Gjorde Gud bruk av evolusjon for å skape liv?
«Du er verdig, Jehova, ja vår Gud, til å få herligheten og æren og makten, for du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje var de til og ble de skapt.» — ÅPENBARINGEN 4: 11.
KORT tid etter at Charles Darwin hadde klart å gjøre evolusjonsteorien alminnelig akseptert, begynte mange såkalte kristne trossamfunn å lete etter utveier til å forene troen på Gud med en godtagelse av evolusjonsteorien.
I dag ser det ut til at de mest framstående «kristne» grupper er villig til å godta at Gud må ha gjort bruk av evolusjon i en eller annen form for å skape liv. Noen lærer at Gud forhåndsprogrammerte universet til å utvikle seg på en slik måte at det uvegerlig ville oppstå levende organismer av uorganiske stoffer, og at det til slutt ville bli frambrakt mennesker. De som støtter denne læren, som er kjent som teistisk evolusjon, mener at Gud ikke grep inn i prosessen etter at den først var kommet i gang. Andre mener at Gud generelt sett lot de fleste plante- og dyreslekter bli frambrakt ved evolusjon, men at han av og til grep inn for å hjelpe prosessen videre.
Er det mulig å forene de to lærene?
Er evolusjonsteorien virkelig forenelig med Bibelens lære? Hvis det har funnet sted en evolusjon, er Bibelens beretning om skapelsen av det første menneske, Adam, i beste fall en fortelling som skal lære oss noe om moral, men som det ikke er meningen at vi skal ta bokstavelig. (1. Mosebok 1: 26, 27; 2: 18—24) Var det slik Jesus så på denne bibelske beretningen? «Har dere ikke lest,» sa Jesus, «at han som skapte dem, fra begynnelsen av gjorde dem til mann og kvinne og sa: ’Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød’? Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har forent i samme åk, skal ikke noe menneske skille.» — Matteus 19: 4—6.
Jesus siterte her fra den delen av skapelsesberetningen som er nedskrevet i 1. Mosebok, kapittel 2. Hvis Jesus hadde trodd at beretningen om det første ekteskap var oppdiktet, ville han da ha vist til denne beretningen for å underbygge sin lære om ekteskapets hellighet? Nei. Jesus trakk fram beretningen i 1. Mosebok fordi han visste at det var en sann beretning. — Johannes 17: 17.
Jesu disipler trodde også på skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Evangelieskribenten Lukas fører for eksempel Jesu slektslinje helt tilbake til Adam. (Lukas 3: 23—38) Hvis Adam hadde vært en oppdiktet skikkelse, på hvilket punkt ville da denne slektslinjen ha gått over fra å være sann historie til å bli fri diktning? Hvis roten på dette familietreet hadde vært oppspinn, hvor overbevisende ville da Jesu påstand ha vært om at han var Messias, født i Davids slektslinje? (Matteus 1: 1) Lukas sa at han ’nøye hadde gått igjennom alle ting fra først av’. Det er tydelig at også han trodde på skapelsesberetningen i 1. Mosebok. — Lukas 1: 3.
Apostelen Paulus’ tro på Jesus var forbundet med hans tillit til beretningen i 1. Mosebok. Han skrev: «Ettersom døden er kommet ved et menneske, kommer også de dødes oppstandelse ved et menneske. For liksom alle dør i Adam, så skal også alle bli gjort levende i Kristus.» (1. Korinter 15: 21, 22) Hvis Adam ikke hadde vært hele menneskeslektens stamfar i bokstavelig forstand, slik at «synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden», hvorfor behøvde Jesus da å dø for å oppheve virkningene av menneskenes nedarvede synd? — Romerne 5: 12; 6: 23.
Å undergrave troen på skapelsesberetningen i 1. Mosebok er ensbetydende med å undergrave selve grunnvollen for den kristne tro. Evolusjonsteorien og Kristi lære er uforenelige. Ethvert forsøk på å forene dem kan bare frambringe en svak tro som blir «kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind». — Efeserne 4: 14.
Tro bygd på en solid grunnvoll
I flere hundre år har Bibelen vært utsatt for kritikk og angrep. Men gang på gang er det blitt bevist at Bibelen inneholder sannheten. Når Bibelen kommer inn på historie, helsespørsmål og naturvitenskap, har det gjentatte ganger vist seg at det den sier, er til å stole på. Dens råd når det gjelder mellommenneskelige forhold, er pålitelige og tidløse. Menneskers filosofier og teorier er som grønt gress, som spirer og visner etter en tid, men Guds Ord «vil bestå til uavgrenset tid». — Jesaja 40: 8.
Evolusjonslæren er ikke bare en vitenskapelig teori. Den er en menneskelig filosofi som spirte fram og deretter blomstret i årtier. Men i de senere år har Darwins tradisjonelle evolusjonslære selv gjennomgått en utvikling — ja faktisk en mutasjon — fordi det er blitt gjort forsøk på å bortforklare det økende vitnesbyrdet om design i naturen. Vi oppfordrer deg til å undersøke dette emnet videre. Det kan du gjøre ved å lese de andre artiklene i dette bladet. Du kan også lese de publikasjonene som er avbildet på denne siden og på side 32.
Når du har undersøkt dette emnet, vil du sannsynligvis erfare at du har fått økt tillit til det Bibelen sier om fortiden. Enda viktigere er det at du har fått større tro på Bibelens løfter for framtiden. (Hebreerne 11: 1) Kanskje du også vil bli motivert til å lovprise Jehova, «han som dannet himmel og jord». — Salme 146: 6.
VIDERE LESNING
En bok for alle mennesker Denne brosjyren drøfter konkrete eksempler på at Bibelen må være inspirert av Gud
Finnes det en Skaper som bryr seg om oss? Undersøk flere vitenskapelige kjensgjerninger, og lær hva som er årsaken til at en kjærlig Gud kan tillate så mye lidelse
Hva er det Bibelen egentlig lærer? Spørsmålet «Hva er Guds hensikt med jorden?» blir besvart i kapittel 3 i denne boken
[Uthevet tekst på side 10]
Jesus trodde på skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Tok han feil?
[Ramme på side 9]
HVA ER EVOLUSJON?
Én definisjon av «evolusjon» er «jevn, gradvis forandring». Men ordet brukes på flere måter. Det blir for eksempel brukt for å beskrive store forandringer hos livløse ting — utviklingen av universet. I tillegg blir det brukt for å beskrive små forandringer hos levende organismer — den måten planter og dyr tilpasser seg miljøet på. Men det vanligste er at ordet blir brukt for å beskrive den teori at livet oppstod av uorganiske stoffer, dannet selvreproduserende celler og sakte utviklet seg til mer og mer komplekse organismer, med mennesket som den mest intelligente. Det er denne tredje betydningen vi sikter til når vi bruker ordet «evolusjon» i denne artikkelen.
[Bilderettigheter på side 10]
Foto fra verdensrommet: J. Hester og P. Scowen (AZ State Univ.), NASA