Verden etter 1914

Første del: 1920—1928: De omskiftende tjueårene — stille før stormen

I 1984 hadde Våkn opp! en serie på tre artikler som handlet om den første verdenskrig. Vi skal nå i en serie på åtte artikler ta for oss noen av de større begivenheter som har funnet sted etter denne krigen. Disse begivenhetene har berørt alle som lever, og de har kanskje større betydning enn mange kan forestille seg. Du vil sikkert ha utbytte av å lese artikkelserien VERDEN ETTER 1914, som begynner her.

FOLK flest «var ikke klar over at de var vitne til vendepunktet i vår tids historie,» sier historikeren Hans Kohn om betydningen av den første verdenskrig, den første totale krig i menneskehetens historie. Han hevder at til og med etter krigens slutt «var få mennesker klar over den gjennomgripende omveltning som hadde funnet sted i folks sinn overalt på jorden, og at denne omveltningen snart ville lede til en nyordning av samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt sett». Det er heller ikke så merkverdig at folk ikke overskuet dette, for de fleste var ganske optimistiske i de første årene etter verdenskrigen.

Det var jo i formelle former satt sluttstrek for krigen ved fredsslutningen i Versailles i 1919 etter fredskonferansen i Paris. Ved denne konferansen ble det dessuten lagt et grunnlag for opprettelsen av et folkeforbund som skulle forene hele verden i fred. Den 16. januar 1920 trådte så Folkeforbundet formelt i virksomhet. Burde ikke dette være god nok grunn til å tro at det ikke kunne komme en ny verdenskrig?

De omskiftende tjueårene — en treffende betegnelse

Tilværelsen i 1890-årene var mange steder preget av en sorgløshet som fikk en brå ende i det verdensomfattende mareritt som begynte i 1914. Nå da krigen var over, ønsket desillusjonerte mennesker å glemme den snarest mulig. Spesielt i Europa var situasjonen preget av politisk forvirring og økonomisk kaos. Historikeren R. B. Gruver sier at «mange av de unge som overlevde, så tilbake på krigen som en meningsløs situasjon som foreldregenerasjonen hadde hensatt dem i. Ut fra dette synspunktet begynte de å betrakte den eldre generasjons verdier med sterk mistenksomhet. . . . De ble oppslukt av å skaffe seg materiell fremgang og gjøre seg livet behagelig».

Hvordan var så forholdene i De forente stater? Gruver sier videre: «Amerikanere flest antok tydeligvis at verdien av varer og eiendommer ville øke i det uendelige, og at den som kjøpte noe den ene dagen, kunne selge det med fortjeneste dagen etter. . . . Aksjespekulasjon ble så alminnelig at barberere, stenografer og heisførere fant anledning til å tjene penger på en økonomi i vekst.»

På begge sider av Atlanterhavet var det slik at tidens sorgløse og materialistiske ånd gjenspeilte seg i dens moral og holdninger og dessuten i dens musikk. Om dette sier Gruver: «Populærmusikken i 1920-årene var også et uttrykk for en forkastelse av tradisjoner og en ny tendens til å legge vekt på spontanitet, individualisme og sanselighet.» Jazzen, De forente staters bidrag til det 20. århundres musikk, hadde nå fått en sterk posisjon. Det heter at denne musikkformen «var et uttrykk for en generasjons forakt for det som virket hemmende, og det som ble ansett for å være respektabelt». Forfatteren F. Scott Fitzgerald kalte 1920-årene for jazzalderen med tanke på denne utbredte tendensen til å forkaste de gamle, vedtatte normer for atferd og verdier. Jazzen ble ganske snart akseptert over hele verden, og det samme var tilfellet med den overgivne holdning til fornøyelser som den representerte.

Tjueårene var en omskiftende tid også på det økonomiske området. I USA var det et visst økonomisk oppsving og en hemningsløs søken etter fornøyelser og rikdom. Men lenge før dette tiåret utløp, kom det signaler som tydet på at de «gode tider» bare var et mellomspill.

Tegn til økt politisk spenning

Folkeforbundet strevde i 1920-årene med sin krevende oppgave, å bevare freden. Dette var uhyre vanskelig. Gerhard Schulz, professor i moderne historie ved universitetet i Tübingen, gir denne beskrivelse av situasjonen: «De politiske, moralske og økonomiske byrder som fra først av var knyttet til freden, ble enda tyngre å bære på grunn av den omstendighet at nasjonalismen hadde overlevd verdenskrigen, ja, det ble faktisk blåst nytt liv i den.» I Italia blusset nasjonalismen opp i form av fascismen under Benito Mussolini, og i Japan skjedde det i form av en sterkere militær innflytelse. I Kina begynte kommunismen å gjøre seg gjeldende etter at dens makt var blitt konsolidert i Russland etter oktoberrevolusjonen i 1917. De sterke nasjonalistiske tendensene motvirket Folkeforbundets interesser.

I Tyskland var det stadig flere som sluttet opp om nasjonalsosialistene, eller nazistene som de etter hvert ble kalt, selv om dette opprinnelig var et økenavn som ble brukt i nedsettende betydning. Deres intense leder, Adolf Hitler, talte varmt for å gjenopplive nasjonalismen. Han kom med følgende uttalelse i 1928: «Vårt folk må først og fremst frigjøres fra internasjonalismens håpløse forvirring og læres opp til en fanatisk nasjonalisme på en veloverveid og systematisk måte. . . . Det finnes bare én rett i verden, og denne rett ligger i ens egen makt.»

I De forente stater ytret nasjonalismen seg som isolasjonisme. Flere og flere amerikanere var innstilt på å la Europa seile sin egen sjø. De var også imot medlemskap i «det onde påfunn med det hellige navn», som enkelte kalte Folkeforbundet. Til tross for president Wilsons inntrengende appeller bøyde Kongressen av for den fremherskende stemningen på den tiden og stemte i 1920 imot medlemskap for USA.

I disse forholdene, som bidrog til den politiske spenning, lå det en skjult fare som ble forsterket ved at så få la merke til den, eller ved at den rett og slett ble ignorert. Alt dette gjorde sitt til at det trakk opp til en storm som var mer skremmende og ødeleggende enn noe som menneskene tidligere hadde opplevd.

Omveltninger i samfunnet

De truende skyer på den politiske himmel ble ledsaget av et stormvær som skyldtes forandringer i samfunnsstrukturen. Folk ble trukket inn i et forbrukersamfunn som representerte noe helt nytt, og deres holdninger og normer forandret seg i denne prosessen. I Amerika ble det for første gang produsert så store mengder av biler, radioer, kjøleskap og andre moderne innretninger at det var nok til alle. Som et middel til å fremme salget vokste reklameindustrien fram og ble et milliardforetagende. Den introduserte lettvinte kredittordninger og muligheter for avbetalingskjøp og la an på å overtale folk til å kjøpe ting som de kanskje ikke trengte, og som de kanskje ikke engang ønsket seg, for penger som de sannsynligvis ikke hadde.a Reklamemakerne forstod snart at radioen var et slagkraftig medium som kunne hjelpe dem til å nå sine mål, og de utnyttet det maksimalt.

Alle var ikke like begeistret for de ’nymotens innretningene’ som dukket opp, selv om de kunne være både tids- og arbeidsbesparende. Mange mente at alt dette nye førte til at folk ble late og bortskjemt. En eldre kvinne ble for eksempel helt opprørt den første gangen hun så ferdig oppskåret brød i butikken. Hun ristet vantro på hodet og brummet: «Når folk ikke engang gidder å skjære opp sitt eget brød, kan man virkelig lure på hvordan det skal gå her i verden.» Hva ville hun ha sagt i dag?

Situasjonen var egentlig langt alvorligere enn mange forstod. Det var så lett å skaffe seg de varene som reklamen skapte blest om, at folk sakte, men sikkert ble forledet til å tape interessen for åndelige verdier og bli mer opptatt av materielle ting. De etablerte religionssamfunnene hadde lenge forsømt seg når det gjaldt å gi åndelig veiledning, og de maktet ikke å hindre denne tiltagende tendens til å drive bort fra Gud. Stadig flere mennesker begynte å utbre menneskelige teorier og filosofier. Gruver sier for eksempel at Sigmund Freuds «nye vitenskap, psykoanalysen, fascinerte en generasjon som var blitt intenst opptatt av seg selv og sine egne opplevelser».

Darwins utviklingsteori bidrog også til å svekke troen på Gud og Bibelen. Vi bør ikke undervurdere dens virkninger på verdenshistoriens løp. Dette understrekes også i boken Europa zwischen den Kriegen (Europa i mellomkrigstiden). Den kaller Hitler for en «ekte sosial darwinist» som fullt og fast trodde at det er en naturlov at de best skikkede overlever. Bokens forfatter, Hermann Graml, forklarer hvordan Hitler så på det å føre krig. Han betraktet det som «en fullstendig normal form for nasjonal virksomhet som må til for å styrke ens eget folk, og som en sann statsmann stadig vil forsøke å sette i gang».

Det var selvfølgelig ikke alle som tillot at de sosiale omveltningene fikk svekke deres tro på Gud og på hans Ord. Noen tok i bruk den nye teknologien, for eksempel radioen, som et hjelpemiddel i deres arbeid med å forsvare sin Skaper. De skilte seg sterkt ut fra dem som bare brukte radiobølgene til å fremme sine selviske, kommersielle interesser. En gruppe kristne som var knyttet til Selskapet Vakttårnet, åpnet i 1924 radiostasjonen WBBR, den første ikke-kommersielle radiostasjon i byen New York. De fortsatte å bruke den til 1957, da den ble solgt etter å ha tjent sitt formål og Guds rikes interesser i over 30 år.

En uromaker som kalles «en brølende løve»

«Da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt . . . De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.» Er dette en beskrivelse som passer på de omskiftende tjueårene? Ja, og det til tross for at det er nesten 2000 år siden den kristne apostelen Paulus skrev disse ordene. Det er ingen tilfeldighet at de menneskelige svakhetene som her er nevnt, gjorde seg sterkere gjeldende i tjueårene, da samfunnet ble mer pengeorientert, fornøyelsessykt og åndelig svakt. Det er et tydelig tegn på at verden hadde beveget seg inn i den tidsepoken som Paulus kaller «de siste dager». Det viser også at «djevelen . . . som en brølende løve» intensiverte sine anstrengelser for å vende folk bort fra deres Skaper. — 2. Timoteus 3: 1—5; 1. Peter 5: 8.

De kristne som var knyttet til Selskapet Vakttårnet, søkte å motvirke dette ved å sette enda flere krefter inn på å forsvare sann religion. I 1922 hadde de en kampanje for å intensivere arbeidet med å forkynne Guds kommende rike. I 1927 bygde de sitt eget trykkeri i Brooklyn for å gjøre det lettere å fremstille bibelsk litteratur. Det var fremdeles forholdsvis få som deltok i forkynnelsesarbeidet. I 1928 var 44 080 forkynnere opptatt med å kunngjøre budskapet om Guds rike i 32 land rundt omkring i verden. Den «brølende løve» var ute av stand til å hindre dette.

De forkynte overalt det samme budskapet — at det var dårskap å sette sin lit til materialisme, menneskelige teorier og politiske tiltak som Folkeforbundet, i stedet for å stole på Guds rike. Vagttaarnet for 15. august 1926 erklærte frimodig at Folkeforbundet stod i opposisjon til Gud: «Prestenes anbefaling derav som en erstatning for Messiasriket har omhyllet menneskene med mørke. . . . Herren skildret forut hvorledes dens tilblivelse, dens kortvarige eksistens og dens evige omstyrtelse skulle forme seg. — Åpenbaringen 17: 10, 11; Jesaja 8: 9, 10.»

Disse kristne var overbevist om at Guds stormfulle dommens dag nærmet seg raskt. Men først kom en annen krise, et plutselig økonomisk sammenbrudd helt på slutten av tjueårene. De store økonomiske problemene banet igjen veien for en politisk uro som kunne føre til krig. Les artikkel nummer to i denne serien i neste nummer av Våkn opp!: «Depresjonen og opptakten til en ny verdenskrig».

[Fotnote]

[Ramme på side 14]

Andre begivenheter som vakte oppmerksomhet

1919 — Åttetimersdagen ble innført i Frankrike, Jugoslavia, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Østerrike

1920 — Mohandas Gandhi i India fikk støtte for sin ikke-voldelige protestbevegelse

I USA fikk kvinnene stemmerett (minst 13 andre land hadde tidligere innført alminnelig stemmerett for kvinner — blant andre New Zealand i 1893 og Norge i 1913)

1921 — Insulin til behandling av sukkersyke oppdaget

Irland ble delt i Den irske fristat og Nord-Irland

1922 — Sovjetunionen ble formelt opprettet

1923 — Over 100 000 ble drept i et jordskjelv i Tokyo

1924 — Ford nummer ti millioner rullet av samlebåndet i Detroit. Salgsprisen for T-modellen var under 300 dollar, som da tilsvarte cirka 1200 kroner

1925 — De første eksperimenter med fjernsyn i Storbritannia, Tyskland og De forente stater

1926 — Første vellykkede forsøk på å sende opp en rakett med flytende brensel som drivstoff. Raketten fløy 56 meter på 2,5 sekunder

1927 — Charles Lindbergh foretok den første soloflyging nonstop fra New York til Paris

Den belgiske kosmologen Georges Lemaître utformet ’Big Bang’-teorien, som går ut på at universet utvider seg

Hollywood laget de første lydfilmer

1928 — Penicillin ble oppdaget

Walt Disneys første Mickey Mouse-film

Kingsford-Smith og hans medarbeidere gjennomfører den første flyging over Stillehavet

[Bilde på side 13]

Løssluppenhet var karakteristisk for tjueårene

[Rettigheter]

The Bettmann Archive

[Bilde på side 15]

J. F. Rutherford, Selskapet Vakttårnets daværende president, benyttet fra 1922 radioen i arbeidet med å forkynne Guds rike