En overflod av informasjon

DET 20. århundre har vært vitne til en strøm av informasjon som savner sidestykke. Verden flommer over av informasjon som kommer gjennom det trykte ord, radio- eller TV-sendinger, Internett eller på andre måter. David Shenk skriver i sin bok Data Smog—Surviving the Information Glut: «Overfloden av informasjon er blitt en ren trussel. . . . Vi står nå i fare for å utvikle informasjonsfedme.»

Ta en kjent avis som bare ett eksempel. Det er blitt sagt at en utgave av The New York Times en vanlig hverdag inneholder mer informasjon enn det en gjennomsnittsperson i 1600-tallets England ville ha kommet over i hele sitt liv. Men i tillegg til alt det som står i dagsavisen, kommer det et skred av informasjon i alle slags bøker og blad om en mengde emner. Hvert år blir det utgitt titusener av bøker. Og ettersom den vitenskapelige informasjon fordobles hvert sjette år, er det ikke overraskende at det verden over finnes over 100 000 fagtidsskrifter. Dessuten gjør Internett enorme biblioteker med informasjon tilgjengelig for databrukere.

Hva med blad? Det finnes blad om så å si hvert eneste emne og hver eneste interesse, for eksempel tidsskrifter for næringslivet, dameblad, tenåringsblad og sports- og underholdningsblad. Verden er oversvømt av blad, som alle sammen slåss om vår oppmerksomhet. Hva med rollen til reklamemannen — «lovpriseren av alt og ingenting,» som han treffende er blitt omtalt som? Forfatteren Richard S. Wurman sier i sin bok Information Anxiety: «Reklamebyråer har erklært krig mot våre sanser med en trommeild av reklame som forlanger å bli sett på, hørt, luktet og tatt på.» De påstår at du trenger det nyeste produktet, siste nytt, for å være på høyde med naboen.

En australsk psykolog og samfunnsforsker, dr. Hugh MacKay, sa at ’verden blir oversvømt av informasjon, og folk blir invitert til å ta det raske kjørefeltet på informasjonsmotorveien’. Etter dr. MacKays mening består problemet i at eksplosjonen av nyhets- og aktualitetsprogrammer i radio og TV og den dramatiske eksplosjonen av databaserte informasjonsnettverk har ført til en verden der mange blir stilt overfor medieinformasjon som i virkeligheten ofte bare er en framstilling av en del av kjensgjerningene og hendelsene og ikke gir hele bildet.

Hva er informasjon?

Ordet «informere» kommer fra det latinske ordet informare, som innebærer tanken om å «danne» eller «forme», omtrent som når en pottemaker former leire. «Informere» er derfor blitt definert som å «forme sinnet» og å «opplyse sinnet». De fleste lesere husker nok godt at informasjon for ikke så lenge siden rett og slett var en liste med fakta eller opplysninger som fortalte oss slike enkeltheter som hvem, hvor, hva, når eller hvordan. Det var ikke noe spesielt ordforråd knyttet til emnet informasjon. Det eneste vi trengte å gjøre, var å be om opplysningene eller å slå opp et sted for å finne dem selv.

Men så kom 1990-årene, og verden har fått så mange nye informasjonsrelaterte ord at disse alene kan skape forvirring. Noen av disse ordene og uttrykkene er forholdsvis lette å forstå, for eksempel «infomani», «teknofili» og «informasjonsalderen», mens andre kan volde store problemer. I dag er det mye infomani; mange tror at den som er i besittelse av mest informasjon, har en fordel framfor dem som ikke har like god tilgang til informasjon, og at informasjon ikke lenger er et middel man bruker for å nå et mål, men et mål i seg selv.

Denne manien næres av en flom av telekommunikasjonssystemer, for eksempel telefaksen, mobiltelefonen og den personlige datamaskinen, som noen betrakter som informasjonsalderens symbol og maskot. Datamaskinenes anvendelighet, hurtighet og kapasitet har riktignok ført til at man kan få tilgang til informasjon som aldri før — så mye at Nicholas Negroponte ved Massachusetts teknologiske institutt sier: «Databehandling dreier seg ikke lenger om datamaskiner. Det dreier seg om livsstil.» Det har ført til at det blir lagt altfor stor vekt på informasjon, og til at informasjonsteknologien i noen tilfeller blir hevet til skyene og har fått en enorm, glødende tilhengerskare i alle deler av verden. Nyhets- og aktualitetssendingene i fjernsynet blir nærmest oppfattet som ufeilbarlige, mens talk show presenterer en mengde trivialiteter som blir slukt av seere som ofte er ukritiske og lettroende.

Det er fordi informasjonsalderen har forandret den måten vi lever og arbeider på, at mange i dag lider av en eller annen form for engstelse knyttet til informasjon. Hvordan arter denne engstelsen seg? Hvordan kan du vite om du er berørt eller ikke? Er det noe du kan gjøre med det?

[Bilderettigheter på side 3]

Jordklode på sidene 3, 5 og 10: Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.