Fakta om voldtekt

I LØPET av den tiden det tar deg å lese denne siden, vil en kvinne bli voldtatt et eller annet sted i USA. Hun vil være alene med og bli terrorisert og voldtatt og ydmyket av en hun sannsynligvis kjenner. Kanskje blir hun også slått. Kanskje gjør hun motstand. Utvilsomt er hun redd for at hun vil bli drept.

Antall voldtekter tiltar mer enn noen andre voldsforbrytelser i USA, som allerede er blant de land hvor voldtektsprosenten er høyest. Ifølge politiets rapporter skjer det hver time 16 voldtektsforsøk og ti fullbyrdede voldtekter mot kvinner. Dessuten er det mulig at det finner sted ti ganger så mange voldtekter som ikke blir anmeldt.

De forente stater er ikke alene om en slik dyster statistikk. I Frankrike steg antall anmeldte voldtekter med 62 prosent mellom 1985 og 1990. I Norge steg antall etterforskede voldtekter i samme tidsrom fra 241 til 376. I 1990 ble det meldt fra om 27 000 seksuelle overgrep i Canada, og det var dobbelt så mange som bare seks år tidligere. I Tyskland blir det hvert sjuende minutt meldt fra om et seksuelt overgrep mot en kvinne.

Voldtektene går også ut over uskyldige menn.a Menn «lider ved å leve i et samfunn hvor halvparten av befolkningen har grunn til å føle seg krenket og være mistenksomme og redde,» sier psykologen Elizabeth Powell. De kan også rammes ved at de må leve i bekymring for sin kone, sin mor, sine søstre, døtre og venninner, eller de strir kanskje med skyldfølelse og lider når noen de er glad i, blir utsatt for voldtekt.

Hva kommer økningen av?

Voldtekter florerer i samfunn hvor vold og seksuelle trakasserier blir tolerert. I mange land blir menn og kvinner fra barndommen av bombardert med destruktive budskaper og feilinformasjon om sex — gjennom media, familie og omgangsfeller. De innprentes den forgiftede oppfatning at sex og vold hører sammen, og at kvinner er til for å gi menn seksuell tilfredsstillelse uten hensyn til kvinnenes egne ønsker.

Legg merke til hvilken holdning den 23 år gamle arkivaren Jay gir uttrykk for: «Samfunnet sier at du er nødt til å ha en masse sex med mange forskjellige kvinner for å være et virkelig mannfolk. Hvordan stiller det seg når du ikke har det? Hva er du da?» Hvis en kvinne gjorde ham sint eller frustrert, kunne han komme til å voldta henne på grunn av dette presset.

Ifølge forskeren Linda Ledray er en slik brutal og aggressiv holdning til kvinner temmelig utbredt i kulturer hvor voldtekt forekommer ofte. Hun sier: «For det meste følger voldtektsmannen bare det generelle sosiale rollemønster.» Kinofilmer og fjernsyn bidrar til dette destruktive sosiale rollemønster. Voldtekt er et vanlig tema i pornografi, men pornografien bærer ikke skylden alene. Undersøkelser har vist at voldsfilmer uten seksuelt innhold fører til en mer aggressiv holdning overfor kvinner enn utpregede sexfilmer uten innslag av vold. Fjernsynet bærer sin del av skylden når det «beskriver noen av de verste seksuelle trakasserier som finnes,» uttalte Powell. Hvilket budskap kommer egentlig mediene med? «Skad en eller annen når du er rasende.»

Dette budskapet blir overført til dagligdagse forhold, noe som får tragiske følger. I en stadig mer normløs verden føler mange menn at kvinner skylder dem sex, spesielt hvis mannen spanderer på kvinnen, eller hvis hun til å begynne med har reagert positivt på hans tilnærmelser.

Journalisten Robin Warshaw sier det slik: «Når det gjelder seksuelle forhold, er et ’nei’ ofte uten betydning når det blir uttalt av en kvinne.» Og altfor ofte ender det med voldtekt.

«Voldtekt nummer to»

Kathi var 15 år gammel da hun ble voldtatt av tre spillere på hockeylaget på skolen hennes. Da familien hennes reiste sak mot dem, ble hun frosset ut og trakassert av venner, naboer og fremmede. «Gutter er gutter,» sa folk til familien. På skolen ble det slengt sjofle klengenavn etter Kathi, og på garderobeskapet hennes ble det festet trusselbrev. De som voldtok henne, fikk betinget straff og måtte utføre samfunnstjeneste. Deretter ble de skolens idrettshelter. Kathi ble straffet med stadige trakasserier i flere måneder. Til slutt tok hun livet av seg.

Kathis tilfelle er et tragisk eksempel på at voldtektsofre i tillegg til det fysiske overgrepet fra voldtektsmannens side ofte også blir utsatt for følelsesmessige overgrep fra andre. Mange kvinner erfarer at de holdninger og misoppfatninger som gjør seg gjeldende i forbindelse med voldtekt, fører til at skylden for forbrytelsen blir lagt på offeret. Familie og venner, politiet, leger, dommere og juryer — de som skulle hjelpe offeret — kan også være påvirket av slike misoppfatninger og såre offeret nesten like dypt som voldtektsmannen har gjort. Problemet med å bli tillagt skyld på denne måten er så alvorlig at noen har kalt det «voldtekt nummer to».

Myter angående voldtekt skaper en falsk sikkerhetsfølelse. Med andre ord: Hvis du kan finne noen feil ved offerets handlemåte — at hun går med for trange klær, at hun har gått ut alene om kvelden, eller at hun faktisk ønsket å ha et seksuelt forhold — vil kanskje du eller dine nærmeste føle dere trygge hvis dere unngår en slik handlemåte. Dere vil kanskje tro at dere i så fall aldri vil bli voldtatt. Alternativet, nemlig at voldtekt er en voldshandling som kan ramme hvem som helst uansett påkledning, er så skremmende at det er vanskelig å godta.

En kvinne som ble voldtatt av en mann hun oppfattet som «hyggelig og respektabel», sier inntrengende: «Det verste du kan gjøre, er å tro at det ikke kan skje med deg.»

Myter og realiteter i forbindelse med voldtekt

Nedenfor følger en liste over noen av de inngrodde misoppfatningene om voldtekt som bidrar til å legge skylden på offeret og forsterke holdninger som virker ansporende på gjerningsmennene:

Myte: Voldtekt finner bare sted når en kvinne blir overfalt av en fremmed.

Faktum: De fleste kvinner som blir voldtatt, blir overfalt av en de kjenner og har hatt tillit til. En undersøkelse brakte for dagen at 84 prosent av ofrene kjente sin overfallsmann, og at 57 prosent av voldtektene skjedde under avtalte møter. En av sju gifte kvinner kommer til å bli voldtatt av sin egen mann.b Det å bli voldtatt er en voldsom følelsesmessig påkjenning enten angriperen er en fremmed, en ektefelle eller en person en har avtalt å møte.

Myte: Det er snakk om voldtekt bare når en etterpå kan finne merker på kvinnen som viser at hun har satt seg til motverge, for eksempel blå merker.

Faktum: Enten kvinnene setter seg fysisk til motverge eller ikke, er det sjelden det synes på dem etterpå, for eksempel ved at de har kuttskader eller blå merker.

Myte: Et voldtektsoffer er medskyldig hvis hun ikke gjør aktiv motstand.

Faktum: Etter lovens definisjon er voldtekt det å tvinge noen til utuktig omgang ved vold eller ved å framkalle frykt for noens liv eller helse. Det er voldtektsmannens bruk av makt mot et uvillig offer som gjør ham til en voldtektsforbryter. Et voldtektsoffer er derfor ikke skyldig i utukt. I likhet med et incestoffer kan hun bli tvunget til å finne seg i en handling hun ikke ønsker å være med på, på grunn av den makt hun antar at en annen person har over henne. Når en kvinne blir tvunget til å gi etter for en voldtektsmann av skrekk eller feilvurdering av situasjonen, betyr det ikke at hun samtykker i handlingen. Samtykke er basert på valg uten trusler og er en aktiv, ikke en passiv avgjørelse.

Myte: Voldtekt er et utslag av lidenskap.

Faktum: Voldtekt er en voldshandling. Når menn voldtar, gjør de det ikke bare for å oppnå seksuell tilfredsstillelse, men også for å oppnå en følelse av at de har makt over et annet menneske.c

Myte: En kvinne kan tirre eller lokke en mann slik at det kommer til et punkt da han ikke lenger kan kontrollere sine seksuelle drifter.

Faktum: Menn som voldtar, har ikke sterkere kjønnsdrift enn andre menn. En tredjedel av alle voldtektsmenn var faktisk ikke i stand til å fullføre kjønnsakten. I de fleste tilfelle er voldtektene overlagte handlinger og ikke noe som skjer på grunn av en spontan opphisselse. En voldtektsmann forsøker vanligvis å overrumple sitt offer, enten han er kjent av offeret eller ikke. Den ukjente gjør det ved å passe opp kvinnen og slå til når hun er alene, mens den som kvinnen kjenner, tilrettelegger situasjonen slik at ingen andre er til stede.

Myte: Kvinner lyver om voldtekt for å hevne seg på en mann eller på grunn av skyldfølelse over at de har seksuell omgang.

Faktum: Falske anmeldelser av voldtekt forekommer i samme omfang som for andre voldsforbrytelser — i to prosent av tilfellene. På den annen side er forskerne enige om at svært mange voldtekter ikke blir anmeldt i det hele tatt.

Myte: En kvinne kan «be om» å bli voldtatt ved å være utfordrende kledd, drikke alkohol, la en mann spandere på seg eller besøke ham i hans hjem.

Faktum: Det at en kvinne viser dårlig dømmekraft og er naiv eller uvitende, betyr ikke at hun fortjener å bli voldtatt. Voldtektsmannen bærer alene ansvaret for voldtekten.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 3]

I De forente stater kan én av fire kvinner komme til å bli utsatt for voldtekt eller voldtektsforsøk

[Uthevet tekst på side 4]

Voldtekter florerer i samfunn hvor vold og seksuell trakassering blir tolerert