Smugling — 90-årenes svøpe i Europa

AV VÅKN OPP!S MEDARBEIDER I TYSKLAND

En speedbåt raser fra den nordafrikanske kysten mot Gibraltar; en campingbil kjører vestover fra Polen; en bulgarsk lastebil setter kursen mot Nord-Europa; et fly tar av i Moskva og flyr til München. Hva er felles for disse transportmidlene? De blir alle brukt til smugling.

Å SMUGLE er å transportere varer i hemmelighet inn i eller ut av et land eller område, slik at myndighetene ikke får greie på det, enten fordi varene er ulovlige, eller fordi man vil unngå å betale toll for dem. Det har foregått smugling — til tider også kjent som inn- og utføring av kontrabande — i Europa i hvert fall siden 1300-tallet. Denne ulovlige virksomheten har vært så utbredt at mange lands folklore inneholder romantiske beretninger om smuglere, hvorav noen er blitt populære helter.

Smugling er ulovlig og for det meste skadelig — skjønt til tider har smugling utrettet noe godt. På 1500-tallet ble for eksempel kopier av William Tyndales oversettelse av deler av Bibelen smuglet inn i England, hvor den var forbudt. Og ifølge bladet GEO var smuglere — med sin førstehånds kjennskap til Normandies seilingsruter og småveier — «de beste logistikerne i [den franske] motstandsbevegelsen» under den tyske okkupasjonen av Frankrike fra 1940 av.

Nå, mer enn 50 år senere, griper smugling om seg, men som en svøpe og ikke som et gode. Europa er blitt det som den tyske avisen Süddeutsche Zeitung kalte «et paradis for smuglere». Hvorfor er det blitt slik?

Én grunn er at EU, Den europeiske union, er utvidet, slik at tallet på medlemsland har økt fra 6 til 15 på 40 år.a Det er lempet på visumrestriksjonene, noe som har gjort det enklere å reise mellom landene. En europeer bemerket: «For 30 år siden sjekket offentlige tjenestemenn papirene våre ved alle grenseoverganger. I dag kan du kjøre gjennom de samme grenseovergangene uten engang å stoppe.»

En annen grunn er at landene i Øst-Europa har åpnet sine grenser. Enkelte grenser, for eksempel den som tidligere gikk mellom de to delene av Tyskland, eksisterer ikke lenger. Alt dette gjør handel på tvers av grensene mye enklere. Men det gjør det også mye enklere å smugle. Grupper som driver organisert kriminalitet, har vært raske til å utnytte den nye situasjonen. Kriminelle grupper har spesialisert seg på smugling av forskjellige slags varer.

Kunstskatter smuglet på bestilling

I mange år før landene i Øst-Europa åpnet sine grenser, var kunstskattene i Russland utenfor rekkevidde for samlere i Vesten. Men nå blir slike skatter «utplyndret av en uvanlig allianse mellom vesteuropeiske kunstgallerier og morderiske russiske smuglerbander,» sier avisen The European. Ja, «politiet mener at smugling av stjålne kunstskatter [i Europa] er blitt den tredje mest innbringende kriminelle virksomheten, etter narkotikasmugling og ulovlig våpenhandel».

Kunstsmugling i Russland og andre steder er en lukrativ geskjeft. I Italia ble det i løpet av en toårsperiode stjålet kunstverk til en verdi av mer enn 3,8 milliarder kroner. Seksti prosent av den stjålne kunsten i Europa havner til slutt i London, der det finnes kjøpere. Mange gjenstander blir faktisk «stjålet på bestilling for en skruppelløs privat samler». Det er ikke overraskende at bare 15 prosent av kunstgjenstandene kommer til rette igjen.

Giftig avfall — en annen form for smugling

Når det gjelder kunst, blir kriminelle betalt for å smugle gjenstander inn i et land, men når det gjelder enkelte andre ting, blir de betalt for å smugle dem ut. Et eksempel er giftig avfall. Hvorfor ta seg bryet med å smugle giftig avfall ut av et land? Fordi kostnadene ved å kvitte seg med giftstoffer på lovlig vis har økt kraftig i mange land. Sammen med trusselen om strengere miljøkontroll har dette gjort det attraktivt å betale smuglere for å kvitte seg med giftig industriavfall i utlandet.

Hvor havner dette avfallet til slutt? Undersøkelser som den tyske kriminalpolitisentralen har foretatt, viser at bander smugler giftig avfall — for eksempel gamle bilbatterier, løsemidler, maling, pesticider og giftige metaller — fra Vesten og dumper det i land som Polen og Romania og land i det tidligere Sovjetunionen. Dette avfallet vil utgjøre en trussel mot helsen til befolkningen i disse landene i årene som kommer.

Smugling av sigaretter

Andre kriminelle grupper har spesialisert seg på å smugle sigaretter. Det er for eksempel blitt smuglet sigaretter fra Nord-Afrika til Pyrenéhalvøya i speedbåter og fra Polen til Tyskland i biler. Det er enorme summer inne i bildet. Ulovlig handel med sigaretter som det ikke er betalt avgifter for, koster den tyske stat om lag en milliard mark (over 4,2 milliarder kroner) i året i form av tapte avgifter.

Ifølge avisen Die Welt finnes det på gatene i Berlin om lag 10 000 selgere — noen ganger kalt pushere — som tilbyr billige smuglersigaretter.

Menneskesmugling

En annen spesialitet innenfor organisert kriminalitet — en som er spesielt grusom — er menneskesmugling. En person må betale en ublu pris for å bli smuglet inn i Vest-Europa — kanskje i en lastebil lik den som ble nevnt innledningsvis i artikkelen. Ja, det internasjonale senter for utvikling av inn- og utvandringspolitikk, som holder til i Wien, anslår at det hvert år blir tjent mer enn 8,3 milliarder kroner på denne menneskehandelen.

Ettersom de fleste som innvandrer ulovlig, kommer fra fattige land, er det få som kan betale smuglerne på forskudd. Etter at de er kommet til Europa, blir de derfor tvunget til å betale det de skylder, ved å arbeide for smuglerne og bandene deres. De stakkars immigrantene blir derfor fanget i et moderne slaveri, der de hele tiden kan bli ofre for utnyttelse, tvang, utplyndring og voldtekt. Noen ender opp med å arbeide for det som Die Welt omtalte som «sigarettmafiaen», mens andre ender opp i prostitusjon.

Kostnadene for det nye vertslandet måles ikke i form av tapte skatter og avgifter alene. Rivaliserende bander utkjemper kriger som Süddeutsche Zeitung beskriver som «ufattelig brutale». Tallene taler for seg selv: I det tidligere Øst-Tyskland har bander begått 74 mord på fire år.

Det aller mest skremmende

Et nyhetsmagasin skrev: «Av alle de uforutsette følgene av Sovjetunionens fall er kanskje ingen mer skremmende enn svartebørshandelen med kjernefysisk materiale.» Man tror at det er blitt smuglet radioaktive stoffer fra Russland inn i Tyskland, noe som gjør denne uhyggelige lekkasjen til «hele verdens problem, men først og fremst Tysklands problem».

Tenk for eksempel på den flyturen fra Moskva som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen. Da flyet kom til München, ble det avslørt at en av passasjerene hadde det radioaktive stoffet plutonium i dokumentmappen sin. Ettersom plutonium er ekstremt skadelig og kan forårsake kreft, kunne det hatt en katastrofal virkning på München og innbyggerne der hvis radioaktiviteten hadde lekket ut.

Tidlig i 1996 ble en russisk fysiker arrestert og tiltalt for å ha smuglet ut mer enn ett kilo radioaktivt stoff, som ifølge Süddeutsche Zeitung skulle være «nok til å lage en atombombe». Vestlige land har grunn til å være bekymret. Ifølge London-avisen The Times ble politikere fra ledende industriland på et toppmøte i Moskva enige om en plan som tar sikte på å «forhindre at atomvåpenrelatert materiale blir smuglet fra det tidligere Sovjetunionen til terrorister eller ’tvilsomme stater’».

Med slike farer i tankene er det mange som spør seg selv: Kan internasjonale avtaler forhindre smugling? Er regjeringene, selv om de er hederlige og har de beste intensjoner, i stand til å tøyle organisert kriminalitet? Vil smuglingen, 90-årenes svøpe, gripe enda mer om seg i neste årtusen? Eller har vi grunn til å tro at det snart blir slutt på smuglingen?

Smugling — en virksomhet med kort framtid

Vi har god grunn til å tro at smugling snart vil høre fortiden til. Vi kan tro det fordi de forholdene som gjør smugling mulig og for noen attraktivt, snart vil bli fjernet. Hva slags forhold?

For det første har dagens tyngende og urettferdige økonomiske systemer ført til en ujevn fordeling av materielle goder. Mens folk i noen land nyter velstand, kan de som bor rett over grensen, leve i fattigdom eller lide mangler. Det er slike forhold som gjør smugling lukrativt. Men i De hellige skrifter har Skaperen lovt at han snart vil innføre en ny tingenes ordning, hvor ’rettferdighet skal bo’. Tyngende og urettferdige økonomiske systemer vil forsvinne. — 2. Peter 3: 13.

Dessuten skal landegrensene fjernes, for under den himmelske kongen Jesu Kristi styre vil hele menneskeheten bli forent. Med et slikt internasjonalt brorskap over hele jorden vil det ikke lenger finnes ulovlig innvandring. Og siden ingen vil gå i krig, vil ingen være truet av radioaktiv forurensning som følge av en atomkrig. I den nye tingenes ordning vil menneskeheten ha lært å respektere miljøet. — Salme 46: 8, 9.

De viktigste faktorene som bidrar til smugling i vår tid, er griskhet, uhederlighet og mangel på kjærlighet til andre. Det at mange i dag legger slike karaktertrekk for dagen, viser at vi lever i det som Bibelen omtaler som «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) Jehovas rettferdige nye ordning ligger like foran oss. Vi har alle grunn til å se framtiden i møte med tillit, ikke til menneskelige styreformer eller økonomiske systemer, men til Jehovas nye ordning.

[Fotnote]

[Ramme på side 13]

Andre ting som blir smuglet

Sjeldne dyr: En mann ble pågrepet idet han transporterte sjeldne skilpadder fra Serbia til Tyskland. Han innrømmet at han hadde smuglet 3000 slike dyr over en femårsperiode, og at han hadde tjent over en halv million mark (2,1 millioner kroner) på det. Det er i første rekke profesjonelle kriminelle som står bak denne handelen med sjeldne dyr, og virksomheten tiltar. «Svartebørsmarkedet vokser kraftig,» sa en talsmann for tollmyndighetene. «Noen samlere betaler enorme pengesummer.»

Falske merkevarer: På et halvt år beslagla tollbetjenter ved flyplassen i Frankfurt mer enn 50 000 varer av velkjente merker. Varene — blant annet klokker, dataprogrammer, sportsutstyr og solbriller — var alle sammen etterligninger.

Biler: Et av Europas ledende bilutleiefirmaer meldte om en økning i biltyverier på 130 prosent i løpet av en femårsperiode. En avis beskrev den metoden som blir fulgt av slike «moderne landeveisrøvere». De leier biler, melder dem stjålne og smugler dem så ut av landet.

Verdifulle metaller: Kobolt, nikkel, kobber, ruthenium og germanium er tilgjengelige — til gunstige priser — i Estland, som er blitt et av de stedene i verden der smuglertrafikken er størst.

Bensin og diesel: Smuglere som brukte båter til å smugle bensin og diesel over elven Donau mellom Romania og Serbia, kunne tjene opptil 19 000 kroner på en natt. I dette området er en gjennomsnittslønn cirka 600 kroner i måneden.