Europeisk bison — reddet fra utryddelse

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I POLEN

Krypskytterne var opprømt. De hadde funnet de fotavtrykkene de var på utkikk etter. De skyndte seg videre. Der fikk de endelig et glimt av byttet. Pelsen var mørkebrun, skjegget nesten svart. Hornene satt høyt oppe på hodet og var kraftig innoverbøyd. Kjøttet og skinnet var sterkt etterspurt og ville innbringe en pen pengesum.

Det første skuddet bare såret dyret, som braste inn i skogen for å skjule seg, men til ingen nytte. Det andre skuddet satt der det skulle, og den digre skapningen på et halvt tonn falt over ende med et brak. Krypskytterne hadde ingen anelse om at de nettopp hadde skrevet historie. Dette var i april 1919, og de hadde nettopp drept den siste viltlevende lavlandsbisonen i Europa. Heldigvis fantes det fortsatt slike bisoner i zoologiske hager og private parker og skogområder.

EN GANG i tiden fantes det store flokker europeisk bison (Bison bonasus), også kalt visent, på størsteparten av det europeiske kontinent. En voksen hann kan veie opptil 900 kilo og ha en skulderhøyde på over to meter. Mange steder er disse kolossale pattedyrene blitt kalt skogens konger.

Et spesielt kjennetegn ved bisonen er at forpartiet er uproporsjonalt mye større enn bakpartiet. På det tunge og brede skulderpartiet har den en markert pukkel. Bakpartiet er dekket av et kort hårlag, mens forpartiet har langt, raggete hår, og den har et langt skjegg hengende ned fra haken.

På randen av utryddelse

Det er anslått at det i dag bare finnes noen få tusen gjenlevende europeiske bisoner. Jordbruk og avskoging fratok dem deres naturlige habitat, og skånselsløse krypskyttere drev jakt på dem. På begynnelsen av 700-tallet var den europeiske bisonen utryddet i Gallia.

På 1500-tallet tok polske konger visse skritt for å verne bisonen. En av de første kongene som grep inn, var Sigismund II August, som bestemte at det skulle være dødsstraff for å drepe europeisk bison. Hvorfor? «Tanken var å beskytte dyrene, slik at herskerne og deres hoffolk skulle kunne drive jakt på dem,» sier dr. Zbigniew Krasiński, en representant for Białowieza nasjonalpark. Til tross for den strenge straffen klarte man ikke å verne den viltlevende bisonen, og på slutten av 1700-tallet fantes det ikke europeisk bison noen andre steder enn i Białowieza-skogen i det østlige Polen og i Kaukasia.

På 1800-tallet begynte situasjonen omsider å bedre seg. Etter at det russiske rike hadde annektert Białowieza-skogen, bestemte tsaren, Aleksander I, at den europeiske bisonen skulle fredes. Resultatene uteble ikke. Bisonbestanden økte jevnt, og i 1857 levde nesten 1900 europeiske bisoner under myndighetenes beskyttelse. Senere ble det opprettet fôringsplasser hvor det ble sørget for mat til dyrene om vinteren. Det ble også anlagt vannhull, og man gikk i gang med å dyrke planter som dyrene kunne ete.

Men dessverre ble den gode tiden for bisonen kortvarig. Før det var gått 60 år, var bestanden blitt redusert til det halve. Det siste støtet mot den viltlevende bisonbestanden i Polen kom i og med utbruddet av den første verdenskrig. Det kom riktignok en tysk forordning om å «ta vare på disse bisonene som en unik naturlig kulturskatt for de kommende slekter», men tyske tropper på tilbaketog, russiske partisaner og de alltid tilstedeværende krypskytterne gjorde store innhogg i bestanden. Som beskrevet i begynnelsen av denne artikkelen ble den siste viltlevende europeiske bisonen skutt i Polen i 1919.

Bestanden tar seg opp igjen

For å redde arten ble det i 1923 opprettet et selskap til beskyttelse av den europeiske bisonen. Det første selskapet gjorde, var å telle hvor mange fullblods bisoner det var som levde i fangenskap.a Det viste seg at det var 54 raserene lavlandsbisoner i ulike dyrehager og menasjerier rundt om i verden. Men ikke alle disse var egnet for avl. Noen var for gamle, og noen var syke. Til slutt ble det valgt ut tolv dyr som skulle brukes til å avle fram flere bisoner. Man vet at alle lavlandsbisoner som lever i dag, nedstammer fra bare fem av disse.

Høsten 1929 markerte et gledelig vendepunkt. Da ble to lavlandsbisoner anbrakt i et spesielt tilrettelagt viltreservat i Białowieza-skogen. Etter ti år var de blitt til 16.

Reddet fra utryddelse?

På begynnelsen av 2000-tallet var det anslagsvis 2900 europeiske bisoner i verden. Omkring 700 av dem befant seg i Polen. I årenes løp har man også fått bestander i Hviterussland, Kirgisistan, Litauen, Russland og Ukraina.

Dette betyr imidlertid ikke at den europeiske bisonen er utenfor fare. Parasitter, sykdom, krypskyttere og mangel på mat og vann utgjør fortsatt en trussel. Genetiske defekter som følge av innavl er også et alvorlig problem. Europeisk bison står derfor fortsatt på Den internasjonale naturvernunions rødliste over truede arter.

Det at menneskene er innstilt på å bevare den europeiske bisonen, har ført til at denne arten har overlevd så langt. Men dr. Krasiński, som vi siterte tidligere, minner om at «den europeiske bisonens skjebne er et eksempel på hvordan en art på svært kort tid kan bli brakt til randen av utryddelse og så reddet utelukkende som følge av en storstilt innsats». Framtiden er usikker både for dette dyret og for mange andre. Men hittil er disse «skogens konger» blitt reddet fra utryddelse.

[Fotnote]

[Bilder på side 10]

Europeisk bison i Białowieza nasjonalpark

[Rettigheter]

Alle bilder: Białowieski Park Narodowy