Vil abakusen overleve igjen?
DET er igjen blitt et spørsmål om abakusen eller kulerammen vil overleve — det kan i hvert fall se slik ut. Denne gangen trues abakusen av den raske utbredelsen av den rimelige, elektroniske lommekalkulatoren. I Japan økte salget av kalkulatorer fra 1,4 millioner i 1970 til over 68 millioner i 1983. I 1983 ble det solgt bare to millioner abakuser.
Men før du avskriver dette enkle regneredskapet, som en gang var i utstrakt bruk, vil det være på sin plass å minne om at dette ikke er første gangen abakusen har måttet kjempe for ikke å bukke under for nye oppfinnelser.
Fra abakion til soroban
Abakusen er ikke ene og alene en orientalsk oppfinnelse. Grekerne hadde sin abakion og romerne sin abakus, tre- eller marmorbrett med parallelle linjer eller riller. Når de skulle regne, flyttet de småsteiner fram og tilbake på disse linjene. Prøv å tenke deg hvor vanskelig det er å regne med romertall. Da skjønner du hvilket behov det var for abakusen. Regnebrettet ble derfor brukt i stor utstrekning i Europa inntil de arabiske tallene ble innført i slutten av middelalderen.
Så kom algoritmikerne, som gikk inn for å foreta utregninger ved å skrive med arabiske tall på papir. Abakistene derimot holdt fast ved regnebrettet og romertallene. Striden raste inntil det 16. århundre, da det ble mer rikelig tilgang på papir. Til slutt tok algoritmikerne innersvingen på abakistene, og regnebrettet ble en «truet art».
Mens striden pågikk i Europa, fikk regnebrettet nytt liv i Østen. I det 15. århundre tok kineserne i bruk en ny utgave som var utstyrt med små kuler som kunne skyves på stenger, og de kalte den suan pan. Derfra fant abakusen veien til Japan, hvor den framstod i en enklere utgave — soroban.
En utfordring i elektronikkens tidsalder
Etter å ha overlevd ytterligere 500 år står abakusen overfor en ny utfordring — den elektroniske kalkulatoren. Den gang de elektroniske kalkulatorene var så dyre at bare de færreste hadde råd til å kjøpe dem, var abakusen et fast innslag i små butikker og på kontorer. Men etter hvert som kalkulatorene ble rimeligere og avsetningen skjøt i været, så det ut til at den japanske soroban igjen ville gå sin undergang i møte. Gjorde den det?
Klarer du for eksempel å summere 15 tolvsifrede tall i løpet av 20 sekunder eller å multiplisere et tolvsifret tall med et sekssifret 30 ganger i løpet av fire minutter? En som behersker abakusen, klarer det. Men de fleste kalkulatorer kan ikke engang behandle så mange sifre, og det tar ofte lengre tid bare å taste inn sifrene, for ikke å snakke om å foreta utregningene. Mange japanere mener fortsatt at de kan foreta alminnelige utregninger bedre med sin soroban enn med en kalkulator.
Dette har fått en fabrikant til å produsere et apparat med en kalkulator på den ene siden og en abakus på den andre. Dermed har han slått to fluer i ett smekk. Det sies at det ble solgt 1,5 millioner av dem i løpet av ti år. Betyr det at bruken av abakusen begynner å ta seg opp igjen? Kanskje. Abakusen vil i alle tilfelle ha én fordel framfor kalkulatoren: Det er ingen grunn til å bekymre seg for svikt i strømtilførselen.