En kveld i et japansk hjem

Av Våkn opp!s medarbeider i Japan

ER DU interessert i å treffe mennesker fra andre folkeslag, lære om skikkene deres og se hvordan de bor? Da kan du bli med meg, for vi er blitt invitert til middag hos en japansk familie. Mens vi er underveis, skal jeg prøve å forklare litt om hva vi kan vente oss.

Det første vi vil gjøre, er å kjøpe en liten gave. Det forventes av oss. En eske wagashi (japansk konfekt) eller senbei (sprø riskjeks) kunne vært passende, men la oss velge en deilig fruktkurv, siden det er sommer. Vi kan få tak i en slik på frukttorget. Der selges det frukt i flettede kurver, ferdig innpakket i papir og med pyntebånd rundt, laget nettopp for vårt formål.

Når vi kommer

Hele familien står ved inngangsdøren for å ønske oss velkommen. Barnas begeistring forteller oss at dette er en spesiell begivenhet for familien. Se der! Tøflene er pent stilt opp utenfor døren — en typisk japansk måte å ønske velkommen på. Japanerne bruker ikke utesko inne i huset. Dette tjener ikke bare til at husene holdes renere, men det forhindrer også at skoene ødelegger de tykke stråmattene (tatami) som finnes i de fleste japanske hjem, og som lett kan skades.

Vi setter derfor skoene igjen her ute på genkanen (verandaen) før vi beveger oss inn i huset. Hva skjer? Bestemor er allerede i ferd med å snu skoene våre rundt og stille dem opp til vi skal dra igjen. Hvis det er behov for å pusse skoene eller børste støv av dem, er det ikke uvanlig at det også blir gjort før vi drar.

«Er det dessert først?»

Uttalelsen ovenfor er en typisk reaksjon hos de fleste utlendinger når de ser at det er satt fram te og søtsaker før middagen. Noen av søtsakene er brune og geléaktige og ser ut som nougat. De er laget av sukrede bønner og kalles yōkan. De smaker nydelig til o-cha (grønn te).

Men før du spiser yōkan og drikker te, kan du friske deg opp med den kalde, fuktige kluten som vertinnen tilbyr deg. Den kalles o-shibori, som bokstavelig betyr «presset ut». Om vinteren får gjestene dampende varme håndklær.

Legg merke til den vakre hagen og fiskedammen utenfor skyvevinduene. Nesten alle japanske hjem har en eller annen form for hage, uansett om familien er fattig eller rik. Mange japanere bruker inntil halvparten så mye penger på hagen, som det de bruker på et nytt hus.

Steiner, dvergfuruer og andre planter er arrangert på en måte som får hagen til å se ut som et fjellandskap i miniatyr. Fossen og den idylliske dammen hvor det svømmer store fargerike karper, er anlagt for å hjelpe deg til å slappe av, og for at du skal få enda større glede av kvelden. Senere vil verten som oftest vise gjestene resten av hagen.

Det rommet vi nå befinner oss i, er et spesielt rom. Det er husets o-kyakuma eller gjesterom. Ser du den nisjen der borte på veggen? Den kalles tokonoma. I tidligere tider var samuraienes (japanske krigeres) rustning og familiens buddhistiske alter plassert her. Nå for tiden er det et dekorativt sted, hvor verdsatte vaser, bilder og forskjellige arvestykker er utstilt.

Siden du er hedersgjesten, får du uten tvil sitte nærmest tokonomaen. Legg merke til den forseggjorte utskårne søylen ved siden av tokonomaen. Denne søylen kalles tokobashira. Den er laget av ibenholt eller sandeltre, som er pusset og lakkert på en slik måte at treets naturlige mønster og skjønnhet blir fremhevet. En eneste søyle kan koste titusenvis av kroner eller mer!

Middagen er ferdig

Vertinnen har nettopp kunngjort at middagen snart er ferdig, men hun lurer på om du har lyst til å ta et bad først. Det er ikke det at hun mener at du trenger til et bad, men japanerne synes at et varmt bad før middagen er svært oppfriskende. Vanligvis blir gjesten tilbudt å bade først. Har du ikke lyst til å ta et bad før middagen? Det er helt i orden, men ta i det minste en kikk på husets o-furo eller badekar.

Selv om det fremdeles finnes offentlige badeanstalter, har de fleste japanske hjem nå sitt eget o-furo. Det er et dypt kar som er laget av tre, kakler eller plast, med vann som varmes opp til cirka 40 grader celsius av en vedovn eller et propanapparat.

Den japanske måten å bade på skiller seg ut fra det som er vanlig i vestlige land. En japaner vasker seg med såpe som han skyller av seg, før han går oppi karet og senker seg ned i det varme vannet. På denne måten kan hele familien bruke det samme badevannet. Det blir bare varmet opp litt mellom hver gang det brukes. Karet er så dypt at det varme vannet når helt opp til halsen når noen setter seg ned i det. Et slikt bad virker veldig avslappende og er noe en absolutt bør ta før en går til sengs en kald vinterkveld.

Et festmåltid

Verten roper på oss og sier at det er tid for å innta måltidet, eller kanskje jeg skulle kalle det festmåltidet. Se på all den maten som står på bordet! Den er virkelig fargerik, og så delikat den er anrettet! Et måltid i Japan er som et kunstverk, hvor det som appellerer til øyet, er nesten like viktig som duft og smak. På et svartlakkert brett ligger det en rekke fargerike godbiter. Det er sushi, en av japanernes yndlingsretter. Den består av omhyggelig formede risklumper tilsatt litt sukker og eddik og med et rødt eller hvitt stykke rå tunfisk eller andre av havets delikatesser på toppen.

En annen rett som er tilberedt, er stekt tai (en rød fisk). Fiskens hode og hale er intakt, og den er kunstferdig anrettet i halvmåneform. Suppen som serveres, er en rykende varm kjøttsuppe, med tang som basis og med tofu (ostelignende masse av soyabønner) skåret i terninger. I tillegg er det selvfølgelig rikelig med ris til alle. En frisk grønn salat står også på bordet, og frukt som er tilberedt på japansk vis, gjør menyen komplett. For et traktement!

Høflig konversasjon

Etter måltidet er det tid for grønn te, som drikkes mens vi konverserer. Men hva skal du snakke om? Jo, japanerne er meget interessert i deg og landet ditt. De vil også gjerne vite hva du synes om dem og deres land, om måltidet og om japansk mat generelt. De blir henrykt hvis du viser interesse for japanske forhold og lærer deg noen ord på deres språk.

Nå kan det hende at vertinnen sier: «O-kuchi ni awanakute gomen nasai», som betyr: «Jeg er lei for at du ikke likte maten.» Hun vil bare at du på nytt skal forsikre henne om at du virkelig likte maten. Si derfor til henne: «Oishikatta desu!» (Det smakte nydelig!) En annen av gjestene vil kanskje tilføye komplimenten «Gochiso samadeshita», som bokstavelig betyr: «Takk for at du løp fort [mellom kjøkkenet og spisestuen] for å servere oss.»

Du vil oppdage at folk fra vestlige land ofte synes at japanerne uttrykker seg noe svevende når de snakker om seg selv. Det kan også virke som om de er uvillige til å gå i detaljer om bestemte emner. Hvis du for eksempel spør hustruen om hvordan hun møtte sin mann, svarer hun kanskje bare med et forlegent knis. Eller det kan være at du beundrer en vakker vase og spør hvor mye den kostet. Svaret vil sannsynligvis være: «Chotto takakatta desu.» (Den var litt dyr.) Uklart? Kanskje det, men slik er høflig japansk konversasjon. Vi må derfor lære oss å ikke være altfor frittalende eller spørrelystne når vi snakker med japanere.

En meget hyggelig kveld

Før vi vet ordet av det, må vi ta avskjed med våre elskverdige verter. Mens vi tar på oss skoene på verandaen, bøyer vertinnen og hennes mor seg dypt for oss. De legger seg på knærne, med hodet mot gulvet. De insisterer også på at vi må ta med oss noe av den maten som ble til overs, pakket inn i et furoshiki, et tørkle i strålende farger. I tillegg gir de hver av oss en liten gave.

Da hele familien kommer ut for å si sayonara for siste gang, tenker du kanskje det samme som jeg: ’For en hyggelig kveld!’ Tenk på all den tiden og alt det arbeidet som har gått med til å tilberede måltidet. Som gjester fikk vi virkelig følelsen av å være velkomne, ja, vi følte faktisk at de gjorde seg ekstra umake for oss. Så omtenksomt av dem! Det tilfredsstiller dem uten tvil å vite at de har gjort oss svært glade.

Er du ikke glad for at du ble med på besøket? Du føler kanskje at du kjenner japanerne litt bedre nå. Du må gjerne komme snart tilbake og lære litt mer om dette enestående landet og dets gjestfrie folk.