Kapittel 15
En regjering som skal beseire menneskenes fiende døden
GUDS opprinnelige hensikt med menneskene var at de skulle leve og glede seg over livet på en paradisisk jord. Vi kan ha tillit til at hans hensikt vil bli gjennomført. Den blir støttet av hans pålitelige løfter om at menneskenes fiende døden skal bli beseiret og tilintetgjort. — 1 Korintierne 15: 26.
En levetid på 70—80 år er ikke alt vi kan vente oss. Hvis det var alt de som elsker Gud, kunne ha håp om, ville situasjonen være omtrent den samme for dem som den er for dem som ikke bryr seg om Gud eller om hans Ord. Men det er ikke tilfelle. Bibelen sier: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn.» — Hebreerne 6: 10; 11: 6.
Hvilken lønn blir lovt dem som tjener Jehova Gud av kjærlighet til ham og hans rettferdige veier? De kommer til å bli belønnet både nå og i framtiden. Apostelen Paulus skrev: «Gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nå er, og for det som kommer.» (1 Timoteus 4: 8) Hvis vi holder Guds lov, vil vi allerede nå oppnå et lykkelig liv. Om det liv «som kommer» sier Romerne 6: 23: «Guds nådegave er evig liv.»
Det virker kanskje ikke så ønskverdig å oppnå evig liv under de nåværende forhold. Men det er evig liv under en rettferdig administrasjon Gud har lovt. For at dette løfte skal kunne bli oppfylt, må menneskene bli befridd for selve årsaken til døden. Hva er denne årsaken? Paulus besvarer dette spørsmålet når han sier under inspirasjon: «Dødens brodd er synden.» — 1 Korintierne 15: 56.
Allerede på det tidspunkt da Jehova Gud avsa dommen over det opprørske menneskepar Adam og Eva og over den som fikk i stand opprøret, omtalte han det middel som skulle benyttes for å utfri menneskene av synd og død. Guds ord var ikke rettet til den slangen som ble brukt for å bedra menneskene, og som ikke var fornuftutstyrt, men til Satan, som er den «gamle slange», og de lød slik: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» Denne dom, som er nedtegnet i 1 Mosebok 3: 15, dannet et grunnlag for håp for de framtidige etterkommere av Adam og Eva. Den viste at menneskenes fiende skulle bli beseiret. — Åpenbaringen 12: 9.
Å drepe den «gamle slange», Satan Djevelen, ville naturligvis ikke være tilstrekkelig til å gjenopprette all den skade han forårsaket ved å få de første mennesker til å gjøre opprør mot Gud. Men nøyaktig hvordan denne gjenopprettelsen skulle finne sted, var en hemmelighet helt til den tid da Gud valgte å åpenbare den. — 1 Johannes 3: 8.
Ved hjelp av hele Bibelen kan vi i dag oppklare denne hellige hemmelighet. Den «kvinnen» som omtales i 1 Mosebok 3: 15, kan ikke være Eva. Ved å følge en opprørsk handlemåte sluttet Eva seg til den «gamle slange» og gjorde seg derved til en del av slangens «ætt». En kvinnelig etterkommer av Adam og Eva kan heller ikke være denne kvinnen. Hvorfor ikke? Fordi ’kvinnens ætt’ måtte ha langt større makt enn et menneske for å kunne knuse den «gamle slange», den usynlige åndeskapningen Satan Djevelen. For å kunne frambringe en slik mektig «ætt» måtte «kvinnen» være åndelig og ikke bare et menneske.
I Galaterne 4: 26 blir det vist at denne «kvinnen» er «det Jerusalem som er der oppe». Dette er meget betydningsfullt. Hvordan det?
Den gamle byen Jerusalem var hovedstaden i Juda rike. Etter at den første kongen av Juda stamme, David, hadde gjort Jerusalem til sitt regjeringssete, frambrakte denne byen kongene for folket. Det ville derfor bare være naturlig å vente at «det Jerusalem som er der oppe» skulle frambringe en konge. Dette ville bety at en himmelsk regjering med en himmelsk konge skulle være det redskap som gjorde slutt på synd og død.
«Det Jerusalem som er der oppe» er ikke en bokstavelig kvinne eller en bokstavelig by. Det er en symbolsk, åndelig by. Ettersom den er himmelsk, består den av mektige åndeskapninger eller engler. Hvis én blant disse åndeskapningene ble utpekt til å være konge, ville det derfor bety at «det Jerusalem som er der oppe» hadde frambrakt en arving til et rike. Har dette hendt?
KONGEN ER FRAMBRAKT
Det var nettopp dette som hendte i år 29 e. Kr. Da ble mennesket Jesus salvet med Guds hellige ånd til å bli den framtidige Konge. Dette skjedde da han framstilte seg for døperen Johannes for å bli døpt i vann. Bibelen forteller om det som fant sted: «Da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» — Matteus 3: 16, 17.
Noen måneder senere begynte Jesus å forkynne: «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (Matteus 4: 17) Ja, riket hadde kommet nær i og med at den som var blitt utpekt til å være konge, var til stede.
Selv om Jesus ble født som et menneske på jorden, hadde han hatt en foruttilværelse. Han sa: «Dog er ingen steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen.» (Johannes 3: 13) Apostelen Paulus henledet oppmerksomheten på Jesu enestående eksempel når det gjaldt å legge ydmykhet for dagen, da han skrev under inspirasjon: «Han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker.» (Filippenserne 2: 5—7, NW) For å få vite hvordan hans liv ble overført fra himmelen til jorden, kan vi lese om engelen Gabriels samtale med jomfru Maria:
«Engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. Han skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evinnelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og den Høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.» — Lukas 1: 30—35.
Jesus, som var en av de Guds sønner som utgjorde «det Jerusalem som er der oppe», fikk således sitt liv overført fra himmelen til jomfru Marias morsliv og ble født som et fullkomment menneskebarn. Noen synes kanskje det er vanskelig å tro at et slikt mirakel har funnet sted, men det beviser ikke at denne begivenheten ikke har inntruffet. Den som gjorde det mulig at et menneske kan utvikle seg fra en eggcelle som er mindre enn punktumet etter denne perioden, kunne naturligvis ved hjelp av sin ånd eller virksomme kraft overføre liv fra himmelen til jorden. Og ettersom Jesu liv ble overført på denne måten for at han skulle bli kong Davids evige arving, kom han i virkeligheten fra «det Jerusalem som er der oppe».
Da Jesus ble naglet til henrettelsespelen den 14. nisan i år 33, ble han ’såret i hælen’ av den «gamle slange», slik det var forutsagt i Guds profeti i 1 Mosebok 3: 15. Hvis hodet var blitt knust, ville det ikke ha vært noen legedom, men ’såret i hælen’ var bare midlertidig. På den tredje dag reiste Gud Jesus opp fra de døde og ga ham «et uforgjengelig livs kraft». (Apostlenes gjerninger 10: 40; Hebreerne 7: 16) Som en udødelig åndeskapning er kongen Jesus Kristus i stand til å knuse den ’gamle slanges’ hode og gjenopprette all den skade den har forårsaket.
MEDREGENTER
Jesus Kristus er den fremste blant dem som utgjør ’ætten’. Ved hjelp av ham vil den allmektige Gud knuse Satan Djevelen under føttene til Jesu medregenter i det himmelske rike. (Åpenbaringen 20: 1—3) Den kristne apostelen Paulus skrev til dem som hadde håp om å regjere med Kristus: «Fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter.» (Romerne 16: 20) Hvem er disse medregentene?
I Bibelens siste bok, Åpenbaringen, blir det vist at antallet av dem er 144 000. Apostelen Johannes, som skrev Åpenbaringen, beskriver hva han så i et syn: «Se, Lammet [Jesus Kristus, som døde i likhet med et offerlam] sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. . . . Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene [ikke bare fra ett folk, israelittene] til en førstegrøde for Gud og Lammet.» — Åpenbaringen 14: 1—4.
Det er ganske betegnende at de 144 000 står sammen med Lammet på Sions berg. Sions berg i den gamle byen Jerusalem var det sted som kongene i Juda hersket fra, det sted hvor det kongelige palass lå. Det var også på Sions berg David reiste et telt for den hellige paktens ark, hvor de to steintavlene med De ti bud lå. Senere ble arken flyttet til det innerste rommet i det tempel som ble bygd av Davids sønn Salomo et kort stykke fra Moria-fjellet. Betegnelsen Sion kom i sin tid til å omfatte Moria. Sion var således nøye forbundet med kongedømmet og prestedømmet. — 2 Samuel 6: 12, 17; 1 Kongebok 8: 1; Esaias 8: 18.
Dette er i harmoni med den kjensgjerning at Jesus er både konge og prest, at han har begge disse stillingene, akkurat som Melkisedek i det gamle Salem hadde. Hebreerne 6: 20 sier derfor at Jesus «ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis». I egenskap av konge og prest hersker Jesus fra det himmelske Sions berg.
Hans medregenter er også prester. Hele denne gruppen av herskere blir kalt «et kongelig presteskap». (1 Peter 2: 9) Åpenbaringen 5: 10 (UO) sier: «Til konger og prester for vår Gud har du [Kristus] gjort dem, og som konger skal de rå over jorden!»
ADMINISTRASJONENS FORMÅL
En viktig oppgave som kongen og presten Jesus Kristus og hans prestelige medregenter har, er å forene hele menneskeheten med Jehova Gud. Dette innebærer å fjerne alle spor etter synd og ufullkommenhet, for bare de som på en fullkommen måte gjenspeiler Guds bilde, kan stå direkte innfor Gud. At Riket er en del av den administrasjon Gud har opprettet for å få i stand en slik forening, framgår av Efeserne 1: 9—12:
«[Gud] kunngjorde oss sin viljes hemmelighet etter sitt frie råd, som han fattet hos seg selv om en husholdning [administrasjon, NW] i tidenes fylde: at han atter ville samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden; han i hvem vi også har fått arvelodd, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som virker alt etter sin viljes råd, for at vi skulle være hans herlighet til pris.»
Ettersom Jesus Kristus er syndfri og fullt ut i harmoni med Jehova Gud, må det at alt blir forent med ham, føre til at menneskeheten blir forent med Jehova Gud. Noe som tydelig viser dette, er at når dette trekk ved Rikets virksomhet er blitt fullført, skal Jesus Kristus ifølge Bibelen ’overgi riket til Gud og Faderen’. — 1 Korintierne 15: 24.
For å gjennomføre den veldige oppgaven å føre menneskeheten fram til fullkommenhet kommer de himmelske herskere også til å benytte jordiske representanter, menn som er fullstendig hengitt til rettferdigheten. (Salme 45: 17; Esaias 32: 1, 2) Disse menn må ha de kvalifikasjoner som kongen Jesus Kristus ønsker å finne hos dem som han gir ansvar. To grunnleggende kvalifikasjoner er ydmykhet og selvoppofrende kjærlighet. Jesus sa: «I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. Så skal det ikke være blant eder; men den som vil bli stor iblant eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blant eder, han skal være eders trell.» (Matteus 20: 25—27) Han sa også: «Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, liksom jeg har elsket eder. Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» — Johannes 15: 12, 13.
Vil du ikke kunne føle deg trygg under disse Rikets representanter, som vil vise en slik kjærlighet og ydmykhet, og som vil vise virkelig omsorg for deg?
Kommunikasjonen mellom den himmelske regjering og de jordiske representanter for kongen Jesus Kristus kommer ikke til å by på noen problemer. I fortiden overbrakte Jehova Gud budskaper til sine tjenere på jorden ved hjelp av engler og sin usynlige, virksomme kraft. (Daniel 10: 12—14; 2 Peter 1: 21) Til og med mennesker har kunnet sende budskaper til og fra romkapsler og romstasjoner som har gått i sine baner høyt over jorden. Når ufullkomne mennesker kan gjøre dette, hvorfor skulle da noen mene at dette vil være for vanskelig for fullkomne himmelske herskere?
Men før Jesu Kristi og hans medregenters administrasjon kan ta fatt på det arbeid å forene menneskeheten med Gud, må alle de krefter som er i opposisjon til Riket, bli fjernet. Det er ikke noe som tyder på at de som hersker over menneskeheten i dag, er villige til å overgi sitt herredømme til Jesus Kristus og hans medregenter. De spotter den tanke at en himmelsk regjering fullt ut skal ta makten over jorden. Av den grunn vil de bli tvunget til å anerkjenne den myndighet Guds rike ved Kristus har. Dette innebærer at de ikke bare kommer til å miste sin herskerstilling, men også sitt liv. Bibelen sier: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evinnelig.» — Daniel 2: 44.
Når Rikets administrasjon har fjernet all motstand, vil den ta fatt på den oppgave å befri menneskene for sykdom og død. Hvordan kommer dette til å skje?