Vi betrakter verden
Vanskelig å bevare freden
«For ti år siden ble FNs fredsstyrker så høyt aktet at de kollektivt ble tildelt Nobels fredspris,» skriver Toronto-avisen The Globe and Mail. «Nå om dagen blir medlemmer av de fredsbevarende styrkene — sivile, politi og soldater — ikke bare møtt med lykkeønskninger, men også med hån.» Hva er årsaken til denne forandringen? «Et vesentlig problem er typen konflikter i vår tid. Mange av krigene i vår tid blir ikke utkjempet av velorganiserte hærer med klart uttrykte målsettinger og doktriner, men av fraksjoner og krigsherrer som bruker tenåringer som leiesoldater. De blir ikke utkjempet mellom stater; striden gjelder herredømmet over en stat,» sier avisen. Følgen blir at «i stedet for å overvåke formelle våpenhviler mellom nasjoner» befinner FNs fredsbevarende styrker seg «mellom krigførende fraksjoner hvis målsetting — og noen ganger også deres lederstruktur — er uklar, og hvis ønske om fred man absolutt kan ha mistro til».
Vold i sporten
Det franske tidsskriftet L’Express forteller at franske fotballmyndigheter behandlet et rekordhøyt antall av 20 825 disiplinærsaker for sesongen 1997/98, og at tallet på voldsepisoder også økte betraktelig i andre idrettsgrener. Hvorfor er det så mye vold innen sport og idrett? Forskeren Richard Pfister sier at en av grunnene er «behovet for å vinne. Når penger kommer foran prestisje, når det blir lagt større vekt på resultatet enn på gleden ved å spille, er det underforstått at alt er tillatt». Pfister sier at det ser ut til at det at personer som ofte blir sett på som forbilder, oppfører seg dårlig og øyensynlig ikke blir straffet for det, får de unge til å unnskylde vold og oppmuntrer dem til å etterligne det de ser.
Brevduer er fortsatt nyttige
Politiet i den indiske delstaten Orissa har et avansert kommunikasjonssystem, men har likevel ikke sluttet å bruke brevduer. Politikorpset holder 800 brevduer, forteller avisen The Indian Express. B.B. Panda, sjefen for Orissa-politiet, forteller at duer har reddet liv under oversvømmelser og sykloner i de siste 50 år, og at de fortsatt er nyttige når det trådløse kommunikasjonsnettet bryter sammen. Da byen Banki ble rammet av oversvømmelse i 1982, var duene det eneste bindeleddet mellom byen og distriktshovedkvarteret i Cuttack. Man begynte å bruke duer i denne tjenesten i Orissa i 1946, da man benyttet en belgisk dueart som kan fly opptil 800 kilometer uten stans i en hastighet på 80—90 kilometer i timen. Fuglene, som kan leve i 15—20 år, blir for tiden holdt i tre sentraler under tilsyn av 34 konstabler. Panda sa: «Det kan virke gammeldags å bruke duer i mobiltelefonenes tidsalder, men de er fremdeles til stor nytte for delstaten.»
Mange barn uten skolegang
Ifølge den internasjonale erklæring om menneskerettighetene, som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1948, har enhver rett til undervisning. Det er riktignok blitt gjort mange prisverdige forsøk på å sørge for at alle får grunnleggende undervisning, men det er langt igjen. «Femti år etter at den internasjonale erklæring om menneskerettighetene ble vedtatt, var det fortsatt over 130 millioner barn i grunnskolealderen som ikke gikk på skole,» melder den tyske dagsavisen Allgemeine Zeitung Mainz. «Det betyr at 20 prosent av alle barn i verden ikke fikk noen grunnutdanning.» Ifølge Reinhard Schlagintweit, sjefen for FNs barnefond i Tyskland, ville det koste nesten 55 milliarder kroner å sende alle barn i verden på grunnskole. Det er et mye mindre beløp enn det europeerne bruker på iskrem i løpet av et år, eller det amerikanerne bruker på kosmetikk, og det er bare en brøkdel av det verdens militære utgifter beløper seg til.
Det katastroferammede Asia
«Seks av de ti verste katastrofene i verden det siste året inntraff i Asia, krevde 27 000 menneskeliv og kostet bortimot 300 milliarder kroner,» skriver avisen South China Morning Post. Blant disse katastrofene kan vi nevne store oversvømmelser i Bangladesh og Kina og skogbrannene i Indonesia, som førte til at det la seg et røykteppe over nabolandene. «Asia blir rammet av flere naturkatastrofer enn noe annet område i verden,» sier FNs økonomiske kommisjon for Asia og Stillehavet. «Særlig i Asia blir en av de store utfordringene i det 21. århundre å redusere risikoen.»
Hvorfor du ikke kan kile deg selv
«Selv en voksen føler seg nokså hjelpeløs hvis noen kiler ham på et sted hvor han er skikkelig kilen. Men til og med den mest overfølsomme kan i hvert fall trøste seg med at han ikke kan kile seg selv,» skriver bladet The Economist. Hva er grunnen til det? Nyere forskning viser at svaret er å finne i lillehjernen, den delen av hjernen som koordinerer muskelvirksomheten. Forskerne tror at lillehjernen ikke bare koordinerer bevegelsene, men at den også er med på å beregne de sensoriske følgene av dem. Når noen forsøker å kile seg selv, forventer lillehjernen sanseinntrykket og undertrykker det. Når det er en annen som kiler en, faller ikke den ytre sansepåvirkningen sammen med lillehjernens forventninger, og sanseinntrykket blir ikke undertrykt. The New York Times skrev i en lignende artikkel: «Hjernen merker hvilke sanseinntrykk som skyldes at en kiler seg selv, og gir dem lav prioritet, slik at den kan være mer mottagelig for sanseinntrykk fra ytre kilder som det kan være mer presserende å reagere på.»
Morsekodens arvtaker
Morsekoden, som ble oppfunnet i 1832, «har spilt en uvurderlig rolle i handelens og historiens utvikling,» sier Roger Cohn, en representant for den FN-organisasjonen som regulerer verdens skipsfart. Skip har benyttet morsesignaler for å varsle at de er i nød, helt siden 1912, det året da «Titanic» sendte ut nødsignalet SOS — prikk, prikk, prikk, strek, strek, strek, prikk, prikk, prikk — sier The Toronto Star. Men siden 1. februar 1999 har man tatt i bruk et nytt satellittbasert system som er blitt introdusert av Den internasjonale skipsfartsorganisasjon, og som automatisk overfører en enhet med opplysninger til «et nettverk av redningssentraler over hele verden» når noen trykker på alarmknappen på en satellitterminal om bord på et skip. De opplysningene som blir sendt, kan i tillegg til skipets nisifrete identitetsnummer «omfatte klokkeslettet, skipets posisjon og hva slags nød skipet er i — ikke nærmere angitt, eller én av tolv kategorier, for eksempel brann, at det tar inn vann, at det har fått slagside, og at det blir angrepet av sjørøvere,» forteller avisen. Den tilføyer, litt nostalgisk: «Morsekoden ble brukt til å overbringe verden noen av de beste nyheter i historien: Den ble brukt ved kringkastingen av våpenhvilene i forbindelse med begge verdenskrigene.»
Helseproblemer knyttet til skotøyet
«Leger mener at kanskje én av seks har alvorlige problemer med føttene, og at det i mange tilfeller kan settes i forbindelse med skotøyet,» melder The Toronto Star. Vonde knær, verkende hofter, smerter i korsryggen og hodepine kan også være signaler som sier at du bør se nærmere på hva slags sko du går med. «Det viktigste er å huske at skoene ikke tilpasser seg føttene når du går med dem; det er føttene som tilpasser seg,» sier avisen. «Ikke vent at de skoene du kjøper, skal forme seg etter føttene dine. Hvis de ikke kjennes behagelige i butikken, så la være å kjøpe dem.» Kjøp sko om ettermiddagen, ettersom «føttene gjerne blir litt hovne i løpet av dagen», og «kjenn først og fremst etter hvordan skoen sitter der hvor foten er bredest, og ikke ved hælen». Ifølge statistikken har kvinner flere problemer og flere misdannelser når det gjelder føttene, enn menn har. Man mener at det skyldes at 90 prosent av kvinnene «går med sko som er for små og for trange for føttene», og at «høye hæler ofte fører til mange av de mest alvorlige misdannelser av føtter». Avisen tilføyer: «Det er også viktig å huske at smerten inntreffer etter at skaden har skjedd.»
Bibelutgivelser i Kina
«Kina har utgitt over 20 millioner eksemplarer av Bibelen de siste 20 årene, og Bibelen [er] blitt en av de mest populære bøkene i landet siden begynnelsen av 1990-årene,» melder nyhetsbyrået Xinhua. Professor Feng Jinyuan ved instituttet for verdensreligioner, som er underlagt det kinesiske akademi for samfunnsvitenskap, opplyser at kristne i Kina har lov til å kjøpe to eksemplarer. Det har allerede kommet ut over 20 forskjellige utgaver, «deriblant engelske utgaver i kinesisk oversettelse, kinesiske utgaver med tradisjonelle og forenklede tegn, utgaver på språk som leses av etniske minoriteter, og utgaver i lite og stort format». I tillegg er det blitt utgitt en rekke bøker som inneholder fortellinger fra Bibelen, og man regner med at salget av dem vil overgå salget av bibler. «Bibelen ligger på 32. plass på listen over bøker som har øvd størst innflytelse i landet siden begynnelsen av 1990-årene,» sier artikkelen, men «generelt sett øver religionen mindre innflytelse på kineserne enn på folk i Vesten».