Vi betrakter verden
Spillegalskap i Frankrike
Frankrikes statistiske sentralbyrå opplyser at franskmenn bruker mer penger på hasardspill og veddemål enn noensinne, trass i økende arbeidsløshet og de forverrede økonomiske forholdene i Europa. I 1992 brukte de over 70 milliarder franc [omkring 90 milliarder kroner], og det var 16 prosent mer enn året før. Trangen til å spille om penger er kommet ut av kontroll hos mange. «Det er en narkomani uten narkotika,» sier den franske psykiateren Jean Ades. «Som en følge av det økende antall pengespill . . . og reklamens og medienes konstante trommeild av oppfordringer til å spille er det stadig flere som merker at de er blitt henfalne til hasardspill.» Folk er henfalne «når de begynner å spille for mer enn de har råd til, og ignorerer de økonomiske følgene dette får for dem selv og familien,» skriver avisen Le Monde. Den sier videre at «spillegalskap er en av de formene for henfallenhet som er vanskeligst å kurere». En tidligere narkoman sa: «Det var lettere å slutte med stoff enn med pengespill.»
Få svensker går i kirken
En undersøkelse som ble utført av det svenske instituttet for opinionsundersøkelser på oppdrag av den svenske statskirken, viser at av mer enn 1000 personer som ble spurt om de trodde på Gud, var det 47 prosent som svarte ja. Antall kirkegjengere gjenspeiler imidlertid ikke dette. Det var bare ni prosent av dem som ble spurt, som går regelmessig i kirken. «Folk strømmer ikke til kirken før de har en forventning om at det er der de kan finne det de søker,» sier Anders Swärd, viseformann i den svenske kirkens sentralstyre.
Dødbringende minner fra den annen verdenskrig
Nesten 50 år etter den annen verdenskrigs slutt har Hamburg fremdeles dødbringende minner fra stridighetene. Avisen Süddeutsche Zeitung skriver at de 23 medlemmene av byens våpenfjerningsenhet fjernet over 500 bomber, 2440 granater, 97 håndgranater, 24 panservernbombekastere, 4 stridsvognminer og rundt 150 kilo sprengstoff fra bakken eller fra vann i Hamburg i tiden fra juli 1992 til juli 1993. Beregninger antyder at det ligger ytterligere 2000 bomber gjemt i bakken. «De vil også holde de to neste generasjonene travelt opptatt,» sa avisen.
Ingen penger til livreddende arbeid
Selv om lungebetennelse og diaré kan helbredes, tar disse sykdommene likevel livet av omkring 7,5 millioner barn hvert år, rapporterer nyhetsbyrået Agence France-Presse. Verden over er det omkring 40 millioner tilfelle av lungebetennelse og over en milliard tilfelle av diaré blant barn under fem år. Dr. Ralph Henderson i WHO (Verdens helseorganisasjon) erkjente imidlertid at disse lidelsene er «lette og billige å behandle». Uheldigvis måtte mange av de programmene WHO hadde planlagt for å bekjempe de to sykdommene, avlyses eller utsettes på ubestemt tid på grunn av økonomiske problemer. Ifølge WHO kunne halvparten av dødsfallene på grunn av diaré og en tredjedel av dødsfallene på grunn av lungebetennelse ha vært unngått hvis pengene hadde vært tilgjengelige.
Forskjellig bruk av altervin
Undersøkelser i den senere tid viser at selv om det hvert år blir solgt omkring ti millioner liter vin til bruk under den katolske kirkes messer i Italia, er det bare en million liter som går til «hellig forbruk». Hvorfor er det et slikt avvik? En ekspert sier: «Alterguttens og kirketjenerens vanlige smugdrikking ville bare fordoble dette forbruket.» «Sannheten er,» skriver Milano-avisen Corriere della Sera, «at forbruket blir ti ganger så stort på grunn av at biskoper, prelater og prester tar av vinen til husbruk.»
Ny kolerafare
Helsepersonell opplyser at en ny type kolera som har spredt seg hurtig i India og Bangladesh og videre til Thailand, kan forårsake den åttende verdensomfattende epidemien av denne sykdommen siden 1817. Land i Asia, Afrika og Latin-Amerika er blitt advart. Folk som har hatt de gamle koleravariantene, er ikke immune overfor den nye typen. Dessuten kan ikke denne nye typen oppdages av laboratorienes vanlige testutstyr, og nåværende vaksiner virker ikke mot den. Legene David L. Swerdlow og Allen A. Ries ved det amerikanske senter for sykdomskontroll skrev ifølge legetidsskriftet The Lancet: «Siden vi ikke kan forutsi hvor hen eller hvor hurtig denne nye organismen vil spre seg, må landene opprettholde beredskapen på ubestemt tid ved å holde sykdommen under oppsikt og sørge for behandlingsmuligheter, rent vann og gode kloakkforhold.» Den sjuende koleraepidemien, som begynte i Asia i 1960, herjer fremdeles. Det er til nå registrert mer enn tre millioner tilfelle av den, og titusener har mistet livet.
Japanere oppfordret til å slutte å røyke
Tokyo-avisen Mainichi Daily News skriver at Japan, hvor over 60 prosent av alle menn røyker, har flere røykere enn noe annet industriland. Japans helse- og sosialdepartement har utgitt en folder for å få folk til å stumpe røyken, og denne advarer om at røyking svekker hørselen, fremmer aldringsprosessen, fører til hjernesvinn og benskjørhet og forårsaker at det fødes uvanlig små barn. Folderen sier videre at sigaretter med lavt tjæreinnhold ikke reduserer risikoen for hjerteinfarkt. Folk som slutter å røyke, legger på seg omkring to kilo, men dette utgjør ikke noe helseproblem. Det blir også vist at 80 prosent av røykerne prøver å avlegge vanen, men gradvis redusering av antall sigaretter er sjelden noen god løsning. Helse- og sosialdepartementet sa at den beste måten å slutte på er å kutte helt ut med en gang. Hvis det dessuten er snakk om et opplegg under tilsyn av lege, kan antall som greier å slutte, fordobles.
Vold på arbeidsplassen
«Sykepleiere og andre som arbeider i helsevesenet, blir utsatt for vold på arbeidsplassen nesten like ofte som politifolk,» skriver den kanadiske avisen The Vancouver Sun. Kriminologiprofessor Neil Boyd ved Simon Fraser-universitetet ledet en undersøkelse om vold på arbeidsplassen i Britisk Columbia i Canada. Han fant ut at politifolk og arbeidere i helsevesenet hadde et «fire ganger farligere yrke enn andre», og at antall tilfelle av vold hadde økt med 400 prosent siden 1982. The Vancouver Sun sa at det ’nesten alltid var pasienter som øvde vold mot folk i helsevesenet’, og at slike hendelser som oftest fant sted når «pasienten ble vekket eller badet». Undersøkelsen viste dessuten at «fengselsbetjenter, vektere, drosje- og bussjåfører og ekspeditører» også løp en stor risiko for å bli utsatt for vold på arbeidsplassen.
Japanske yen har framgang
«De siste 22 årene har [japanske] yen gjennomgått en utrolig forandring,» skriver The Wall Street Journal. «Valutaen har ikke bare økt sin verdi med 225 prosent i forhold til amerikanske dollar i løpet av denne tiden, men den har også oppnådd en internasjonal status som er blitt få andre valutaer til del. . . . Du kan bare gå til en teppeselger i Istanbul, leie en guide i Øst-Europa eller besøke et varehus i Sydney for å oppdage det.» Stadig flere forretningsfolk verden over tar imot yen, og noen foretrekker til og med denne valutaen. «For ordens skyld må det sies at yen fremdeles har et stykke igjen før de går forbi dollar som verdens sentrale valuta,» bemerker avisen. Dollaren «forblir verdens største reservevaluta» og «kan brukes i alle slags finansinstrumenter. Den er også foretrukket på verdens svartebørser. Men yen tar hurtig innpå».
Er koscher-mat bedre?
Over 20 000 koscher-produkter finnes på hyllene i amerikanske supermarkeder, og de blir også kjøpt av mange som ikke er troende jøder eller fromme muslimer (som har lignende lover om kosthold). Hvorfor? Fordi folk «forbinder dette begrepet med renhet og sunnhet,» sier tidsskriftet Tufts University Diet & Nutrition Letter. «Men lovene om koscher-mat, eller ’kasjruth’, ble ikke til for å beskytte kroppens helse, men heller sjelens helse, for å si det slik», og «det betyr ikke at kjøtt som blir godkjent av koscher-inspektøren, nødvendigvis er bedre for deg enn annet kjøtt». Den jødiske matinspektøren undersøker om kjøttet fyller Toraens krav, for eksempel om det er blitt tappet for blod, men han er ikke opplært til å undersøke om det er infisert eller skadet, slik helserådets inspektører er. Han sjekker heller ikke de sanitære forholdene der hvor kjøttvarene blir produsert, slik som en vanlig inspektør gjør, men han undersøker vanligvis om de ingrediensene og maskinene som blir brukt, oppfyller bestemmelsene for koscher-mat, og det «har ikke noe med matens næringsverdi å gjøre».
Australias aldrende befolkning
Tall fra Australias folketelling i 1991 som nylig er blitt frigitt, viser at den største forandringen i landets demografiske forhold er det økende antall personer som er 65 år eller eldre. En sammenligning med folketellingen i 1986 viser at denne tendensen går igjen i alle delstatene i sambandet. Det er verdt å merke seg at «antall barn på 15 år eller yngre minket fra 23,3 prosent av befolkningen til 22,3 prosent,» ifølge avisen The Australian. Undersøkelsen viser også at den gjennomsnittlige australske mann og kvinne er henholdsvis 31 og 33 år gammel.