Kapittel 42

En tom grav

DØDE virkelig den store Lærer på en torturpel? — Ja, det gjorde han. Det var mange som så det. Noen så til og med at en soldat stakk et spyd inn i siden på ham. De så at blodet rant ut. Ja, den store Lærer var død.

Senere gikk en mann som het Josef, til den romerske landshøvdingen. Josef trodde på den store Lærer. Han sa: ’Kan jeg få ta Jesu legeme ned fra pelen og begrave det?’ Landshøvdingen sa: ’Ja, gjør det.’ Josef bar så Jesu legeme til en hage hvor det var et gravkammer. Vet du hva et gravkammer er? —

Det er et sted hvor en legger døde. Jesu legeme ble lagt i en slik grav. Så ble det veltet en stor, rund stein foran inngangen til graven. Graven var nå stengt.

Jesus var død. Men Jesus hadde sagt til sine disipler at Gud skulle gjøre ham levende igjen. Når? Jesus hadde sagt: ’På den tredje dag etter at jeg er død.’ Gikk det slik? La oss se.

Det er tidlig om morgenen, før soloppgang. Det er fremdeles mørkt. Noen soldater holder vakt ved graven. Yppersteprestene har sendt dem for å gjøre det. Hvorfor? For at de skal holde Jesu disipler borte. Men nå skjer det noe uvanlig.

Plutselig begynner jorden å ryste. Det kommer et lynglimt. Se der! Det er en av Jehovas engler! Soldatene er så redde at de ikke kan røre seg. Engelen går bort til graven. Han velter bort steinen. Se inn! Graven er tom!

Ja, Jehova Gud har ført Jesus tilbake til livet. Men han har gitt Jesus et slikt legeme som han hadde før han kom til jorden. Husker du hva slags legeme det var? — Det var et slikt legeme som englene har, et åndelig legeme. — 1 Peter 3: 18.

Kan du se et åndelig legeme? — Nei. Hvis en engel ville at folk skulle se ham, måtte han derfor lage seg et slikt legeme som vi har. Da kunne de se ham. Etterpå ville engelen bli usynlig.

Nå kommer solen fram. Soldatene har gått. Og noen kvinner som elsket Jesus, kommer til graven. De sier: ’Hvem skal vi få til å velte den tunge steinen bort for oss?’ Men så ser de at steinen allerede er veltet bort. Og se! Graven er tom! Jesu døde, kjødelige legeme er borte! En av kvinnene løper straks av sted for å fortelle det til noen av Jesu apostler.

De andre kvinnene blir værende ved graven. De sier: ’Hvor kan Jesu legeme være?’ Plutselig ser de to menn i skinnende klær. Det er to engler! De sier til kvinnene: ’Hvorfor ser dere etter Jesus her? Han er blitt oppreist. Gå og fortell det til hans disipler.’

Du kan sikkert tenke deg hvor fort kvinnene løper! På veien treffer de en mann. Vet du hvem det er? — Det er Jesus! Han sier også til dem: ’Gå og fortell det til mine disipler.’

Kvinnene er glade. De finner disiplene og sier til dem: ’Jesus lever! Vi har sett ham!’

I begynnelsen har disiplene vanskelig for å tro dette. Men de vet at graven er tom. Peter og Johannes har vært der og sett det. Disiplene vil gjerne tro at Jesus lever igjen. Men det er for godt til å være sant. Hva kan få dem til å tro det? —

Senere viser Jesus seg for noen av disse disiplene. Mens to av dem går langs en vei, begynner han å gå sammen med dem. Han snakker med dem og blir så borte. Han viser seg for Peter også.

Senere den samme dagen er mange disipler samlet i et rom. De har låst dørene, for de er redde for prestene. Plutselig står Jesus midt i rommet hos dem! Nå vet de at den store Lærer virkelig lever igjen. Tenk deg hvor lykkelige de må være! — Matteus 28: 1—15; Lukas 24: 1—49; Johannes 19: 38—20: 21.

Mange dager senere forlater Jesus jorden og vender tilbake til sin Far i himmelen. Disiplene begynner snart å fortelle alle og enhver at Gud har oppreist Jesus fra de døde. Det er mange som tror dette og blir disipler.

Yppersteprestene blir sinte på grunn av dette. De sørger for at apostlene blir arrestert. De sier til dem: ’Slutt med å lære folk dette!’ De sørger til og med for at apostlene blir pisket. Slutter apostlene å lære folket? Hva ville du ha gjort? —

Apostlene slutter ikke. De er ikke redde nå. De er til og med villige til å dø hvis det skal bli nødvendig. De vet at Gud har gjort Jesus levende igjen. De så Jesus etter at han var blitt oppreist fra de døde. De er overbevist om at Gud også kan gjøre dem levende igjen hvis de dør trofaste mot ham. — Apostlenes gjerninger 1: 3—11; 5: 40—42.

Tenk på hvor annerledes mange mennesker i vår tid er! Noen tenker bare på påskekyllinger og påskeegg når de snakker om at Jesus er blitt oppreist fra de døde. Men Bibelen sier ikke noe om påskekyllinger og påskeegg. Den sier at vi må tjene Gud.

Vi kan være lik Jesu disipler. Vi kan fortelle andre om hvilken enestående gjerning Gud gjorde da han ga sin Sønn livet tilbake. Vi kan adlyde Gud, slik Jesus gjorde. Men hvordan går det hvis vi i likhet med Jesus må dø fordi vi adlyder Gud? — Vi behøver aldri å være redde. Jehova kan gjøre oss levende igjen under sitt rettferdige styre.

(Troen på Jesu oppstandelse gir oss et sikkert håp og en sterk tro. Les 1 Korintierne 15: 3—9, 20—23 og Apostlenes gjerninger 2: 22—36; 4: 18—20.)