Den virkelige verdien av blod

«Det globale samfunn har en felles livskilde: blod. Det er livskraften i alle mennesker, uansett hudfarge, rase eller religion.» — Presidenten for FNs generalforsamling.

DET er uten tvil en viss sannhet i dette sitatet. Blod har avgjørende betydning for alt menneskelig liv. Det er en dyrebar ressurs. Men er du overbevist om at det er trygt og fornuftig å overføre denne væsken fra ett menneske til et annet i medisinsk øyemed?

Som vi har sett, er det stor variasjon i sikkerhetsforskriftene verden over, og behandlinger med blod er mer risikable enn mange er klar over. Det er dessuten stor forskjell på legenes bruk av blod, fordi det er store forskjeller i deres kunnskaper, ferdigheter og synspunkter. Mange blir imidlertid stadig mer forsiktige med å overføre blod. Et betydelig og voksende antall leger foretrekker behandlingsmetoder som ikke innebærer bruk av blod.

Det fører oss tilbake til et spørsmål som ble stilt i innledningen til den første artikkelen i denne serien. Hva er det egentlig som gjør blod så verdifullt? Hvis det er slik at den medisinske bruken av blod trekkes stadig mer i tvil, finnes det da noe annet som blod kan brukes til?

Vår Skaper og blod

På den tiden da Noah, hele menneskeslektens forfader, levde, fastsatte Gud en bemerkelsesverdig lov. Samtidig som han gav menneskene lov til å spise dyrekjøtt, forbød han dem å innta blod. (1. Mosebok 9: 4) Han fortalte dem også hva som var grunnen til det, for han sidestilte en skapnings blod med dens sjel, eller liv. Senere sa han: ’Sjelen [eller livet] er i blodet.’ I Skaperens øyne er blodet hellig. Det representerer den dyrebare livets gave som hver levende sjel har fått. Gud gjentok dette prinsippet flere ganger. — 3. Mosebok 3: 17; 17: 10, 11, 14; 5. Mosebok 12: 16, 23.

Kort tid etter at kristendommen ble grunnlagt for omkring 2000 år siden, fikk de troende en guddommelig befaling om å «avholde seg fra . . . blod». Forbudet ble ikke gitt av helsemessige hensyn, men på grunn av blodets hellighet. (Apostlenes gjerninger 15: 19, 20, 29) Noen hevder at dette gudgitte forbudet bare gjelder det å spise blod, men uttrykket «avholde seg fra» taler for seg selv. Hvis en lege sa at vi måtte avholde oss fra alkohol, ville vi neppe føle at det var i orden å sprøyte alkohol inn i årene.

Bibelen forklarer også hvorfor blodet er så hellig. Jesu Kristi utgytte blod, som representerer det menneskeliv som han ofret til gagn for menneskeheten, spiller en nøkkelrolle for det kristne håp. Det utgjør grunnlaget for tilgivelse av synder og håp om evig liv. Når en kristen avholder seg fra blod, gir han i virkeligheten uttrykk for sin tro på at det bare er Jesu Kristi utgytte blod som kan gjenløse ham og redde hans liv. — Efeserne 1: 7.

Jehovas vitner er kjent for å rette seg nøye etter disse bibelske budene. De avviser alle transfusjoner av fullblod eller de fire hovedbestanddelene i blod — røde blodceller, plasma, hvite blodceller og blodplater. Når det gjelder de forskjellige fraksjonene som blir utvunnet av disse bestanddelene — og produkter som inneholder slike fraksjoner — så sier ikke Bibelen noe om dem. Derfor treffer hver enkelt av Jehovas vitner sin personlige avgjørelse i slike saker. Betyr dette bibelske standpunktet at Jehovas vitner avviser medisinsk behandling eller har en likegyldig holdning til sin helse og sitt liv? Nei, slett ikke! — Se rammen «Jehovas vitner og helsespørsmål».

I de senere årene har ikke så rent få leger erkjent at Jehovas vitner har hatt helsemessige fordeler av å følge Bibelens norm. For en tid siden var det for eksempel en nevrokirurg som uttalte seg fordelaktig om det å velge alternativer til blodoverføring. Han sa: «Det er absolutt det tryggeste å gjøre, ikke bare for Jehovas vitner, men for alle.»

Alvorlige avgjørelser i helsespørsmål kan medføre store påkjenninger og er ofte vanskelige å ta. Når det gjelder den alminnelig utbredte praksis å overføre blod, så legg merke til det lungespesialisten og sjeflegen Dave Williams sa: «Det er viktig at vi respekterer folks ønsker, . . . og vi må være svært varsomme med hva vi tilfører kroppen vår.» Disse ordene er virkelig sanne — og i dag mer enn noen gang.

[Bilde/bilder på side 11]

Hva er hemoglobinbaserte oksygenbærere?

Hver rød blodcelle inneholder omkring 300 millioner hemoglobinmolekyler. Hemoglobinet utgjør omkring en tredjedel av volumet i en moden rød blodcelle. Hvert molekyl inneholder proteinet globin og et pigment som kalles hem — der det inngår et jernatom. Når en rød blodcelle passerer gjennom lungene, trenger oksygenmolekyler inn i cellen og fester seg til hemoglobinmolekylene. Sekunder senere blir oksygenet avgitt til kroppsvevet, slik at cellene holdes i live.

Noen produsenter framstiller nå hemoglobin ved å utvinne det av røde blodceller hos mennesker eller kveg. Etter at hemoglobinet er utvunnet, blir det filtrert med tanke på å fjerne urenheter, kjemisk modifisert og renset, blandet med en løsning og emballert. Sluttproduktet — som de fleste land ennå ikke har godkjent — kalles en hemoglobinbasert oksygenbærer, eller HBOC. Siden det er hemet som gir blodet dets klare rødfarge, har en enhet HBOC akkurat samme utseende som en enhet røde blodceller, som er den hovedbestanddelen HBOC er utvunnet av.

I motsetning til røde blodceller, som må oppbevares kjølig og kasseres etter noen få uker, kan HBOC lagres i romtemperatur og brukes flere måneder senere. Og siden cellemembranen med dens unike antigener er borte, risikerer man ingen alvorlige reaksjoner på grunn av blodtypers uforlikelighet. Sammenlignet med andre blodfraksjoner representerer HBOC imidlertid større utfordringer for samvittighetsfulle kristne, som ønsker å adlyde Guds lov om blodet. Hvorfor? Så lenge HBOC utvinnes av blod, kan man reise to innvendinger. For det første utfører HBOC nøkkelfunksjonen til en av blodets hovedbestanddeler, de røde blodcellene. Og for det andre utgjør hemoglobinet, som HBOC er utvunnet av, en betydelig del av den bestanddelen. De kristne står derfor overfor en svært alvorlig avgjørelse når det gjelder dette og lignende produkter. De må nøye og under bønn meditere over bibelske prinsipper som har med blodets hellighet å gjøre. Med et sterkt ønske om å bevare et godt forhold til Jehova må hver enkelt så la seg lede av sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen. — Galaterne 6: 5.

[Bilde]

HEMOGLOBINMOLEKYL

[Ramme/bilde på side 12]

En ønskverdig valgmulighet

«Stadig flere sykehus tilbyr et alternativ: ’blodløs’ kirurgi,» meldte avisen The Wall Street Journal. «Denne framgangsmåten, som opprinnelig ble utviklet for å imøtekomme Jehovas vitner . . . , er nå blitt vanlig, så mange sykehus reklamerer for sine opplegg for blodløs kirurgi overfor allmennheten.» Sykehus verden over oppdager at det byr på en rekke fordeler, særlig for pasientene, å gjennomføre behandlingsopplegg som begrenser bruken av transfusjoner. Det er nå tusener av leger som behandler pasienter uten å ty til blodoverføring.

[Ramme/bilde på side 12]

Jehovas vitner og helsespørsmål

Jehovas vitner, som også har noen leger og sykepleiere i sine rekker, er kjent verden over for at de avviser transfusjoner av fullblod eller hovedbestanddelene i blodet. Er deres forente standpunkt mot denne praksisen basert på menneskelagde læresetninger eller kanskje på en overbevisning om at menneskers tro kan kurere sykdommer? Det er langt unna sannheten.

Jehovas vitner setter pris på livet som en gave fra Gud, og de gjør sitt beste for å leve i samsvar med Bibelen, som de mener er «inspirert av Gud». (2. Timoteus 3: 16, 17; Åpenbaringen 4: 11) Denne boken oppfordrer dem som tilber Gud, til å unngå vaner og skikker som skader helsen eller setter livet i fare, for eksempel å spise for mye, røyke, tygge skrå, misbruke alkohol og bruke narkotika. — Ordspråkene 23: 20; 2. Korinter 7: 1.

Ved å holde kroppen ren, sørge for rene omgivelser og skaffe seg mosjon av helsemessige grunner handler man i harmoni med bibelske prinsipper. (Matteus 7: 12; 1. Timoteus 4: 8) Når Jehovas vitner blir syke, viser de sin rimelighet ved å søke medisinsk behandling og godta de aller fleste behandlingsmetoder som er tilgjengelige. (Filipperne 4: 5) Det er sant at de adlyder Bibelens bud om at man skal ’fortsette å avholde seg fra blod’, og at de derfor insisterer på å få medisinsk behandling som ikke innbefatter bruk av blod. (Apostlenes gjerninger 15: 29) Men det at de treffer et slikt valg, fører ofte til at de får behandling av høyere kvalitet.