Den imponerende reisen til Vasco da Gama

Sjøvannet spruter og danner buer idet baugen på skipet slår ned mot bølge etter bølge. Etter mange måneder på havet og en rekke vanskeligheter er Vasco da Gama og hans mannskap i ferd med å bli de første europeere som når fram til India ved å seile rundt sørspissen av Afrika. Selv med dagens navigasjonsutstyr og sjøkyndighet kan en slik sjøreise være strabasiøs. For mannskapet på da Gamas tre små skip for 500 år siden må dette nærmest ha fortont seg som en reise til månen. Hva var det som drev denne djerve portugisiske oppdagelsesreisende og hans menn til å legge ut på en slik ferd? Hva førte det til for verden?

DEN portugisiske prins Henrik, som fikk tilnavnet Sjøfareren, hadde lagt grunnlaget for reisen før da Gama var født. Med Henrik som beskytter hadde portugisisk sjømannskap og sjøhandel hatt stor framgang. Oppdagelse, handel og religion hang nøye sammen for Henrik og de oppdagelsesreisende som kom etter ham. Henriks mål var å gjøre Portugal til et rikt land og å fremme katolisismen. Han var stormester for Kristusordenen, den høyeste militær-religiøse orden i Portugal. Den fikk økonomisk støtte av paven, og Henriks prosjekter ble for en stor del betalt med midler som ble skaffet gjennom denne ordenen. Av den grunn hadde alle skipene hans seil med et rødt kors på.

Da Henrik døde, i 1460, hadde portugiserne utforsket vestkysten av Afrika så langt sør som til det som i dag er kjent som Sierra Leone. I 1488 seilte Bartholomeu Díaz rundt sørspissen av Afrika. Kong Johan II gav deretter ordre om at det i hemmelighet skulle forberedes en ekspedisjon til India. Johans etterfølger, kong Manuel I, fortsatte forberedelsene. På den tiden foregikk transporten av indisk krydder til Europa til lands, og man måtte benytte seg av italienske og arabiske handelsfolk. Handelen på Indiahavet var dominert av de arabiske muslimske kjøpmennene. Manuel visste at lederen for ekspedisjonen måtte være «en mann som kunne kombinere en soldats mot med en kjøpmanns sluhet og en diplomats taktfølelse,» slik en historiker uttrykte det. Det var kanskje med dette i tankene at Manuel valgte Vasco da Gama.

Den bemerkelsesverdige ferden

Den 8. juli 1497, under banneret til Kristusordenen, marsjerte da Gama og hans 170 menn to og to ned til sine nybygde skip. På stranden gav en prest dem absolusjon. Skulle noen av dem dø på reisen, ville de få tilgitt de synder de måtte ha begått underveis. Da Gama regnet tydeligvis med å møte vanskeligheter, for skipene var utstyrt med kanoner og mange armbrøster, lanser og spyd.

Vasco da Gama bestemte seg for å unngå de ugunstige vindene og strømmene som Díaz hadde møtt ti år tidligere. Utenfor Sierra Leone styrte han skipene sørvestover til de var nærmere Brasil enn Afrika. Framherskende vinder i Sør-Atlanteren førte dem så tilbake til Afrika og nær Kapp det gode håp. Så vidt man vet, var dette første gang noen tok denne ruten, men senere ble den fulgt av alle seilskip som skulle til Kapp det gode håp.

Vasco da Gama passerte det stedet der Díaz hadde gjort vendereis, og seilte sin flåte oppover langs østkysten av Afrika. I Mosambik og Mombasa la de lokale sultanene planer om å drepe da Gama og hans besetning. Ferden gikk derfor videre til Malindi (nå sørøst i Kenya). Der fant da Gama omsider en erfaren los som kunne lede dem over Indiahavet.

Vest og øst møtes

Etter 23 dagers seiling fra Malindi, den 20. mai 1498, kastet en opprømt Vasco da Gama og hans mannskap anker utenfor Calicut i India. De oppdaget at den hinduiske samorinen, fyrsten, levde i luksus. Vasco da Gama forklarte at han kom i et vennlig ærend, og at han og hans menn lette etter kristne. I begynnelsen nevnte han ikke noe om krydderhandelen. Men de kjøpmennene som hadde kontroll over handelen i området, skjønte raskt at deres posisjon var truet, og rådde fyrsten til å gjøre det av med inntrengerne. De sa at han kom til å miste alt hvis han drev handel med portugiserne. Fyrsten ble rådvill og usikker. Men til slutt gav han Vasco da Gama det han ønsket — et brev til kongen av Portugal der han gikk med på å drive handel med kongen.

En forandret verden

Vasco da Gama vendte tilbake til Lisboa den 8. september 1499 og ble hyllet som en helt. Kong Manuel traff straks tiltak med tanke på flere ekspedisjoner. Den neste ble ledet av Pedro Álvares Cabral, som lot over 70 mann bli værende igjen i Calicut for at de skulle ivareta portugisiske interesser. Men kjøpmennene var ikke innstilt på å tolerere en slik innblanding i sin handelsvirksomhet. En natt drepte en stor pøbelflokk over halvparten av mennene. Den tredje ekspedisjonen ble ledet av da Gama, og da han kom til India igjen, tok han hevn over disse drapene og bombarderte Calicut fra sin godt bevæpnede flåte på 14 skip. Han tok også et skip som var på vei hjem fra Mekka, og brente det og drepte hundrevis av menn, kvinner og barn som var om bord. Selv om de tryglet om nåde, viste han ingen skånsel.

Portugiserne ble den dominerende makten på Indiahavet. Med tiden foretok de ekspedisjoner til Malakka (nå Melaka), Kina, Japan og Molukkene (Krydderøyene). De mente at de menneskene de traff, befant seg «utenfor Jesu Kristi lov» og derfor var «dømt til evig ild,» skrev historieskriveren João de Barros, som levde på 1500-tallet. De oppdagelsesreisende følte seg derfor fri til å bruke vold når som helst de anså det for å være nødvendig. Slike ukristne handlinger førte til at folk i Asia fikk sterk uvilje mot kristendommen.

Vasco da Gama fant sjøveien mellom Europa og Asia. Det gav støtet til en ny epoke med oppdagelsesreiser. De folkeslagene som de reisende kom i kontakt med, ble kjent med nye tanker og ideer. Professor J.H. Parry skriver: «Ingen av disse folkeslagene unnslapp europeisk innflytelse, verken i sosial, religiøs, kommersiell eller teknisk henseende.» Til en viss grad begynte også østlige ideer, som fant veien via de samme kanaler, å øve større innflytelse i Europa. Med tiden bidrog denne utvekslingen av tanker og ideer til å øke bevisstheten om det enorme mangfoldet i menneskets kultur. Den dag i dag merker den moderne verden, både på godt og vondt, virkningene av den imponerende reisen til Vasco da Gama.

[Kart på sidene 24 og 25]

Den ruten som Vasco da Gama fulgte på den første reisen

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 26]

En skisse av et av skipene til Vasco da Gama

[Rettigheter]

Cortesia da Academia das Ciências de Lisboa, Portugal

[Bilderettigheter på side 24]

Cortesia do Museu Nacional da Arte Antiga, Lisboa, Portugal, fotografia de Francisco Matias, Divisão de Documentação Fotográfica – IPM