer det visuelle bildet av sidene nøyaktig slik de er blitt ombrukket på den grafiske terminalskjermen. Etter at det fotografiske papiret er blitt fremkalt, blir det avfotografert, og så blir filmen brukt ved fremstilling av offsetplater.

Kan MEPS oversette?

Husk at MEPS er et flerspråklig system. Dette er noe Jehovas vitner absolutt har behov for, ettersom de regelmessig utgir litteratur på over 150 språk. MEPS er unikt, for det kan behandle tekst på alle disse og mange andre språk. I øyeblikket er systemet blitt programmert med tanke på behandling av tekst på nærmere 200 språk! Men hva innebærer dette? Klarer MEPS å få teksten oversatt fra for eksempel engelsk til norsk?

La oss gjøre det helt klart at selv om MEPS kan behandle tekst på mange forskjellige språk, kan ikke disse maskinene oversette fra ett språk til et annet! Det er mennesker som utfører selve oversettelsen. Maskiner kan ikke erstatte mennesker og oversette med særlig godt resultat. MEPS’ grafiske terminal er blitt konstruert slik at en på den kan behandle tekst på en rekke forskjellige språk. Hvordan har en fått til dette? Tastene på tastaturet er blitt laget slik at de kan omdefineres, det vil si at de elektronisk kan forandres slik at de kan brukes til å behandle tekst på et hvilket som helst språk som datamaskinen er blitt programmert med tanke på.

La oss bruke oversettelsen fra engelsk til norsk som eksempel. En oversetter som bruker skrivemaskin, har den engelske teksten foran seg på papir. Han bruker sin kjennskap til språkene og oversetter tankene fra engelsk, slik at den norske leseren kan oppfatte det som skribenten har forfattet på engelsk. Men oversetteren kan ikke skrive den norske teksten på en skrivemaskin med engelsk tastatur. Hvorfor ikke? Fordi det er enkelte bokstaver i det norske alfabetet som ikke finnes på en slik skrivemaskin. Han trenger derfor en skrivemaskin med norsk tastatur. Og det er det MEPS’ grafiske terminal gir ham. For å få det norske tastaturet tastes det inn en enkel kommando som forandrer tastaturet, slik at det kan brukes til norsk.

Men som tidligere nevnt er det ikke bare tekst på norsk og engelsk som MEPS’ grafiske terminal kan behandle, men nærmere 200 språk. Og som du sikkert er klar over, er det mange språk, for eksempel armensk, koreansk, russisk og arabisk, som bruker et helt annet alfabet. Det finnes også noen språk som ikke har et alfabet, for eksempel kinesisk og japansk, og nå holder en på med å programmere MEPS for slike språk. Noen språk skrives fra venstre mot høyre, mens andre skrives fra høyre mot venstre. Det har ikke vært noen liten oppgave å programmere MEPS til å behandle tekst på alle disse språkene, og det er fortsatt mye som gjenstår.

Husk imidlertid at selv om MEPS kan behandle tekst på alle disse språkene, er det et menneske som kjenner språket, som må oversette, og den oversatte teksten må tastes inn på MEPS.

Enkelte mindre avdelingskontorer og isolerte oversettere har ikke direkte behov for MEPS-utstyret. I mange tilfelle bruker de bare en IBM personlig datamaskin, som lagrer det som blir tastet inn, på en tynn, bøyelig diskett eller magnetplate. Denne disketten blir så sendt til et avdelingskontor som har MEPS-utstyr. Der blir det stoffet som er lagret på disketten, satt og overført til trykkplater.

Administrativ databehandling

Foruten at MEPS-utstyret blir brukt til å behandle tekst med tanke på trykking av blad, bøker og annen litteratur, blir det også brukt til administrativ databehandling på mange avdelingskontorer. Det blir for eksempel brukt til å holde nøye regnskap med den litteratur som er på lager. Anlegget lager en faktura som sendes til den menigheten som bestiller litteratur, og samtidig blir avdelingskontorets lagerliste automatisk justert, slik at den viser hvor mye litteratur som er på lager på hvert språk. På noen avdelingskontorer blir MEPS også brukt til å lagre og skrive ut adressene til alle abonnentene på bladene Vakttårnet og Våkn opp!

Bruk av MEPS verden over

Det var i 1982 at den første MEPS-datamaskinen var ferdig og ble tatt i bruk på forsøksstadiet. I februar 1983 fikk Vest-Tyskland som det første land utenfor USA en MEPS-datamaskin og fire grafiske terminaler. Det var ikke før i november 1983 at den første MEPS-fotosetteren ble tatt i bruk i produksjonen.

I skrivende stund er det 25 av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer som har én eller flere MEPS-datamaskiner og til sammen 150 grafiske terminaler. (Det norske avdelingskontoret fikk installert et slikt anlegg i desember 1985. Og dette nummeret av Våkn opp! er det første bladet som er tastet inn og ombrukket på Selskapets MEPS-anlegg her i landet.) Og 24 avdelingskontorer har MEPS-fotosettere. Alt dette avanserte utstyret er blitt produsert av Jehovas vitner som arbeider i Selskapet Vakttårnets produksjonslokaler i staten New York. Det er meningen at MEPS med tiden skal brukes i over 30 land verden over. Bruken av MEPS har allerede bidratt til å gjøre det mulig å utgi det samme stoffet samtidig på 30 språk i bladet Vakttårnet og på 14 språk i bladet Våkn opp!

Ja, MEPS gjør det nå mye lettere å utgi litteratur på mange språk. Selv om dette anlegget ikke gjør det noe lettere å forfatte stoffet eller å oversette det, er det et spennende sprang framover i vår utgivervirksomhet.

[Fotnote]

[Bilde på side 24]

Et medlem av Selskapet Vakttårnets redaksjonsstab i arbeid ved dataterminalen sin

[Bilde på side 26]

Her ser du hvordan side 24 i dette bladet blir ombrukket på en av de grafiske terminalene ved det norske avdelingskontoret

[Bilde på side 27]

Ombrekking av side 24 i dette bladet på hindi på den grafiske terminalen