Hyenen — bedre enn sitt rykte

Det er få dyr som er mer baktalt enn hyenen. Og det skal innrømmes at hyener ikke akkurat er tiltalende skapninger. De små, stikkende øynene, den skrånende ryggen og deres uforstyrrelige vesen får noen til å synes at de er skumle og frastøtende. Dessuten har de en slags hysterisk latter. I Afrika kan en ofte høre de nifse, gjennomtrengende hylene fra en hyene bryte nattestillheten. Alt dette er kanskje nok til å få deg til å grøsse.

Men hyenene har fått mer negativ omtale enn de fortjener. Så la oss få rette opp en del misforståelser. For det første blir ofte hyenen tatt for å være en slags hund. Men det er den slett ikke. Den tilhører en annen art, og likheten med en hund er bare overfladisk.

Det er også en vanlig forestilling at hyener er feige. Men feiginger ville neppe kunne være dyktige jegere. Jegere? Ja, hyener er ikke bare åtseletere. De har et uvanlig kraftig skulderparti og de sterkeste kjevene av alle Afrikas kjøttetere, og de er derfor ganske effektive jegere — til og med når de jakter på så store dyr som bøfler. De blir faktisk regnet med blant de store rovdyrene i Afrika.

Da forfatteren Chris McBride studerte kjøttetende dyr i det sørlige Afrika, så han ofte hyener som jaget løvinner bort fra sitt bytte mens de holdt på å spise av det. Bare hannløven klarte å slå tilbake da den ble angrepet av en flokk hyener. Hvis hyenen virkelig var feig, ville den da ha tatt opp kampen med en slik fryktinngytende motstander? Sannsynligvis ikke.

Hvorfor ler den?

Hyenens hysteriske latter kan kanskje virke litt uhyggelig. Men det er bare dens måte å kommunisere med sine artsfrender på. «Hver enkelt flekkhyene har sitt særegne hyl som de andre hyenene kan gjenkjenne,» sier dr. G. Mills, en sørafrikansk ekspert. På denne måten tilkjennegir medlemmer av den samme flokken som er spredt vidt omkring, for hverandre hvor de er, slik at de raskt kan samles hvis det skulle være nødvendig, for eksempel hvis de må forsvare sitt territorium eller danne et jaktlag. Når de har drept et bytte eller oppdaget et åtsel, kommer opphisselsen til uttrykk i høylydt «latter».

Det er imidlertid ikke alle hyener som ler på denne måten. Brunhyenen i det sørlige Afrika er mindre og mer stillfaren enn den mer alminnelige flekkhyenen, og den foretrekker å jakte alene istedenfor i flokk. Den kommuniserer i større grad ved hjelp av duft.

Hvert individ avsetter sin spesielle duft på gresstrå, busker eller steiner ved å utsondre et kremaktig sekret fra en spesiell analsekk. Hyenens luktesans er så skarp at den kan finne ut kjønn og sosial status til den hyenen som har avsatt sekretet, ja, til og med hvilket dyr i flokken det dreier seg om.

Liker du ikke hyener? De er riktignok verken søte eller tiltalende. Men det er ikke alle dyr som er det. Mange skapninger gjør inntrykk på oss på grunn av andre egenskaper, for eksempel det at de er sterke eller gløgge. Når vi ser det slik, er det mye ved hyenen som både kan imponere og fascinere oss.