Museer — hvorfor er de verd et besøk?

USAs hovedstad, Washington, D.C., er en by som turistene strømmer til.a Hva er det som får folk til å dra hit? En av de største severdighetene er Det hvite hus, presidentens embetsbolig, som ligger på 1600 Pennsylvania Avenue. Denne kjente bygningen blir årlig besøkt av mer enn halvannen million mennesker. De får lov til å vandre gjennom visse rom, som er innredet i forskjellige stilarter. Rommene er møblert med kostbare antikke møbler og inneholder også antikt porselen og sølvtøy.

En annen imponerende bygning, Capitol, er sete for Kongressen, som nasjonalforsamlingen kalles her i USA, et land med nesten 300 millioner innbyggere. Når du vandrer gjennom kongressbygningens saler og korridorer, får du se statuer av tidligere tiders berømte statsmenn. Hvis du holder øynene åpne, får du kanskje også et glimt av en eller annen nålevende kjent senator eller et kjent kongressmedlem. Men det er ikke alle turister som er opptatt av disse bygningene. Mange er mer interessert i byens museer og kunstgallerier.

Washington, D.C., har så mange museer og gallerier at det er umulig å gi en nærmere beskrivelse av dem alle her, og man ville måtte oppholde seg nokså lenge i byen hvis man skulle besøke dem. Hvis man bare er her noen få dager, kan man naturligvis bare rekke å se nærmere på enkelte av museene, og det skal vi gjøre nå.

Et unikt kompleks av museer

Smithsonian Institution er utvilsomt det stedet som flest er interessert i å besøke. Hvorfor det? Fordi dette er et unikt kompleks av museer, biblioteker, kunstgallerier og forskningsinstitutter. Det røde sandsteinsslottet som utgjør kjernen i komplekset, er lett å få øye på fra The Mall, det berømte 1,5 kilometer lange parkområdet mellom Capitol og Washington-monumentet. Når du står med ansiktet vendt mot den obelisken som utgjør Washington-monumentet, har du slottet på venstre side av The Mall.

Hvilket av Smithsonian-museene er det mest populære? Nå i vitenskapens tidsalder er det fly- og romfartsmuseet, National Air and Space Museum. Ifølge en reisehåndbok er dette «verdens mest besøkte museum». Hvorfor er det så populært? Det har 23 store utstillingslokaler, og de utstilte gjenstandene, hvorav mange er opphengt i taket, belyser flygingens spennende historie. Man kan for eksempel se flyet «Flyer», som Orville Wright benyttet da han foretok sin historiske flyging ved Kitty Hawk i Nord-Carolina i 1903. Like i nærheten ses flyet «Spirit of St. Louis», som Charles Lindbergh fikk bygd, slik at han i 1927 kunne foreta den første soloflygingen over Atlanterhavet. På utstillingene fra nyere tid kan man blant annet se epokegjørende romfartøyer foruten steiner som astronauter har tatt med seg tilbake fra månen.

Er du opptatt av penger?

Rett sør for The Mall og i gangavstand fra Washington-monumentet ligger en bygning som blir besøkt av tusener av nysgjerrige, som sannsynligvis har med seg noen av de produktene som kommer herfra, nemlig pengesedler. Bygningen rommer USAs seddeltrykkeri (Bureau of Engraving and Printing). På en 40-minutters omvisning kan man få se hvordan dollarsedlene som amerikanerne handler for hver dag, blir preget og trykt. Det blir trykt for nærmere 140 milliarder dollar her hvert år! Er det spesielle papiret som blir brukt, en statshemmelighet? Hvor lenge er en dollarseddel i omløp før den blir utslitt? Hva gjør man for å unngå forfalskninger? Disse og mange andre spørsmål får man svar på under omvisningen.

Ved siden av seddeltrykkeriet ligger det en helt spesiell bygning, som ble åpnet i 1993, og som blir besøkt av folk fra hele verden. Det er USAs holocaustmuseum (United States Holocaust Memorial Museum).

Et museum til minne om masseutryddelse og om overlevende

Uttrykket «holocaust» kommer fra et gresk ord som blir brukt i Bibelen, og som betegner helbrennofre. (Hebreerne 10: 6) Men som man får vite på dette museet, blir ordet også brukt om «den systematiske forfølgelsen og utryddelsen av Europas jøder som det offisielle Nazi-Tyskland og dets samarbeidspartnere gjennomførte mellom 1933 og 1945». Det var først og fremst jøder som ble ofre for masseutryddelsen, men statspolitiet gikk brutalt til verks også mot sigøynere, polakker, sovjetiske krigsfanger, funksjonshemmede, homoseksuelle, Jehovas vitner og folk hvis politiske oppfatninger gikk på tvers av regimets.

Det er ikke noe hyggelig førsteinntrykk du får når du kommer inn i bygningen. Nazistenes konsentrasjonsleirer var laget slik at de virket skremmende og inngav frykt. Og museet gjenspeiler denne atmosfæren av frykt og terror. Du er omgitt av tårnhøye, kalde og upersonlige fabrikklignende byggverk i stål og stein. Fra Hall of Witness (Vitnesbyrdets hall) i første etasje kan du se opp mot taket av stål og glass over tredje etasje. Men som det står i en av museets brosjyrer, er det inntrykket man får ved å se ut gjennom takvinduene, «forvrengt, rart og utiltalende». Arkitektens mål var å skape en atmosfære der de besøkende føler at «noe er helt galt».

Museet har fem etasjer, men det meste av det som de besøkende får se, befinner seg i de tre mellomste etasjene, og man blir anbefalt å begynne rundturen i fjerde etasje. Man går rundt uten guide, og turen kan ta et par timer. Barn under elleve år frarådes å besøke den permanente utstillingen, ettersom den omfatter bilder av mennesker som blir jaget og drept. I første etasje finnes det en separat utstilling for barn. Den heter Daniel’s Story (Daniels historie) og skildrer holocaust slik et barn i Nazi-Tyskland opplevde det.

Heisene som fører en opp til fjerde etasje, ligner på kalde, utiltalende stålcontainere. Rundturen starter i denne etasjen, hvor temaet er «Nazistenes angrep» i 1933—39. Her ser du hvordan nazistene ved hjelp av propaganda strammet grepet om den tyske befolkningen og spredte frykt og terror, særlig hos millioner av jøder. Hva kan du se i tredje etasje?

«Den endelige løsningen» er det illevarslende temaet i denne etasjen, hvor det dreier seg om det som skjedde i 1940—45. Museet opplyser at her skildres «gettoer, deportasjoner, slavearbeid og konsentrasjonsleirer samt ’den endelige løsningen’ [utryddelsen av jødene og andre], som ble iverksatt ved hjelp av slike tiltak som dødsleirer og mobile utryddelsesavdelinger».

Andre etasje har et litt mer positivt tema, «Siste kapittel». Her skildres «redning, motstand, befrielse og de overlevendes innsats for å bygge opp en ny tilværelse». På den ene siden i denne etasjen ligger Wexner Learning Center, som inneholder noe som er av stor interesse for mange av Jehovas vitner. Ved dataskjermer kan den besøkende bli kjent med historien til noen av de Jehovas vitner som ble forfulgt av nazistene, og som i noen tilfeller måtte bøte med livet.

Du kan for eksempel bli kjent med beretningen om Helene Gotthold fra Dortmund i Tyskland. Denne tobarnsmoren fortsatte modig å gå på Jehovas vitners møter selv om nazistene hadde forbudt disse møtene. Hun ble halshogd i desember 1944. Her er også informasjon om mange andre som led som ofre og martyrer i konsentrasjonsleirene.

Her begynner også det såkalte Tower of Life, eller Tower of Faces (Livets tårn, eller Ansiktenes tårn), som rager opp gjennom tre etasjer. Det dreier seg om en samling av flere hundre fotografier av de jødiske innbyggerne i den lille byen Ejsjysjok (nå Eišiškès i Litauen). Fotografiene ble tatt mellom 1890 og 1941. Gjennom 900 år var det et blomstrende jødisk samfunn i denne byen. Men i 1941 sørget en kommandoavdeling under SS for at alle jøder i byen ble drept i løpet av bare to dager! Ifølge nazistenes egne opptegnelser ble 3446 jøder tatt av dage — 989 menn, 1636 kvinner og 821 barn. Innenfor nazisystemet ble slike hendelser rapportert med nitid nøyaktighet.

I andre etasje ligger også Hall of Remembrance (Minnehallen), hvor tekster fra Bibelen, for eksempel ordene i 5. Mosebok 30: 19 og 1. Mosebok 4: 9, 10, er innhogd på marmorveggene. Hallen rommer også en del vitnesbyrd om forfølgelsen av Jehovas vitner, for eksempel den fiolette trekanten som de måtte bære som identitetsmerke. Vær på utkikk etter slike ting når du går rundt der. Museet har også mye annet som er verdt å se, for eksempel den enorme avdelingen med bibliotek og arkiver i femte etasje.

Når du forlater museet og kommer ut på gaten igjen, vil du trekke et lettelsens sukk. La oss nå dra videre til det nyeste av byens museer. Det har tilknytning til andre historiske hendelser, som også omfatter et forsøk på folkemord.

Et ekte amerikansk museum

Det nyeste av Smithsonian-museene er opprettet til minne om en del av Amerikas urbefolkning, nemlig de mer enn 500 indianerstammene som slo seg ned på dette kontinentet før europeere og afrikanere overhodet hadde satt sin fot her. Museet heter National Museum of the American Indian (NMAI) og ligger ved The Mall, ved siden av fly- og romfartsmuseet. Det ble innviet den 21. september 2004. Med sine særegne dristige kurver er denne 23 000 kvadratmeter store bygningen lett å få øye på. Ytterveggene er dekket av kasotakalkstein fra Minnesota. Bygningens utseende beskrives som «en lagdelt steinmasse som vind og vann har meislet furer i».

Hva kan du vente å få se på dette museet? I startfasen vises fem store utstillinger med «omtrent 7000 gjenstander fra den verdenskjente NMAI-samlingen av omkring 800 000 etnografiske og arkeologiske gjenstander», deriblant kurver, steintøy og perlebroderier laget av slike stammer som mapuche i Chile, quechua i Peru, lakota i USA og anishinabe i Canada. — Informasjonsbladet Insight, utgitt av Smithsonian Institution.

Hensikten med museet er ifølge grunnleggeren og lederen, W. Richard West jr., som selv tilhører den sørlige gren av cheyennene, å «oppklare misforståelser og å gi alle, både indianere og andre, bedre innsikt i de innfødte folkeslagenes levesett og kultur». Det tar omtrent to timer å se denne samlingen av indianske kulturminner. Hvilken av de mange andre utstillingene i Washington skal vi nå stikke innom?

Kunst fra hele åtte århundrer

La oss ganske enkelt gå over på den andre siden av The Mall og inn på det praktfulle kunstmuseet National Gallery of Art. Det ble åpnet i 1941. På rundturen der vil du få se kunst fra 1200-tallet og fram til 1900-tallet. Hvis du er svært glad i kunst, burde du kanskje heller begynne på rundturen tidlig om morgenen, for uansett hvilken epoke du er mest opptatt av, vil det ta deg flere timer å gå rundt og beundre denne fantastiske samlingen. Heldigvis finnes det mange sitteplasser rundt omkring hvis du har lyst til å sitte og studere et spesielt kunstverk eller bare vil hvile bena litt.

Ettersom det var den katolske kirke som var kunstens fremste mesen fra 1200-tallet til 1400-tallet, har de fleste av maleriene fra denne perioden religiøse motiver. Det gjelder for eksempel Giottos «Madonna med barnet». Når man går videre til kunstverkene fra 1500-tallet og 1600-tallet, kan man se Rafaels «Albamadonnaen» (1508) og arbeider av blant andre Leonardo da Vinci, Tintoretto og Tizian. De som har kjennskap til Bibelen, vil sikkert være interessert i Tintorettos «Kristus ved Galilea-sjøen» (omkring 1575/1580), der man ser Kristi disipler i en fiskebåt som er ute i storm. Et annet bilde som har et bibelsk motiv, er El Grecos «Kristus driver kjøpmenn ut av templet». Sammenlign kunstnernes svært forskjellige stiler — legg merke til El Grecos dristige fargebruk, som understreker bildenes ekspressive innhold.

I samlingen fra 1600-tallet inngår arbeider av blant andre Rubens og Rembrandt. Her vil de som har kjennskap til Bibelen, sikkert la seg fascinere av bildet «Daniel i løvehulen», som Rubens malte omkring 1615. Legg merke til hvor rolig Daniel er da han takker Gud for at han har bevart ham i live. Men la oss nå gjøre et hopp framover i tiden, til 1800-tallet og de franske impresjonistene.

Denne samlingen av impresjonistenes bilder er en av de beste utenfor Paris. Hvis man i årevis bare har sett reproduksjoner, er det en opplevelse å få se originalene. Her kan du beundre berømte arbeider av Cézanne, Manet, Renoir, Degas og Monet; legg merke til de teknikkene disse malerne brukte, og til hvor opptatt de var av lyset. Her i museets vestre bygning er det også utstilt noen fremragende arbeider av slike amerikanske kunstnere som Mary Cassatt («Children Playing on a Beach»), James Abbott McNeill Whistler («The White Girl») og Winslow Homer («Breezing Up»).

Du har kanskje også lyst til å se den østre bygningen, som rommer en samling av moderne kunst. Utenfor bygningen står noen store skulpturer som blant andre Alexander Calder og Henry Moore har laget. Inne kan du blant annet se en billedvev utført etter forbilde (kartong) av den katalanske kunstneren Joan Miró.

På dette kunstmuseet er det, som du skjønner, nok å se på — du kan være her i timevis eller så lenge som du har krefter til. Det finnes naturligvis også andre kunstgallerier du kan besøke, for eksempel Corcoran Gallery of Art, som har en utmerket samling av europeiske og amerikanske kunstverk, deriblant malerier av impresjonistene Monet og Renoir. Dette galleriet har også den største samlingen av arbeider av Jean-Baptiste Camille Corot som finnes utenfor Frankrike. Hvis du har tid og krefter til det, finnes det enda flere gallerier du kan besøke.

Museumsrunden i Washington, D.C., har sikkert økt din viten om slike emner som kunst, kultur og historie. Og du vil kanskje være enig i denne uttalelsen av den franske forfatteren Philippe-Néricault Destouches: «Kritikken er lett og kunsten vanskelig.» Denne runden har kanskje også gitt deg lyst til å besøke de museene og galleriene som finnes i det området hvor du bor. Ta deg en tur dit, og se i hvilken grad utstillingene har tilknytning til religion og til Bibelen.

[Fotnote]

[Bilde på side 14]

Slottet som er en del av Smithsonian Institution

[Rettigheter]

Smithsonian photo by Eric Long

[Bilde på sidene 14 og 15]

På National Air and Space Museum kan du se det historiske flyet «Flyer» fra 1903 (til høyre) og flyet «Spirit of St. Louis», som Lindbergh benyttet (under)

[Bilde på side 15]

Mange er interessert i å besøke USAs seddeltrykkeri

[Bilde på side 16]

Tower of Life (Livets tårn) rager opp gjennom tre etasjer

[Bilde på side 16]

Denne fangedrakten fra en konsentrasjonsleir ble båret av et av Jehovas vitner

[Bilde på side 17]

USAs holocaustmuseum

[Bilde på side 17]

Helene Gotthold

[Rettigheter]

USHMM, med tillatelse av Martin Tillmans

[Bilde på side 18]

Denne særpregede bygningen rommer National Museum of the American Indian

[Rettigheter]

Photo by Robert C. Lautman

[Bilde på side 18]

Glassvase som er munnblåst av en moderne indiansk kunstner

[Rettigheter]

Photo by Ernest Amoroso, © Smithsonian Institution/National Museum of the American Indian

[Bilde på side 18]

Winslow Homers «Breezing Up», som henger på National Gallery of Art

[Rettigheter]

Winslow Homer, Breezing Up (A Fair Wind), Gift of the W. L. and May T. Mellon Foundation, Image © Board of Trustees, National Gallery of Art, Washington

[Bilderettigheter på side 15]

Øverst: Bakgrunn: Smithsonian photo by Dane Penland; fly: © Mark Polott/Index Stock Imagery; omvisning: Photo by Carolyn Russo/NASM; de tre nederste fotografiene: Gjengitt med tillatelse av Department of the Treasury, Bureau of Engraving and Printing