Døden på lette vinger

Denne krigen har ikke skapt de store overskriftene; like fullt har den krevd utallige millioner menneskeliv. Den utkjempes kanskje ikke med bomber og kuler, men målt i lidelser og tap av liv er den like ille som — for ikke å si verre enn — slike kriger. I denne krigen kommer ikke den dødbringende lasten med tunge bombefly, men med en hunnmygg på lette vinger.

Av Våkn opp!s medarbeider i Nigeria

DET er natt; husets folk sover. En hunnmygg flyr inn i soverommet med mellom 200 og 500 vingeslag pr. sekund. Den er sulten på menneskeblod. Forsiktig lander den på guttens arm. Myggen veier bare tre tusendels gram, så gutten rører ikke på seg. Nå drar den fram en sagtakket snabel som sitter i den taggete hylsen i munnpartiet, og stikker den igjennom guttens hud og inn i en tynn blodåre. To pumper i myggens hode suger ut blodet. Samtidig overføres malariaparasitter fra spyttkjertlene og til guttens blodomløp. Det hele er over på kort tid; han kjenner ingen ting. Myggen flyr oppsvulmet av sted med opptil tre ganger sin egen vekt i blod. Noen dager senere er gutten dødssyk. Han har malaria.

Dette har skjedd om og om igjen flere milliarder ganger og har ført til lidelse og død i et kolossalt omfang. Det er ingen tvil om at sykdommen malaria er en grusom, bitter fiende av menneskeheten.

Tålmodig leting etter fienden

En av de viktigste oppdagelsene i kampen mot malaria ble ikke gjort av noen av Europas store vitenskapsmenn, men av en britisk militærkirurg som var stasjonert i India. I overensstemmelse med det som hadde vært den alminnelige oppfatningen i 2000 år, antok 1800-tallets vitenskapsmenn og leger at folk pådrog seg sykdommen ved å puste inn giftige gasser som steg opp fra myrene.a Dr. Ronald Ross hadde imidlertid tro på at sykdommen ble overført fra person til person ved mygg. Selv etter at det ble kjent at malaria var forbundet med parasitter i blodet, fortsatte forskerne å lete etter løsningen i luften og vannet i sumpområdene. Imens undersøkte Ross magesekken hos mygg.

I betraktning av det primitive laboratorieutstyret han hadde til rådighet, var det å gjøre undersøkelser i magesekken hos mygg ingen lett oppgave. Mens han arbeidet, svermet skyer av mygg og knott rundt ham, fast bestemt på — ifølge Ross selv — å hevne «sine venners død».

Endelig, den 16. august 1897, oppdaget Ross noen runde organismer i veggen av malariamyggens mage. De hadde vokst i løpet av natten. Malariaparasitter!

Jublende glad skrev Ross i notatboken sin at han hadde oppklart hemmeligheten med malaria, og at «utallige mennesker» ville bli reddet som følge av det. Han siterte også Bibelen, et vers i det første brevet til korinterne: «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?» — 1. Korinter 15: 55.

Malariaens herjinger

Ross’ oppdagelse var en milepæl i kampen mot malaria. Den bidrog til å åpne veien for menneskenes første større offensiv mot denne sykdommen og de insektene som overfører den.

Gjennom det meste av historien har menneskeheten lidd store tap på grunn av malaria. Egyptiske hieroglyfer og papyrer forteller om malariaens herjinger 1500 år før Jesus Kristus var på jorden. Den herjet i vakre byer i lavlandet i oldtidens Hellas og tok livet av Aleksander den store da han var i sin beste alder. Den tynnet ut befolkningen i romerske byer og drev de rike opp i høylandet. Under korstogene, den amerikanske borgerkrigen og de to verdenskrigene døde flere av malaria enn som følge av kampene under de største slagene.

Malariaen bidrog til at Vest-Afrika fikk tilnavnet «den hvite manns grav». Ja, sykdommen stakk kjepper i hjulene for europeerne i deres kappløp om å kolonisere Afrika i en slik grad at et vestafrikansk universitet utropte myggen til nasjonalhelt! I Mellom-Amerika bidrog malariaen til at franskmennenes forsøk på å bygge Panamakanalen mislyktes. Og da Mamoré-Madeira-jernbanen i Brasil var bygd, ble det sagt at malariaen hadde krevd ett menneskeliv for hver sville som var lagt.

Kampen mot malaria

Menneskene har i årtusener forsøkt å beskytte seg mot mygg uten å vite at de dermed også beskyttet seg mot malaria. I det 16. århundre før vår tidsregning brukte egypterne oljen fra treet Balanites wilsoniana som et middel mot mygg. Tusen år senere skrev Herodot at egyptiske fiskere hengte opp garnene sine rundt sengen for å holde insekter borte. Sytten hundre år senere fortalte Marco Polo at rike indere hadde senger med gardiner som kunne lukkes til om natten.

Andre steder oppdaget menneskene naturlige botemidler som hadde god virkning. I over 2000 år er malaria blitt behandlet med hell i Kina ved hjelp av planteekstrakten qinghaosu, som kineserne har brukt som urtemedisin, og som er gjenoppdaget i nyere tid. I Sør-Amerika brukte peruvianske indianere barken av kinatreet. På 1600-tallet ble kinatreet brakt til Europa, og i 1820 utvant to farmasøyter i Paris et alkaloid som kalles kinin, av dette treet.

Nye våpen

Det tok sin tid før man innså verdien av kinin til forebygging og behandling av malaria, men da man først gjorde det, ble dette det mest anerkjente legemidlet de neste 100 årene. Men i begynnelsen av den annen verdenskrig okkuperte japanske tropper viktige kinatreplantasjer i Det fjerne østen. Dette førte til akutt mangel på kinin i De forente stater, noe som gav støtet til intens forskning for å utvikle et syntetisk middel mot malaria. Resultatet ble klorokin, et preparat som var trygt å bruke, svært effektivt og billig å lage.

Klorokin ble snart et viktig våpen i kampen mot malaria. I begynnelsen av 1940-årene ble også insektmidlet DDT introdusert, et effektivt middel mot mygg. Forkortelsen DDT står egentlig for den kjemiske betegnelsen diklordifenyltrikloretan. Mange engelsktalende husker at DDT også ble kalt «drop dead twice» (dø to ganger), noe som passer godt, ettersom det ikke bare er under sprøytingen DDT dreper mygg — insekter dør også senere av rester som blir sittende igjen på vegger som er sprøytet.b

Et optimistisk motangrep

Etter den annen verdenskrig iverksatte vitenskapsmenn — væpnet til tennene med DDT og klorokin — et verdensomfattende motangrep mot malaria og mygg. Slaget skulle utkjempes på to fronter — parasittene i menneskekroppen skulle drepes ved hjelp av legemidler, mens myggene skulle utryddes ved massiv sprøyting med insektmidler.

Målet var å oppnå fullstendig seier. Malariaen skulle utryddes én gang for alle. Verdens helseorganisasjon (WHO), som nylig var opprettet, skulle lede angrepet og gjorde utryddelsen av malaria til sin viktigste oppgave. Programmet fikk stor økonomisk støtte. Mellom 1957 og 1967 brukte verdens nasjoner 1,4 milliarder dollar (nesten ti milliarder kroner) i den verdensomfattende kampanjen. De første resultatene var imponerende. Sykdommen ble beseiret i Europa, Nord-Amerika, Sovjetunionen, Australia og noen land i Sør-Amerika. Professor L. J. Bruce-Chwatt, en veteran i kampen mot malaria, sa: «Det er i dag vanskelig å beskrive den store begeistringen som tanken om utryddelse vakte over hele verden i denne fredelige perioden.» Malariaen var på retrett! WHO skrøt: «Utryddelsen av malaria er blitt en realitet som er innen rekkevidde.»

Malariaen slår tilbake

Men den fullstendige seieren ble ikke vunnet. De generasjonene av mygg som overlevde det kjemiske stormangrepet, ble resistente, eller motstandsdyktige, mot insektmidler. De døde ikke lenger så lett av DDT. Og på samme måte ble malariaparasitter i menneskekroppen motstandsdyktige overfor klorokin. Disse og andre problemer førte til forferdelige tilbakeslag i en del land hvor seieren hadde sett ut til å være et faktum. På Sri Lanka trodde man for eksempel i 1963 at malaria praktisk talt var utryddet, men bare fem år senere ble landet rammet av en epidemi som millioner ble berørt av.

I 1969 hadde de fleste innsett at malariaen var en fiende som ikke kunne beseires. Det ble populært å bruke ordet «kontroll» istedenfor «utryddelse». Hva menes med «kontroll»? Dr. Brian Doberstyn, lederen for WHOs malariaavdeling, forklarer: «Alt vi kan gjøre nå, er å forsøke å holde dødsfallene og lidelsene nede på et rimelig nivå.»

En annen representant for WHO klager: «Etter de bestrebelsene man gjorde seg i 1950-årene for å utrydde malaria, og etter at DDT er blitt brukt mot insektene, har det internasjonale samfunnet trappet ned i kampen mot malaria. Fattigdom, mangel på infrastruktur og resistens mot legemidler og insektmidler har medført at sykdommen har holdt stand. Ja, vi er i virkeligheten blitt beseiret av den.»

En ytterligere faktor er at legemiddelfirmaene har trukket seg ut av forskningsarbeidet. En vitenskapsmann som driver forskning i forbindelse med malaria, sa: «Problemet er at det krever store investeringer, mens fortjenesten og motivasjonen er lik null.» Ja, mange slag er vunnet, men kampen mot malaria er likevel ikke på langt nær over. Bibelen peker imidlertid på at den tid er nær da «ingen borger skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) Fram til da vil nok sykdom og død fortsette å komme på lette vinger.

[Fotnoter]

[Ramme på side 14]

Mygg mot menneske

Nesten halvparten av menneskeheten er direkte truet av den. Sykdommen er utbredt i over 100 land, for det meste i tropene. Særlig Afrika er hjemsøkt av malaria.

Malariamyggene er kjent for å «haike» med fly fra tropiske områder og har overført smitte til folk som bor nær internasjonale flyplasser.

Hvem som rammes. Malaria rammer 270 millioner mennesker hvert år, og opp til to millioner mister livet. Sykdommen rammer barn og gravide kvinner spesielt hardt — hvert minutt dør gjennomsnittlig to barn av malaria.

Sykdommen angriper folk som besøker tropene. Hvert år meldes det om rundt 10 000 «importerte» tilfelle av malaria i Europa og over 1000 i Nord-Amerika.

Taktikk. Det er for det meste om natten malariamyggen overfører smitte til mennesker. Malariasmitte overføres også ved blodoverføring og en sjelden gang ved bruk av infiserte sprøytespisser.

Det er først i de senere årene at menneskene har hatt den kunnskapen og de midlene som skal til for å ta opp kampen mot denne sykdommen. Til tross for de forente anstrengelsene som 105 land gjør seg for å få bukt med denne svøpen, taper de terreng.

[Ramme/bilde på side 15]

Beskytt deg mot myggstikk

Sov under moskitonett. Nett som er impregnert med et insektmiddel, er best.

Bruk om mulig et klimaanlegg om natten eller ha myggnetting foran dør- og vindusåpninger. Hvis det ikke finnes myggnetting for vinduene og dørene, bør du holde dem lukket.

Etter solnedgang er det tilrådelig å bruke en langermet overdel og lange bukser. Mygg tiltrekkes av mørke farger.

Bruk myggolje eller myggstift på de delene av kroppen som ikke er beskyttet av klær. Velg et middel som inneholder enten dietyltoluamid eller dimetylftalat.

Bruk myggspray, myggspiraler eller lignende.

Kilde: Verdens helseorganisasjon.

[Rettigheter]

H. Armstrong Roberts

[Ramme på side 16]

«Det finnes ikke noe vidundermiddel»

Selv om det ikke ser ut til at en fullstendig seier over malariaen er innen rekkevidde, fortsetter kampen. Ved en internasjonal konferanse om malaria som ble holdt i Brazzaville i Kongo i oktober 1991, oppfordret representanter for WHO til å komme bort fra den «rådende fatalismen» og anbefalte en ny, verdensomfattende mobilisering for å få malaria under kontroll. Hva vil man kunne oppnå ved slike bestrebelser?

«Det finnes ikke noe vidundermiddel mot malaria.» Dette sa generaldirektøren for WHO, Hiroshi Nakajima, nylig. «Derfor må vi kjempe mot sykdommen på mange fronter.» Vi skal nevne tre fronter i kampen mot malaria som har fått mye publisitet i det siste:

Vaksiner. Vitenskapsmenn har arbeidet i årevis for å finne fram til en vaksine mot malaria, og media melder av og til om «gjennombrudd» i forskningsarbeidet. WHO feier vekk all overdreven optimisme ved å advare mot «illusjonen om at en vaksine mot malaria vil være tilgjengelig i den nærmeste framtid».

Et av problemene i arbeidet med å utvikle en vaksine er at malariaparasitten når den kommer inn i menneskekroppen, i bemerkelsesverdig grad unngår å bli rammet av immunsystemets forsøk på å tilintetgjøre den. Selv etter mange år med gjentatte angrep utvikler man bare en delvis immunitet mot sykdommen. Dr. Hans Lobel, som er epidemiolog ved det amerikanske senter for sykdomskontroll i Atlanta, kom med følgende bemerkning: «Du utvikler ikke immunitet etter bare noen få angrep. Så en forsøker å forbedre naturen [når en prøver å framstille en vaksine].»

Legemidler. På grunn av malariaparasittens økende resistens mot de legemidlene som allerede finnes, fremmer WHO bruken av et nytt preparat som utvinnes av den kinesiske planteekstrakten qinghaosu.c WHO håper at qinghaosu vil være kilden til en helt ny gruppe naturpreparater som vil bli tilgjengelige for verdens befolkning innen ti år.

Moskitonett. Denne 2000 år gamle metoden for å beskytte seg mot mygg er fremdeles effektiv. Malariamygg slår vanligvis til om natten, og et nett holder dem unna. Det er spesielt effektivt å bruke et nett som er dyppet i et insektmiddel, for eksempel permetrin. Antall dødsfall på grunn av malaria falt med 60 prosent i afrikanske landsbyer hvor innbyggerne begynte å bruke moskitonett som var dyppet i et insektmiddel.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 17]

Skal du reise til tropene?

Hvis du har planer om å reise til et område hvor malaria utgjør en trussel, bør du gjøre følgende:

 1. Oppsøk din lege eller et av helserådets kontorer.

 2. Vær nøye med å følge de retningslinjene du får. Hvis du bruker et legemiddel mot malaria, bør du fortsette å ta det i fire uker etter at du har reist ut av malariaområdet.

 3. Beskytt deg mot myggstikk.

 4. Vær klar over hvilke symptomer malaria gir: feber, hodepine, muskelsmerter, brekninger og/eller diaré. Ha i tankene at sykdommen kan bryte ut inntil et år etter at du forlot et malariaområde, selv om du har brukt midler mot malaria.

 5. Oppsøk lege hvis symptomene melder seg. Hvis det er malaria, kan sykdommen raskt forverre seg, og den kan medføre døden før det har gått 48 timer etter at de første symptomene har meldt seg.

Kilde: Verdens helseorganisasjon.

[Bilderettigheter på side 13]

H. Armstrong Roberts