Hva Bibelen sier
Skal spedbarn døpes?
«DA JEG fikk barn,» sa en mor, «skyndte jeg meg å få dem døpt. . . . Av og til lurer jeg på om jeg gjorde det rette.» Hvorfor? To av hennes tre barn har forkastet hennes tro.
Kanskje du som er mor eller far, har reflektert over hvorvidt det er riktig at et spedbarn blir opptatt som medlem i ditt trossamfunn. Hvis det er tilfellet, er du sannsynligvis klar over at kirkeledere — katolske så vel som protestantiske — har gjort lite for at du skal kunne bli sikker i din sak. De skaper tvil ved sine debatter i spørsmålet om barnedåp. De som er reformvennlige, omtaler barnedåp som en levning av middelaldersk overtro. Men de som holder fast ved tradisjonen, sier at det å forkaste barnedåpen er «uforenelig med en kristen oppfatning».
Ved å argumentere på denne måten har kirkeledere rett og slett «benyttet seg av følelsesladede, høyttravende talemåter istedenfor å komme med vektige argumenter». (Infant Baptism and the Covenant of Grace av Paul K. Jewett) Men hvor kan du vende deg for å få autoritative svar på dine spørsmål om barnedåp? Svarene finnes i Guds Ord.
Kastet i helvete?
Tilhengere av barnedåp baserer stort sett sin oppfatning på Jesu ord i Johannes 3: 5: «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» Siden alle som skal komme til himmelen, må bli døpt i vann, hevder de at spedbarn må døpes for at de skal slippe å bli pint i et brennende helvete — eller å måtte oppholde seg i limbus.a
Bibelen sier imidlertid at «de døde vet slett ingen ting». (Forkynneren 9: 5; jevnfør Salme 146: 4.) Siden de døde er i en ubevisst tilstand, kan de ikke pines på noen som helst måte. Foreldre som ikke lar sine spedbarn bli døpt, har derfor ingen grunn til å frykte for at det skal få uhyggelige konsekvenser.
Det er sant at udøpte mennesker ikke kommer til himmelen. Det betyr imidlertid ikke at de ikke kan bli frelst. Jesus sa: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne [himmelske] flokken.» (Johannes 10: 16) I dette skriftstedet og i en lignelse som er gjengitt i Matteus 25: 31—46, viste Jesus at noen som ikke kommer til himmelen, skulle bli frelst. Hvor skulle de komme? Jesus sa til forbryteren som ble pælfestet ved siden av ham: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» — Lukas 23: 43, NW; se også Rotherhams oversettelse.
Hadde denne forbryteren noen gang blitt «født av vann» ved å bli døpt? Tydeligvis ikke, og han kunne derfor ikke komme til himmelen. Men hvor skulle ’paradiset’ være? Husk at Gud satte de to første mennesker i et jordisk paradis, hvor de hadde mulighet til å leve i all evighet. (1. Mosebok 1: 28; 2: 8) Men Adam og Eva valgte å gjøre opprør og ble drevet ut av den vakre hagen, som var deres hjem. Var det jordiske paradiset tapt for all framtid? Nei, for Bibelen gjør det klart at Gud skal gjenopprette paradiset på jorden. (Matteus 5: 5; 6: 9, 10; Efeserne 1: 9—11; Åpenbaringen 21: 1—5) Og det er i dette jordiske paradiset at størsteparten av dem som har dødd — spedbarn innbefattet — med tiden vil bli oppreist til liv. — Johannes 5: 28, 29.
Er det nødvendig å bli døpt for å få del i den jordiske oppstandelsen? Ikke nødvendigvis. Mange har dødd i uvitenhet åndelig sett. (Jevnfør Jona 4: 11.) Siden de aldri fikk en mulighet til å lære om Gud, innviet de seg aldri til ham. Er slike mennesker evig fortapt? Nei, for apostelen Paulus sa at ’rettferdige og urettferdige skal en gang stå opp fra de døde’. (Apostlenes gjerninger 24: 15) Blant alle dem som får en oppstandelse, vil det uten tvil være spedbarn. Det er derfor overhodet ikke noe grunnlag for å hevde at det er nødvendig å døpe spedbarn for at de skal bli frelst.
Omskjærelse og dåp
De som er for barnedåp, peker imidlertid på at spedbarn i Israel ble omskåret kort tid etter at de var født. (1. Mosebok 17: 12) De resonnerer som så at dåpen har erstattet omskjærelsen som et middel til å frelse spedbarn.
Men tjente omskjærelsen som et middel til frelse? Nei, den var et synlig ’tegn på pakten’ som Gud sluttet med Abraham. (1. Mosebok 17: 11) Dessuten ble bare guttebarna omskåret. Hvis dåpen utgjorde en parallell til omskjærelsen, ville det ikke da ha vært logisk å la være å døpe piker? Det er tydelig at denne parallellen er irrelevant. Vi må også huske at Bibelen spesielt påla jødiske foreldre å omskjære sine sønner. Hvorfor ble det ikke gitt et lignende påbud til kristne foreldre angående dåpen hvis den var forbundet med frelse?
Jesus sa riktignok: «La de små barn komme til meg . . . For Guds rike hører slike til.» (Markus 10: 14) Men Jesus mente naturligvis ikke at himmelen skulle bli befolket av barn. Det er interessant at den protestantiske teologen A. Campbell sa om det himmelske rike: «Det består ikke av barn, men av dem som er lik dem når det gjelder lærvillighet, ydmykhet og saktmodighet.»
En troendes barn «er hellige»
Jesus befalte sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler [eller lærlinger] av mennesker av alle nasjoner, idet dere døper dem.» (Matteus 28: 19, NW) Det er derfor de som er gamle nok til å bli disipler eller lærlinger, som skulle døpes. Sanne kristne i dag bestreber seg derfor på å lære opp — ikke døpe — barna sine «fra den spede barndom av». (2. Timoteus 3: 15, NW) Etter hvert som barna blir gitt «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje», vil de selv få tro. — Efeserne 6: 4.
I mellomtiden trenger ikke foreldre å frykte for at deres små barns evige ve og vel blir brakt i fare hvis de ikke blir døpt. I 1. Korinter 7: 14 forsikrer apostelen Paulus oss om at barna til en kristen far eller mor er «hellige». Det er ikke fordi de gjennomgår en eller annen seremoni, men fordi Gud i sin barmhjertighet gir dem en ren stilling — så lenge som i hvert fall en av foreldrene forblir en trofast kristen.
Når foreldrene foregår med et godt eksempel og lærer opp barna i samsvar med Bibelen, kan de med tiden tilskynde dem til å innvie seg til Gud og å symbolisere sin innvielse ved å la seg døpe. Barnas verdsettelse vil også tilskynde dem til å leve opp til sin innvielse ved å yte ’en hellig tjeneste med sin forstand’. (Romerne 12: 1, NW) Dette er noe spedbarn simpelthen ikke kan gjøre.
[Fotnote]
a Et katolsk oppslagsverk sier: «Hvis det er fare for at barnet skal dø, bør en ikke vente helt til fødselen med å døpe det. En som er fagutlært, kan døpe barnet i livmoren . . . ved å benytte en sprøyte eller et annet instrument som brukes ved utskylling.» — New Catholic Encyclopedia, 1967.