Hva Bibelen sier

Er abort løsningen på overbefolkning?

ABORT har til alle tider vært en alminnelig form for fødselskontroll, enten det nå har vært et lands politikk eller enkeltpersoners ønske.

En kanadisk avis hadde en artikkel med overskriften «Kinas hodepine — 53 millioner aborter». Dette oppsiktsvekkende tallet er oppgitt av helsedepartementet i Kina og gjelder perioden fra 1979 til 1984. Det totale antall aborter i Kina i disse fem årene svarer til mer enn to ganger Canadas befolkning!

Det er blitt anslått at 30 prosent av de 2,1 millioner unnfangelsene som finner sted hvert år i Japan, ender med abort. Noen av disse ufødte barna blir minnet med små figurer av stein, plast eller gips som er plassert i buddhisttempler rundt om i landet.

I Sverige har abort vært tillatt siden 1946 av «medisinske, sosialmedisinske, humanitære og rasehygieniske grunner eller når fosteret er skadet». Mange kvinner i Skandinavia og andre steder betrakter nå abort som en akseptabel og alminnelig form for barnebegrensning.

En alminnelig praksis i gammel tid

I det gamle Aten ble abort benyttet for å regulere befolkningsøkningen. «Det var alminnelig med frivillig barnebegrensning enten ved bruk av prevensjon, ved aborter eller ved barnemord,» sier historikeren Will Durant i The Story of Civilization.

Abort var også alminnelig i Romerriket. Av hvilke grunner? Durant sier videre: «Kvinnene ville heller være seksuelt tiltrekkende framfor å være vakre som mødre; det ser ut til at ønsket om individuell frihet i alminnelighet stred mot det som var nødvendig for slekten. . . . Det ser ut til at et flertall av dem som giftet seg, begrenset størrelsen på sine familier ved å ty til abort, barnemord, avbrutt samleie og prevensjon.» Skyldes ikke økningen i antall aborter i vår tid lignende grunner?

De første kristnes syn på abort

De første kristne inntok i skarp motsetning til dette et fast standpunkt mot abort. Durant legger til: «Abort og barnemord, som reduserte befolkningen i det hedenske samfunn, var forbudt for de kristne og ble betraktet som mord.» Mens barnebegrensning ble et fremtredende sosialt fenomen i både den greske og den romerske æra, holdt de kristne fast ved en streng morallov som skapte respekt for livets hellighet. Som i det gamle Israel var barn et tegn på Skaperens velsignelse. Salmisten sier: «Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn fra ham.» — Salme 127: 3.

Det går tydelig fram av Guds Ord, Bibelen, at Jehova, «livets kilde», erkjenner det ufødte barns rett til liv. Hvordan? For det første viser Bibelen at Gud regner det ufødte liv for å være mer enn bare en vevklump. Salmisten beskriver hvor interessert Gud er i sitt fantastiske skaperverk, på denne måten: «Du [Jehova] har vevd meg i mors liv. . . . Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp.» — Salme 36: 10; 139: 13—16.

Dessuten vil Gud kreve til regnskap dem som ved et uhell skader et ufødt barn i dets naturlige utvikling. Legg merke til at Moseloven la et tungt ansvar på slike mennesker: «Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi etter dommeres skjønn. Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv.» — 2. Mosebok 21: 22, 23, EN.

Når Jehova ser så alvorlig på det at et ufødt barn blir skadet, hvor mye større grunn har han ikke da til å kreve dem til regnskap som med vilje tar et ufødt barns liv ved å fremkalle abort! Ettersom Gud ikke satte noen aldersgrense med hensyn til den ufødte i sin lov i 2. Mosebok, kapittel 21, kan man diskutere hvorvidt de argumentene som er basert på fosterets alder, er holdbare.

Hva som er løsningen på overbefolkning

Likevel er det kanskje noen som mener at med økende matmangel, boligmangel og minkende tilgang på friskt vann vil selektiv abort som en form for fødselskontroll, lette presset på de kommende generasjoner. Men er dette den eneste måten å gå fram på for at det ikke skal bli flere mennesker på jorden enn det er plass til?

For omkring 6000 år siden gav Jehova Gud uttrykk for hvordan jorden skulle befolkes. Jehova sa til det første menneskepar: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» (1. Mosebok 1: 28) Legg merke til at Guds uttrykte hensikt er å oppfylle jorden, ikke å overbefolke den. Skaperen vil sørge for likevekt i verdens befolkning. Han vil opprettholde en passende befolkningstetthet, en økologisk balanse og en tilstrekkelig produksjon av mat. — Jesaja 65: 17—25.

Det er rimelig å trekke den slutning at han som har skapt menneskenes forplantningsevne, selv vil tilpasse bruken av den på rette måte for å oppnå denne perfekte likevekten. Det vil ikke være nødvendig å fremkalle aborter for å begrense befolkningsøkningen. Jehova vil gjennom sin Sønns, Jesu Kristi, rike sørge for at jorden blir fylt med et passende antall lydige mennesker, som vil få leve i et paradis som vil omfatte hele jorden. — Jesaja 55: 8—11; Åpenbaringen 21: 1—5.

[Uthevet tekst på side 27]

«Abort og barnemord . . . var forbudt for de kristne og ble betraktet som mord.» — Will Durant, historiker

[Bilde på side 26]

«Når et foster er seks måneder gammelt, kan det se, høre, føle, smake og til og med lære.» — Dr. T. Verny, forfatter av boken «The Secret Life of the Unborn»