Kapittel 35
«Det er mer lykke ved å gi»
JEG vet en hemmelighet. Har du lyst til å høre hva det er? — Det er hemmeligheten om lykken.
Det er mange mennesker som ikke er lykkelige. Noen er altfor avhengige av hva andre gjør. Hvis noen gir dem noe pent, blir de lykkelige. Hvis det ikke er noen som gjør noe spesielt for dem, er de ikke lykkelige.
Nå skal du få høre selve hemmeligheten. Den store Lærer sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» Det er altså ikke den som får noe, som er mest lykkelig, men den som gir noe til andre. Visste du det? — — Apostlenes gjerninger 20: 35, NW.
Tenk på hva det egentlig betyr. Sa Jesus at en som får en gave, ikke vil bli lykkelig? — Nei. Du liker å få gaver, ikke sant? — Det gjør jeg også. Vi blir lykkelige når vi får en fin gave.
Men Jesus sa at vi blir enda lykkeligere når vi gir andre noe. Og Jesus hadde alltid rett. Er du ikke enig i det? —
Men hva kan vi gi andre? Vet du om noe? —
Noen ganger er det slik at det du gjerne vil gi noen, koster penger. Hvis du skal kjøpe en gave i butikken, må du betale for den. Når du vil gi noen en slik gave, må du derfor spare til du har nok penger til å kjøpe den.
Men ikke alt det vi kan gi andre, må kjøpes i butikken. Jeg skal forklare hva jeg mener. Når det er veldig varmt, er det ikke noe som smaker så godt som et glass kaldt vann. Du behøver ikke å gå i butikken for å få tak i det. Men når du gir det til en som er tørst, kan du føle gleden ved å gi.
En dag baker kanskje du og mor noen kaker. Det er morsomt å bake. Og kakene smaker aller best med det samme de kommer ut av ovnen. Vi gleder oss naturligvis over å spise dem. Men hva kan gi oss enda større glede? —
Ja, det er større lykke ved å gi. Vi kan glede oss ved å spise noen av kakene selv. Men hvis vi vil bli enda lykkeligere, kan vi pakke inn noen av dem og gi dem til en av vennene våre. Skal vi gjøre det en gang? —
Apostelen Paulus var klar over hvor stor lykke det er ved å gi. Hva var det han ga andre? — Han hadde det beste noen i hele verden kan gi. Han kjente sannheten om Gud og om Jesus. Han delte den med andre med glede. Og han gjorde det uten å ta imot penger for det.
En gang traff apostelen Paulus og hans venn Lukas en kvinne som også hadde lyst til å oppnå lykken ved å gi. De traff henne ved en elv. Paulus og Lukas hadde gått dit fordi de hadde hørt at folk pleide å komme sammen der for å be. Og der traff de ganske riktig noen kvinner.
Paulus begynte å fortelle disse kvinnene om Jehova Gud og hans rike. En av dem — Lydia het hun — fulgte godt med. Hun likte det hun hørte. Og hun ville gjøre noe for å vise at hun satte pris på det.
Lukas forteller: ’Hun ba oss: Hvis dere holder meg for å være trofast mot Jehova, så kom inn i mitt hus og bli der. Og hun fikk oss til å komme.’ — Apostlenes gjerninger 16: 11—15.
Lydia var glad for at hun kunne ha disse tjenerne for Gud hjemme hos seg. Hun hadde stor kjærlighet til dem, for de hadde hjulpet henne til å forstå hvordan Gud har gjort det mulig for mennesker å oppnå evig liv. Hun var lykkelig fordi hun kunne gi dem mat og et sted å hvile.
Lydia ble lykkelig fordi hun virkelig hadde lyst til å gi. Og det er noe vi bør huske. Det kan være at noen ber oss om å gi noen en gave. Men hvis vi ikke har særlig lyst til å gjøre det, vil vi ikke bli lykkelige fordi om vi gir.
La oss si at du har en sjokolade som du skal til å spise. Hvis jeg sier at du skal gi den til en annen, vil du da gi den bort med glede? — Men du har kanskje en sjokolade når du treffer en som du liker veldig godt. Hvis du helt av deg selv finner på å dele sjokoladen med den andre, vil du bli glad når du gjør det, ikke sant? —
Vet du at vi kan være så glad i en annen at vi har lyst til å gi ham alt og ikke beholde noe for oss selv? Etter hvert som vår kjærlighet til Gud blir større, bør vi føle det slik overfor ham.
Den store Lærer visste om en kvinne som følte det slik. Han så henne i templet i Jerusalem. Hun hadde bare to små mynter. Det var alt hun eide. Men hun la begge to i kisten som et bidrag eller en gave til templet. Det var ingen som sa at hun skulle gjøre det. Hun gjorde det fordi hun ville det, og fordi hun virkelig elsket Gud. Hun var lykkelig fordi hun kunne gi.
Det er derfor mange måter vi kan gi på, ikke sant? — Og den store Lærer vet at vi vil bli lykkelige hvis vi gir fordi vi gjerne vil gi. Det er derfor han oppfordrer oss til å gi. Han vil at vi skal gjøre det til en vane å gi til andre. Hvis vi gjør det, vil vi ikke gå omkring og være lei oss fordi vi venter på at noen skal gjøre noe for oss. Vi vil være travelt opptatt med å gjøre andre lykkelige. Og når vi er det, er vi selv de lykkeligste av alle! — Lukas 6: 38.
(I Matteus 6: 1—4, 2 Korintierne 9: 7 og Lukas 14: 12—14 vil dere finne flere fine tanker om den gavmildhet som fører til lykke.)