’I kveld er du død’

Av Våkn opp!s medarbeider i Sør-Afrika

«ER DU klar over at du er døende, og at du er død i kveld?» spurte legen.

Femten år gamle Wyndham Cook, som var svak på grunn av blodtap, svarte at han var bestemt på å følge Bibelens befaling om å ’holde seg borte fra blod’, selv om det skulle bety at han mistet livet. — Apostlenes gjerninger 15: 20.

«Men ville du rette en pistol mot hodet og skyte deg selv?» spurte legen.

«Nei, det ville jeg ikke,» sa Wyndham. «Men det å nekte blodoverføring er ikke det samme som å begå selvmord. Det er rett og slett lydighet mot Guds befaling.» Wyndham har åreknuter i spiserøret, noe som fra tid til annen fører til indre blødninger. Noe som gjør det hele verre, er at han har en lettere grad av blødersykdom.

En kritisk situasjon nærmer seg faretruende

Foreldrene til Wyndham ble forståelig nok bekymret da han tirsdag den 28. november 1989 begynte å blø igjen etter sju problemfrie år. Wyndham ble straks innlagt på sykehuset. Etter at han hadde gjennomgått en øsofagoskopi (iakttagelse innenfra av spiserøret), sank hemoglobinverdien til 6,6 gram pr. desiliter. (Normalt er hemoglobinverdien på 14—15 gram pr. desiliter.) Den natten var alle bekymret og urolige, mens Wyndham periodevis sov og våknet igjen.

Ved middagstider om onsdagen hadde hemoglobinverdien sunket til 4,3 gram, og han blødde fremdeles. Dermed oppstod den første av flere diskusjoner med sykehuspersonalet om hvorfor Wyndham ikke kunne få blodoverføring. Wyndhams far, Chris, forklarer: «Vi resonnerte lenge med dem ut fra Bibelen. Vi gjorde det også klart at vi ikke avviste deres medisinske hjelp eller sa nei til livet. I en krise som denne hadde vi desperat behov for deres medisinske ekspertise. Vi avviste bare blodoverføring som behandlingsmåte.»

Klokken to om ettermiddagen skulle Wyndham få en sonde nedi halsen som kunne pumpes opp, slik at den kunne presses mot de opphovnede venene og dermed begrense blødningene. Sonden rakk også ned i magesekken, hvor den kunne fjerne blod som eventuelt hadde samlet seg der som følge av de indre blødningene. På et tidspunkt da Wyndhams foreldre ikke var til stede, sa en sykepleier til ham: «Hvis du bare tar imot noen få enheter med blod, kan du redde livet. Foreldrene dine og presten trenger ikke å få greie på det.»

«Jesus drakk blod sammen med de 12 apostlene,» sa legen. «Kristus sa: ’Dette er mitt blod . . . drikk det.’ Du kaller deg kristen, og du ønsker å følge Kristi eksempel, så hvorfor ikke ta imot en blodoverføring?»

Wyndham forklarte at da apostlene drakk av det begeret Jesus gav dem, var det vin de drakk. Vinen var bare et symbol på Jesu blod og var ikke selve blodet. Det at Wyndham ikke ville inngå kompromiss, gjorde et så sterkt inntrykk at det ble gjort en merknad i journalen hans som gikk ut på at han i en alder av 15 år ved full bevissthet og i åndsfrisk tilstand kategorisk hadde nektet blodoverføring. Dette bestemte standpunktet skulle få betydning dagen etter.

Da solen stod opp torsdag morgen, så det ut til at tilstanden hadde stabilisert seg litt. Men lettelsen varte ikke lenge. Wyndham begynte å blø igjen. Klokken ni hadde hemoglobinverdien sunket til 3,0. Tilstanden var kritisk. Vakthavende overlege på kirurgisk avdeling bad Wyndhams familie gå ut av rommet, for han ville snakke med Wyndham alene.

«Det var ikke lett å overlate ham til seg selv,» sier moren, Judy. «Vi var redd han var så svak at han ikke orket å gjøre motstand. Men han hadde latt seg døpe seks måneder tidligere, så han hadde rett til å forsvare seg på egen hånd.»

«Det eneste vi kunne gjøre nå, var å bønnfalle Jehova og be ham hjelpe Wyndham til å bevare sin ulastelighet,» forteller faren. «Vi lærte hva det egentlig vil si å ’påkalle’.» Wyndham sier at det som hjalp ham, var at han husket Åpenbaringen 2: 10. «Ordene ’Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets krone’ svirret rundt i hodet på meg,» sa han.

En rettskjennelse?

Til slutt sa legen at han skulle søke om en rettskjennelse som ville gi ham tillatelse til å gi blodoverføring. Ettersom Wyndham var mindreårig, regnet alle med at søknaden ville bli innvilget. Det ble bedt intense bønner for Wyndham. «Så å si hele menigheten gjennomgikk ildprøven sammen med familien Cook,» fortalte Neville, menighetens presiderende tilsynsmann. «Når Wyndham var bedre, trakk hele menigheten et lettelsens sukk. Når han ble verre, holdt alle i menigheten pusten og bad om at det måtte gå bedre.»

«Mens vi ventet på resultatet fra domstolen, kom nesten hele eldsterådet til sykehuset og satt og ventet i dagligstuen,» forteller Judy. «Så godt det var å ha dem der! Blødningene fortsatte, og hemoglobinverdien var på 2,9, så det virket som om Wyndham ikke hadde noen sjanse.»

Før det var gått en time, kom svaret. Søknaden om å få avsagt en rettskjennelse om at Wyndham kunne påtvinges en blodoverføring, var blitt avvist. Chris fortalte hvorfor: «Vi fikk vite at grunnen til avvisningen var at Wyndham var ved full bevissthet og var åndsfrisk. Han var klar over hvilke følger avgjørelsen hans kunne få, og han hadde under nøye overveielse truffet en avgjørelse som var i harmoni med hans tro på Bibelen.»

Ansikt til ansikt med døden

Men Wyndham ble ikke noe bedre. Torsdag middag fikk Chris og Judy denne beskjeden: «Sønnen deres har bare noen få timer igjen å leve. Hvis dere vil at presten og slektningene skal se ham før han dør, er det best dere ber dem komme med det samme.» Wyndhams bror, ni år gamle Jonathan, ble hentet for at han skulle få besøke ham.

Klokken halv to fjernet sykehuspersonalet den sonden som Wyndham hadde i halsen, for at han skulle få dø med verdighet. De neste par timene svevde han mellom liv og død. Selv om tilstanden var kritisk, holdt den seg stabil mens en høy feber raste i kroppen. Han klamret seg til livet natten igjennom.

Så, i løpet av helgen, begynte han å komme seg igjen. Om mandagen ble det bestemt at han skulle sendes hjem, siden det ikke var noe mer som kunne gjøres for ham på sykehuset. Da han kom hjem, tok situasjonen en faretruende vending. Chris forteller: «Vi bar Wyndham inn i huset og la ham. Før det var gått tre kvarter, våknet han og begynte å blø kraftig igjen. Vi var helt knust. Vi bad til Gud om at han måtte hjelpe oss til å klare situasjonen.»

Innen det hadde gått en halv time, var Wyndham tilbake på det samme sykehuset, i det samme rommet med de samme legene. Hemoglobinverdien var sunket til 2,5. Den kvelden begynte Wyndham å få oksygenbehandling, siden han hadde pustevansker. Kampen for livet fortsatte dagen etter, da et høyst oppmuntrende besøk fant sted. «Vår områdetilsynsmann, Sarel, og hans kone, Maryann, kom for å besøke Wyndham,» forteller Judy. «Sarel stod ved sengekanten, og mens han holdt Wyndham i hånden, bad han en inderlig bønn til Jehova. Vi følte oss styrket etter hans besøk.»

Gjennom hele krisen gav den kristne menighet praktisk hjelp og støtte. Menigheten hadde satt opp en liste over dem som skulle bytte på å sørge for mat, ikke bare til familien Cook, men også til de andre vitnene som våket sammen med dem. De unge gjorde rent i huset, gav hunden mat, satte på lysene, og så videre. De gjorde alle de småtingene som familien ikke hadde tid til å tenke på. Den støtte og oppmuntring som trosfeller kan gi i en slik stund, bør aldri undervurderes.

Legene bestemte igjen at de bortsett fra å gi blod ikke kunne gjøre noe mer for Wyndham. Så mens han fortsatt fikk oksygen og hadde en hemoglobinverdi på under 2, ble han sendt hjem.

På bedringens vei

Legemidlet erytropoietin, en syntetisk form av et hormon som stimulerer dannelsen av røde blodlegemer i benmargen, ble anbefalt Wyndham for at hemoglobinverdien skulle stige.a Dette legemidlet er ikke registrert i Sør-Afrika, men det ble gitt dispensasjon, og det ble foreskrevet av familielegen. I løpet av tre uker steg Wyndhams hemoglobinverdi til 6,2, og innen seks uker var den kommet opp i 11,5. To måneder senere var Wyndham såpass sterk at han sammen med familien kunne bruke en måned i den offentlige forkynnelse som hjelpepioner.

Et av de fine resultatene av Wyndhams nære møte med døden var den virkning det hadde på andre unge i menigheten. Judy forteller: «Jeg tror det gikk opp for dem at de kunne bli nødt til å ta et lignende standpunkt på kort varsel. De var på sykehuset og ble engasjert i det som skjedde, og jeg tror det ble klart for dem at de måtte spørre seg selv: ’Tar vi sannheten alvorlig?’»

Siden dette hendte, har Wyndham hatt blødninger to ganger til, men det har gått bra. På grunn av sykdommen sin er han klar over at han kan få tilbakefall når som helst. Men uansett hva som skjer i framtiden, ser Wyndham Cook med spent forventning fram til den tiden da Jehova Gud vil belønne ham med fullkommen helse i det kommende paradiset på jorden. I mellomtiden er Wyndham fast bestemt på at han skal fortsette å leve i samsvar med Bibelens prinsipper. — 2. Peter 3: 13, 14; Åpenbaringen 21: 3, 4.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Wyndham og foreldrene hans