Kapittel 12
Respekt for myndighet en forutsetning for fred
1—3. a) Hva har bidratt til den utbredte ringeakt for myndighet i vår tid? b) På hvilke måter kommer denne innstilling til uttrykk? c) Hvor gjør virkningene av den seg gjeldende?
VERDEN er i dag gjennomsyret av uavhengighetens ånd. Særlig blant dem som er født etter den annen verdenskrig, er det blitt vanlig å gjøre opprør mot all myndighet. Hvorfor? Jo, deres foreldre iakttok og opplevde undertrykkelse i et omfang som var uten sidestykke, og la merke til at de som satt med makten, benyttet seg av egenmektige og skjendige metoder. De fikk et forkjært syn på myndighet. Mange av dem unnlot derfor å lære sine barn respekt for myndighet. Den urettferdighet som deres barn har sett, har ikke gjort det bedre. Som følge av dette er det blitt alminnelig å gjøre opprør mot myndighet.
2 Dette opprør gir seg til kjenne på forskjellige måter. Undertiden kommer det til uttrykk ved at folk antar en klesdrakt som viser at de forkaster de «vedtatte normer». Det kan også gi seg utslag i forakt for politiet, voldshandlinger og blodsutgytelser. Men det er ikke begrenset til dette. Hvor mange er det ikke som ignorerer eller omgår lover eller andre bestemmelser når de ikke er enige i dem, eller når de finner det for besværlig å overholde dem?
3 Dette har hatt stor innvirkning på atmosfæren i hjemmene, i skolene og på arbeidsplassene og også på forholdet til myndighetene. Det er stadig flere mennesker som ikke ønsker at noen skal fortelle dem hva de skal gjøre. De trakter etter det som de tror er større frihet. Hva vil du gjøre i betraktning av dette?
4. Hvilket stridsspørsmål blir berørt av vårt syn på myndighet?
4 Din handlemåte vil uunngåelig vise hvilken holdning du inntar til spørsmålet om Jehovas universelle overherredømmes rettmessighet. Tror du at det er Jehova som skal innføre virkelig fred og sikkerhet? Vil du undersøke hva hans Ord sier, og anvende det i ditt liv? Eller er du enig med dem som er blitt forført av Satan, og som tror at de selv bør avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt? — 1 Mosebok 3: 1—5; Åpenbaringen 12: 9.
5. a) Hva blir ofte følgene av å følge mennesker som lover «frihet»? b) Hvor fri er en som gjør Guds vilje?
5 De som lar det som er populært, få påvirke sin tenkemåte, vil lett bli ført vill. (Jeremias 8: 6, NW) Men nøyaktig kunnskap fra Bibelen vil være til beskyttelse. En slik kunnskap kan forhindre at du bare kommer ut av én dårlig situasjon og over i en annen ved å høre på mennesker som ’lover frihet, de som selv er vanartens treller’. Hvis du lar deg lede av slike mennesker, vil du komme i den samme trelldom som de befinner seg i. (2 Peter 2: 18, 19) Det er bare ved å lære Guds vilje å kjenne og deretter gjøre hans vilje at en kan oppnå virkelig frihet. Hans lov er «frihetens fullkomne lov». (Jakob 1: 25) Jehova innskrenker ikke unødig vår frihet ved å gi oss regler som ikke tjener noe nyttig formål. Men han gir oss veiledning som hjelper oss til å oppnå den fred og sikkerhet som skriver seg fra å stå i et godt forhold til ham og til våre medmennesker. Er det ikke dette du ønsker?
6, 7. a) Hvem er best i stand til å gjøre noe med det maktmisbruk som forekommer I denne tingenes ordning? b) Hvordan viste Jesus hva som skjer med dem som tar loven i egen hånd?
6 Gud vet bedre enn noen annen hvor utbredt korrupsjon og maktmisbruk er i denne gamle tingenes ordning. Og han har gitt sitt ord på at han skal kreve undertrykkerne til regnskap, uansett hvor høy stilling de har. (Romerne 14: 12) Når Guds fastsatte tid er inne til det, skal «de ugudelige . . . utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det». (Ordspråkene 2: 22) Men det vil ikke bli til varig gagn for oss hvis vi blir utålmodige og tar loven i egen hånd. — Romerne 12: 17—19.
7 Den natten Jesus Kristus ble forrådt og arrestert i Getsemane hage, understreket han dette for sine apostler. På grunn av forholdene i landet, blant annet fordi det fantes ville dyr der, bar jødene ofte våpen, og ved denne anledning hadde Jesu apostler to sverd. (Lukas 22: 38) Hva var det så som hendte? Jo, da apostlene så at rettferdigheten ble forvendt på en grov måte — at noen forsøkte å arrestere Jesus uten noen grunn og i ly av mørket — trakk apostelen Peter impulsivt sverdet og hogg øret av en av mennene. Men Jesus helbredet det skadde øret og sa til Peter: «Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd» (Matteus 26: 52) Også i vår tid ville mange ha kunnet unngå en for tidlig død ved å følge dette råd. — Ordspråkene 24: 21, 22.
DET RETTE SYN På DE VERDSLIGE MYNDIGHETER
8. a) Hvordan må de kristne betrakte verdslige herskere ifølge Romerne 13: 1, 2? b) Hva menes med at de er «satt i sine relative stillinger av Gud»?
8 Da apostelen Paulus skrev til de kristne i Roma, ble han inspirert av Gud til å redegjøre for hvordan de skulle forholde seg til de verdslige myndigheter. Han sa: «Hver sjel må underordne seg under de høyere myndigheter, for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud. Den som setter seg opp mot myndigheten, har derfor tatt standpunkt mot Guds ordning; de som har tatt standpunkt mot den, vil få dom over seg.» (Romerne 13: 1, 2, NW) Betyr dette at Gud har sørget for at de verdslige herskere har kommet til makten? Bibelen svarer klart og tydelig nei på dette spørsmålet. (Lukas 4: 5, 6; Åpenbaringen 13: 1, 2) Men de eksisterer med hans tillatelse, og den ’relative stilling’ de har hatt opp gjennom historien, er blitt bestemt av Gud. Hva slags stilling er det de har hatt?
9. Hvordan kan vi respektere myndighetspersoner som begår urette handlinger?
9 Det skriftstedet som nettopp ble sitert, sier at det er en «høyere» stilling. En bør derfor vise respekt for myndighetspersoner. De lover som de har vedtatt, må ikke ringeaktes. Dette betyr ikke at en må beundre dem som mennesker betraktet, eller at en må godkjenne den korrupsjon de måtte gjøre seg skyldige i. Men det er riktig å vise respekt for dem på grunn av den stilling de innehar. — Titus 3: 1, 2.
10. Hvordan bør en se på det å betale skatt? Begrunn svaret.
10 De verdslige lover er i det store og hele til gagn for folk. De bidrar til å opprettholde orden, og de garanterer de enkelte en viss beskyttelse av liv og eiendom. (Romerne 13: 3, 4) Myndighetene sørger dessuten for veier, renovasjon, brannvesen, skoler og andre ting som er til gagn for folk. Skal vi betale dem for disse godene? Bør vi betale skatt? Det er et spørsmål som folk ofte blir oppbrakt over på grunn av de høye skattesatser og det utbredte misbruk av offentlige midler. På den tid da Jesus utførte sin jordiske tjeneste, var dette spørsmålet også politisk betont. Men Jesus mente ikke at den daværende situasjonen gjorde det berettiget å unnlate å betale skatt. Han sa med tanke på den mynten som den romerske keiser hadde latt prege: «Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» (Matteus 22: 17—21; Romerne 13: 6, 7) Jesus framholdt ikke den tanke at enhver skulle lage sin egen lov, for han visste hva det lett kunne føre til.
11, 12. a) Hvordan viser de skriftsteder som vi her drøfter, at det også er en annen myndighet som må tas i betraktning? b) Hva ville du gjøre hvis verdslige herskere ga deg befaling om å gjøre noe som var i strid med Guds krav? Hvorfor ville du gjøre det?
11 Vi bør imidlertid merke oss at Jesus ved sitt svar viste at den verdslige stat ikke er den eneste myndighet som må tas i betraktning. De «høyere myndigheter» er ikke høyere enn Gud, nei, de er ikke engang likestilt med ham. De er tvert imot «satt i sine relative stillinger av Gud». (Romerne 13: 1, NW) Deres myndighet er begrenset, ikke absolutt. De kristne er av den grunn ofte blitt stilt overfor en viktig avgjørelse. Det er en avgjørelse som også du må treffe. Hva vil du gjøre hvis myndighetspersoner krever at du skal gi dem noe som tilhører Gud? Hvem vil du adlyde hvis de forbyr deg å gjøre noe som Gud befaler?
12 Jesu Kristi apostler, som valgte å støtte Jehovas overherredømme, sa respektfullt, men bestemt til medlemmene av Det høye råd i Jerusalem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde eder mer enn Gud! for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt. . . . En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 4: 19, 20; 5: 29) Politiske myndigheter kan innføre restriksjoner med hensyn til hvor mange som kan komme sammen til møter; de kan også forby visse former for offentlig virksomhet. Guds Ord krever ikke at hans folk skal komme sammen i store grupper for å tilbe, og det sier heller ikke at det bare finnes én rett måte å sette seg i forbindelse med andre mennesker på for å snakke med dem om Guds vilje. Men hva bør en gjøre hvis myndighetene innfører restriksjoner som vil gjøre det umulig å oppfylle de forpliktelser en har overfor Gud? Hvem kan benekte at det da vil være rett å «lyde Gud mer enn mennesker»?
13, 14. a) Hvorfor bør vi overholde verdslige lover som ikke strider mot Guds lov? b) Trekk fram bibelske grunner for dette.
13 Dette er noe helt annet enn egenmektig å gjøre det som tjener ens selviske interesser, i stedet for å gjøre det loven krever. Det kan nok være at enkelte synes visse lover er unødvendige eller unødig strenge. Men kan det rettferdiggjøre at en bryter lovene? Hva ville resultatet bli hvis alle utelukkende overholdt de lover som de mente var til gagn for dem selv? Det ville bli anarki.
14 Det ligger en alvorlig fare i å ignorere myndighet og bare gjøre det som behager en selv, fordi det ikke er sannsynlig at en vil bli straffet med det samme. En slik ringeakt for loven kan til å begynne med dreie seg om forholdsvis små ting, men hvis overtrederen ikke blir straffet, drister han seg kanskje til å begå alvorligere lovbrudd inntil han blir en forherdet forbryter. Predikeren 8: 11 sier med tanke på dette: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» Hva er den egentlige grunn til at vi bør holde loven? Bør grunnen bare være frykten for å bli straffet? De kristne bør ha en langt viktigere grunn — den som apostelen Paulus omtaler som en «tvingende grunn» — nemlig ønsket om å ha en ren samvittighet. (Romerne 13: 5, NW) Når ens samvittighet er blitt opplært i samsvar med Bibelen, vet en at en handler i strid med «Guds ordning» hvis en begår lovbrudd. Selv om ikke andre mennesker vet hva en gjør, vet Gud det, og hvorvidt vi skal oppnå framtidig liv, avhenger av ham. — 1 Peter 2: 12—17.
15. a) Hva bør være bestemmende for den holdning en inntar til en skolelærer eller en arbeidsgiver? b) Hvis ånd vil vi da ikke bli påvirket av?
15 Det samme er tilfelle med et barns eller en ungdoms innstilling til sin skolelærer og en voksens innstilling til sin arbeidsgiver. Det at mange andre begår urette handlinger, bør ikke være den avgjørende faktor. Hvorvidt læreren eller arbeidsgiveren vet hva vi gjør, bør ikke ha noe å si. Spørsmålet er: Hva er rett? Hva behager Gud? Skolelærerne representerer vanligvis de verdslige myndigheter, de «høyere myndigheter», og har derfor krav på å bli vist respekt. Og når det gjelder verdslige arbeidsgivere, gir Bibelen de kristne det råd at de skal bestrebe seg på å «tekkes dem» og «vise all god troskap, for at de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære». (Titus 2: 9, 10) Når vi gjør det, viser vi at vi ikke har latt oss påvirke av Satans ånd, som er «virksom i vantroens barn». Vi bestreber oss i stedet helhjertet på å stå i et fredelig forhold til våre medmennesker. — Efeserne 2: 2, 3.
MYNDIGHET I HJEMMET
16. Hvilken betingelse for et harmonisk familieliv blir framholdt i 1 Korintierne 11: 3?
16 Et annet område hvor en ønsker at det skal herske fred, er i familiekretsen. Altfor ofte mangler det en sunn atmosfære i hjemmet, noe som fører til at familieforholdet blir ødelagt, og i mange tilfelle til at familien blir oppløst. Hva kan gjøres for å forbedre forholdet i familien? Et grunnleggende krav er at det må vises respekt for Jehovas ordning vedrørende lederskap. I 1 Korintierne 11: 3 blir denne ordning beskrevet slik: «Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.»
17. a) Hvilken stilling har mannen? b) Hvilket godt eksempel satte Kristus med hensyn til lederskap?
17 Legg merke til at mannens stilling blir omtalt først. Oppmerksomheten henledes ikke først på hans lederskap, men tvert imot på det faktum at det ifølge Jehovas ordning er en som mannen bør se hen til for å få veiledning, en som har satt et eksempel han bør følge. Kristus er mannens hode, og i sitt forhold til menigheten, som sammenlignes med en brud, har Jesus vist hvordan en ektemann bør utøve sin myndighet som overhode. Kristi gode eksempel tilskynder hans disipler til villig å følge ham. Jesus har ikke opptrådt som en hard og krevende herre overfor dem, men har vært «saktmodig og ydmyk av hjertet», slik at hans etterfølgere har funnet hvile eller styrke for sine sjeler. (Matteus 11: 28—30) Har han talt nedsettende om dem på grunn av deres ufullkommenheter? Nei, han har tvert imot gitt sitt liv for å rense dem for deres synder. (Efeserne 5: 25—30) Hvilken velsignelse ville det ikke være for en familie å ha et overhode som oppriktig bestrebet seg på å følge dette eksempel!
18. a) Hvordan kan en hustru vise at hun respekterer sin manns myndighet? b) Hvordan bør barna vise respekt for sine foreldre, og hvorfor?
18 Når en familie har et slikt overhode, vil det ikke være vanskelig for hustruen å se opp til sin mann. Og det vil være lettere for barna å være lydig mot sine foreldre. Men det er også mye både hustruen og barna kan gjøre for å bidra til å øke familiens lykke. Når hustruen steller for familien på en god måte og anerkjenner sin manns avgjørelser og samarbeider med ham, viser hun virkelig at hun har «dyp respekt for sin mann». Er det slik i ditt hjem? (Efeserne 5: 33, NW; Ordspråkene 31: 10—15, 27, 28) Hvis barna villig adlyder både far og mor, viser det at de hedrer sine foreldre, og det er noe som Gud krever at de skal gjøre. (Efeserne 6: 1—4) Tror du ikke at det vil være langt mer fredelig og trygt i et slikt hjem enn i et hjem hvor familiemedlemmene ikke har respekt for myndighet?
19. Hvorfor bør du la deg lede av Guds Ord selv om de andre familiemedlemmene ikke gjør det?
19 Du kan bidra til at ditt hjem blir trygt og fredelig. Enten de andre familiemedlemmene velger å følge Jehovas veier eller ikke, kan du gjøre det. Andre i familien kan da begynne å følge ditt eksempel. (1 Korintierne 7: 16; Titus 2: 6—8) Selv om de ikke gjør det, vil du ved din handlemåte vise at du tror at Guds veier er rette, og det har stor betydning. — 1 Peter 3: 16, 17.
20, 21. a) Hvordan viser Bibelen at en ektemanns og foreldres myndighet ikke er absolutt? b) Hvilken avgjørelse kan en kristen hustru eller troende barn bli stilt overfor, og hvilket motiv bør de ha?
20 Husk at det er Gud som har bestemt hvordan myndigheten skal utøves i familien. Vi må derfor ikke unnlate å ta ham i betraktning. Hustruene blir således oppfordret til å underordne seg under sin mann «som det sømmer seg i Herren». Og barna får det råd at de skal være lydige mot sine foreldre fordi «dette er velbehagelig i Herren». (Kolossenserne 3: 18, 20) Dette betyr at den myndighet som en mann har over sin hustru, og som foreldre har over sine barn, er en relativ myndighet. Hvis ektemannen eller foreldrene ikke er troende, vil de kanskje til å begynne med mislike denne tanken, men det er i virkeligheten til gagn for dem at de troende medlemmer av familien betrakter Gud som den høyeste myndighet, for det vil føre til at de blir mer pålitelige og viser større respekt.
21 Hvis en mann krever at hans hustru skal gjøre noe som ikke «sømmer seg i Herren», vil naturligvis det hun gjør, vise om hun virkelig ’frykter Gud’ eller ikke. (Predikeren 12: 13) Når barna er så gamle at de forstår Guds Ord og retter seg etter det, mens deres foreldre ikke ønsker å tjene Jehova, må barna likeledes avgjøre hvorvidt de vil være lojale mot Gud, eller dele foreldrenes skjebne. Deres utsikter til evig liv står på spill. (Matteus 10: 37—39) Men bortsett fra at barna først og fremst må oppfylle sine forpliktelser overfor Gud, må de underordne seg under sine foreldre «i alle ting», selv om det betyr at de må gjøre ting som de ikke liker. (Kolossenserne 3: 20) Når de gjør det, vil de kanskje kunne hjelpe sine foreldre til også å ta imot Jehovas foranstaltning for frelse. Når det en gjør, ikke skyldes at en lar seg lede av uavhengighetens og ulydighetens ånd, men at en lar seg lede av ønsket om å være lojal mot Jehova og følge hans rettferdige veier, er det virkelig «velbehagelig i Herren».
I DEN KRISTNE MENIGHET
22, 23. a) Hva gjør kristne tilsynsmenn til gagn for menighetens medlemmer? b) Hvilken innstilling viser Hebreerne 13: 17 at vi bør ha til dem?
22 Den samme lojalitet overfor Jehova bør gjenspeiles i vår holdning til den kristne menighet og dem som ivaretar dens interesser. Jehova har satt tilsynsmenn i menigheten for at de skal vokte «hjorden». De blir ikke betalt for sitt arbeid, men de gir av seg selv fordi de er oppriktig interessert i sine kristne brødres og søstres ve og vel. (1 Tessalonikerne 2: 8, 9) De hjelper menigheten til å utføre det spesielle arbeid som den er betrodd, nemlig å forkynne det gode budskap om Guds rike. Ettersom de har omsorg for alle menighetens medlemmer, hjelper de de enkelte til å lære hvordan de kan anvende Bibelens prinsipper i det daglige liv. Hvis et medlem av menigheten som kjenner Guds krav, med overlegg fortsetter å gjøre seg skyldig i en alvorlig synd, vil de ansvarlige tilsynsmenn sørge for at vedkommende blir utstøtt, slik at resten av menigheten blir beskyttet mot hans fordervende innflytelse. — 1 Korintierne 5: 12, 13.
23 Hvis vi verdsetter denne kjærlige foranstaltning som Jehova har truffet for å bevare freden blant sitt folk, bør vi følge formaningen i Hebreerne 13: 17: «Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn.»
24, 25. a) Hva er den viktigste grunnen til at vi bør vise respekt for de eldste? b) Når og hvor bør vi anvende det vi lærer fra Bibelen? Hvorfor?
24 At vi skal være lydige mot ’våre veiledere’, betyr imidlertid ikke at vi bare skal være slike som behager mennesker. Bibelen understreker at den viktigste grunnen til at disse tilsynsmenn eller eldste skal vises respekt, er at de underviser i «Guds ord». (Hebreerne 13: 7; 1 Timoteus 5: 17) Og Hebreerne 4: 12, 13 sier om dette ord: «Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd og trenger igjennom, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd, og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.»
25 «Guds ord» åpenbarer virkelig hva som bor i et menneske. Det viser forskjellen mellom hva en person ser ut til å være, og den framherskende innstilling som får ham til å tale og handle slik som han gjør. Hvis han virkelig tror på Gud og blir ledet av et oppriktig ønske om å behage sin Skaper, vil han ikke begå urette handlinger så snart han ikke blir sett av de eldste i menigheten. Han vil heller ikke gjøre seg skyldig i ubibelsk oppførsel bare fordi en slik oppførsel ikke omfatter de alvorlige overtredelser som en kan bli utstøtt av den kristne menighet for. Han ønsker ikke å synde, men å gjenspeile «Guds ære» på rette måte. (Romerne 3: 23) Hvis noen er tilbøyelig til å ignorere de råd som gis i Guds Ord, bør de ransake seg selv for å finne ut hvilken innstilling de egentlig har til Gud. Er de i ferd med å bli lik den som omtales i Salme 14: 1: «Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud»?
26, 27. a) Hvorfor er det viktig å ta «hvert ord» Jehova har uttalt, alvorlig? b) Hvordan blir vårt liv berørt av at vi viser respekt for myndighet?
26 Da Jesus Kristus ble fristet av Djevelen, sa han med overbevisning: «Mennesket lever . . . av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matteus 4: 4) Er du like overbevist om det? Tror du at «hvert ord» som Jehova har uttalt, er viktig, og at ikke noen av hans ord må ignoreres? Det er ikke nok å oppfylle noen av Jehovas krav og betrakte andre som uvesentlige. Enten støtter vi Jehovas overherredømmes rettmessighet, eller så stiller vi oss på Djevelens side i stridsspørsmålet ved å lage vår egen norm for hva som er godt, og hva som er ondt. Lykkelige er de som viser at de virkelig elsker Jehovas lov. — Salme 119: 165.
27 Slike mennesker blir ikke påvirket av verdens splittende ånd. De gjør seg heller ikke skyldig i slike skammelige gjerninger som dem som blir begått av mennesker som har kastet alle moralske hemninger over bord. Deres dype respekt for Jehova og hans rettferdige veier bringer orden i deres liv.