Chile — unikt land, unikt stevne

DE KOM i tusentall og titusentall til Santiago, hovedstaden i Chile. Selv blant en befolkning på over fire millioner var det lett å merke denne tilstrømningen — alle disse tilreisende hadde et blått identifikasjonsmerke på seg som gjorde kjent Jehovas vitners områdestevne 1993, «Opplært av Gud».

Over 400 kom helt fra Japan; mer enn 700 fra USA. Over 1000 kom med fly og bil fra nabolandet Argentina. Avisen La Tercera sa i sin reportasje etter stevnet: «Hvite, brune, ’gule’ og svarte ansikter vitnet om de forskjellige raser og nasjoner som var representert på Estadio Nacional. Dessuten var det menn og kvinner fra Mexico, Brasil, Peru, Bolivia, Venezuela, Spania og Japan der, som skilte seg ut med sine karakteristiske drakter.» Det kom stevnedeltagere fra Paraguay og de fleste andre søramerikanske landene og også fra Australia, Belgia, Canada, Frankrike, Nederland, Storbritannia, Sveits og Tyskland. I uken fra 15. november 1993 strømmet det mer enn 4500 utenlandske stevnedeltagere inn til Santiago. På toppen av det hele var det 30 000 chilenske Jehovas vitner som reiste langt for å komme til Santiago. Hvorfor var det så langt for dem å dra?

Chile — et unikt land

Geografisk sett er Chile et helt spesielt land. Hva er det som gjør det så unikt? Ta et blikk på kartet, så ser du et land som er over 4300 kilometer langt og likevel mindre enn 440 kilometer på det bredeste. Bredden er faktisk bare omkring 180 kilometer i gjennomsnitt. Hovedstaden, Santiago, ligger omtrent midt i landet. Det betyr at mange chilenske Jehovas vitner måtte reise flere hundre kilometer med familien sin for å komme på det internasjonale stevnet — i mange tilfelle med begrensede økonomiske midler. Likevel kom de i tusentall, og de smilte fra øre til øre.

Chile er et land med rik variasjon, fra den tørre Atacamaørkenen i nord til de frodige vinmarkene i området rundt Santiago og ned til sør, hvor de skogkledde Andesfjellene skråner ned mot Stillehavet. Så har vi de isbreene og fjordene som ender ved de antarktiske strøk.

Stevnedeltagerne fra andre land ble fascinert av Santiago. En av dem uttrykte det på denne måten: «Det inntrykket jeg fikk, var et konstant liv og røre, og likevel var folk vennlige og imøtekommende. Jeg hadde aldri i mitt liv sett så mange busser i en gate. Titalls busselskaper konkurrerer om kundene. Små drosjer kjørte raskt omkring overalt. Det eneste negative var forurensningen. For å minske den har Santiago regler som går ut på at bilene bytter på å holde seg borte fra gatene en dag i uken, alt etter hvilket bilnummer de har.» Han tilføyde: «Et annet interessant trekk var de velkledde skolebarna. Alle som én gikk i skoleuniform. Der var det så visst ingen konkurranse og ikke noe gruppepress når det gjaldt å ha de siste merkeklærne og de siste joggeskoene! Og det var ingen som så sjuskete ut.»

Utenlandske stevnedeltagere tas imot med åpne armer

Programmet på områdestevnet «Opplært av Gud» begynte torsdag 18. november. De utenlandske stevnedeltagerne fikk seg en overraskelse da de kom til fotballstadionet Estadio Nacional. Da de gikk de nesten 300 meterne fra bussene sine til stadionet, snodde de seg fram gjennom en mengde chilenske Jehovas vitner — menn, kvinner og barn — som alle ville ønske dem velkommen og ta dem i hånden. Mange hadde til og med lært seg noen enkle setninger på engelsk for å si: «Velkommen til Chile!» De neste fire dagene ble det knyttet mange vennskapsbånd trass i språkbarrieren. Fotoapparater og videokameraer var i flittig bruk. Det ble utvekslet tusenvis av suvenirer og navn og adresser.

Overveldende antall

Man hadde gått ut fra at det høyeste antall til stede på dette stevnet ville være på rundt 60 000. Da hadde man regnet med de 44 000 chilenske Jehovas vitner, de 4500 tilreisende og de interesserte. Tenk deg overraskelsen da det allerede om torsdagen og fredagen var godt over 50 000 til stede. På lørdagen vokste forsamlingen fra 67 865 på formiddagen til 70 418 på ettermiddagen. Søndag morgen, da programmet innbefattet et skuespill som handlet om noen av de problemene Jehovas vitner står overfor i dag, nådde man det høyeste antallet — 80 981! Stadionet var fullsatt, og hundrevis lyttet til programmet via høyttalere som var satt opp utenfor. Dette var én av de tingene som gjorde stevnet unikt — det var det stevnet i serien «Opplært av Gud» som hadde høyest antall til stede i hele verden. Det kom som en overraskelse på de chilenske vitnene og tyder på at menighetene kan komme til å vokse i den nærmeste framtid.

Den elektroniske poengtavlen ble brukt til å introdusere hver tale på spansk og engelsk. Den indikerte også når forsamlingen applauderte. Helt på slutten stod det avskjedshilsener der på flere språk, deriblant fransk, japansk, nederlandsk og tysk.

Dåpen blir mediastoff

En slik oppsiktsvekkende begivenhet kunne ikke de chilenske massemediene ignorere. Dekningen i pressen, radioen og fjernsynet var glimrende hver dag. Det gjaldt særlig dekningen av den massedåpen som fant sted om lørdagen. Det var blitt satt opp 12 små bassenger i den ene enden av fotballbanen. Under dåpstalen reiste flere hundre dåpskandidater seg for å vise at de hadde bestemt seg for å følge Kristi eksempel ved å tjene Jehova Gud. Etter talen, bønnen og sangen inntok 24 brødre i hvite shorts og T-skjorter sine plasser, to ved hvert basseng. Noen søstre kom også ut for å hjelpe til. Så kom de første dåpskandidatene ut av garderoben og gikk bort til bassengene, mennene på den ene siden og kvinnene på den andre. Det virket som om det ikke var noen ende på disse rekkene som snodde seg fram til bassengene. Alt gikk rolig og ordentlig for seg da også pressefotografene stilte seg opp. Innen en time var dåpen fullført — 1282 nye Jehovas vitner, kristne Ordets tjenere, var blitt døpt i vann og hadde dermed fulgt Jesu eksempel.

En fargerik avskjed

Været hadde vært strålende hele uken. Dette var jo våren i Chile, da man ikke venter regn. Om søndagen ble det oppimot 30 grader. Nesten alle familier hadde med seg paraplyer og parasoller for å beskytte seg mot den stekende solen. De mange tusen fargerike parasollene minnet om en flokk sommerfugler på en blomstereng. Den siste talen sluttet omkring klokken fem. Etter sangen og bønnen var det nesten ingen som rørte seg. Ingen ville at stevnet skulle ta slutt. Noen grupper satte spontant i å synge Rikets sanger; bølger av applaus spredte seg fra den ene enden av stadionet til den andre; det ble viftet med lommetørklær og svingt med parasoller. Det var et rørende syn — dette stadionet med Andesfjellene i bakgrunnen, fullt av lykkelige, kjærlige kristne som var takknemlige for den opplæring fra Gud som hadde forandret deres liv.

Under søndagsprogrammet vandret to store chilenske fugler, queltehues, eller amerikatoppviper, rundt på banen og plukket opp et og annet insekt eller frø. Fra tid til annen avbrøt de programmet med sine hese skrik. Under den avsluttende talen lettet de, som om de merket at programmet snart var slutt. De kretset for å vinne høyde, og så fløy de av sted. De vil nok komme igjen, akkurat som Jehovas vitner mer enn gjerne kommer tilbake til dette stadionet et annet år for å nyte et gledelig og trosstyrkende samvær — i Chile, un país singular, et unikt land.

[Bilder på side 17]

Det var over 80 000 på stevnet i Santiago

[Helsides bilde på side 18]