Kapittel 6
Hva med økonomiske problemer?
«GJESTEBUD gjør en glad, og vin virker oppkvikkende, men en får ingen av delene uten penger.» — Forkynneren 10: 19, Good News Bible.
2 Penger er et problem i alle land. En av grunnene til det er inflasjonen. Det blir dyrere å leve for hver dag som går. Mange har ikke engang råd til å kjøpe den maten de trenger. Stadig flere menn må ha to jobber, og flere og flere kvinner tar seg arbeid utenfor hjemmet. Dette går ut over familielivet, og det går ut over helsen. De økonomiske problemene blir som oftest enda større når folk kjøper på avbetaling. Mange som allerede har stor gjeld, fortsetter å kjøpe ting som de strengt tatt ikke har bruk for, og tror at de skal klare avdragene. Dette skjer ikke bare i industrilandene, men også på steder hvor folk har langt færre midler til rådighet.
3 Hvilken praktisk hjelp kan Bibelen gi i denne forbindelse? Kan den hjelpe deg til å finne eller beholde et arbeid? Kan den gjøre familiens økonomiske problemer mindre, slik at tilværelsen blir lykkeligere?
HJELPER DET Å VÆRE ÆRLIG OG ARBEIDSOM?
4 «Folk som er arbeidsomme, har ikke en sjanse. Er du enig i det?» Da dette spørsmålet ble stilt i en meningsmåling, var det 85 prosent av de spurte som var enige. Det ser ofte ut til at en er nødt til å snyte og bedra, stjele, benytte seg av bestikkelser og ha gode forbindelser for å kunne gjøre det bra. Men Bibelen legger vekt på ærlighet og flid. Den sier for eksempel:
«Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine.» — Efeserne 4: 28.
«Den late vil ha, men får ikke noe, de flittiges ønsker blir rikelig oppfylt. Ser du en mann som er flink i sitt arbeid? Han kan tre i tjeneste hos konger.» — Ordspråkene 13: 4; 22: 29.
«Sett dere som mål å leve et stille liv, å passe deres egne saker og selv å tjene til livets opphold, slik som vi før har sagt dere. På den måten vil dere vinne respekt hos dem som ikke er troende, og dere vil ikke være avhengige av andre for å få det dere trenger.» — 1. Tessaloniker 4: 11, 12, Good News Bible.
5 Kjensgjerningene viser at dette er praktiske råd. Det er naturligvis sant at enkelte late mennesker også synes å klare seg bra. Men i sin alminnelighet og i det lange løp vil de som følger Bibelens veiledning, være bedre stilt enn de som ignorerer den.
6 Det hender ikke så sjelden at arbeidsgivere klager over at de ansatte kommer for sent på arbeidet, at de sluntrer unna, og at de er uflidd og upålitelige. En som følger Bibelens prinsipper og derfor er punktlig, nøyaktig, velstelt, pålitelig og flittig, vil som regel kunne finne arbeid. Han vil i mange tilfelle også kunne tjene bedre, for mange arbeidsgivere er villige til å betale mer for godt utført arbeid. Vi har mange eksempler på det blant Jehovas vitner.
7 Men er det ikke nær sagt nødvendig å lyve og bedra i dag? Kristne mennesker som har holdt fast ved Bibelens prinsipper og ikke har villet stjele, lyve eller bedra, har erfart at Bibelens veiledning bringer gode resultater.
Et elektrisk firma i Johannesburg i Sør-Afrika gikk ikke så godt. En av grunnene til det var at mange av de ansatte stjal. En dag kalte direktøren alle de ansatte sammen og sa dem opp. Men morgenen etter var en av de ansatte likevel på vei til arbeidet med det vanlige toget, og der traff han en kollega. ’Hvordan har det seg at du skal på jobb?’ spurte han. Den andre fortalte at direktøren under fire øyne hadde sagt at ettersom han var ærlig, skulle han gjøre en unntagelse i hans tilfelle. Den første mannen sa at han hadde fått samme beskjed. Da de kom på arbeidsplassen, traff de en tredje, som også hadde fått beskjed om å komme på arbeid som vanlig. Alle disse tre var sanne kristne.
Robert arbeidet for et britisk firma som bygger veier. En dag sa en av direktørene at hvis noen ringte, skulle Robert si at han ikke var til stede. Men da Robert tok telefonen, sa han at direktøren var opptatt. Direktøren hørte det og kritiserte ham. Men han sa ikke noe mer da Robert forklarte at han var et av Jehovas vitner, og at han derfor ikke kunne lyve. (Efeserne 4: 25) Da Robert på et senere tidspunkt stod for tur til å bli forfremmet, prøvde en misunnelig kollega å så tvil med hensyn til hans ærlighet. Men da fortalte direktøren hvor ærlig Robert var. Robert ble forfremmet.
8 Men lar det seg gjøre å være ærlig hvis en er selvstendig næringsdrivende? I noen tilfelle kan det kanskje se svært vanskelig ut. Men ærlighet varer likevel lengst. Når du er ærlig, kan du ha god samvittighet overfor Gud og fred i sinnet. Mange foretrekker dessuten å gjøre forretninger med noen som de føler at de kan stole på. Det er akkurat som Bibelen sier — en ’vinner respekt hos dem som ikke er troende’.
HJELP TIL Å SKAFFE SEG ET STED Å BO
9 Mange steder er det et problem å finne et skikkelig sted å bo. I noen land er hele familier stuvet sammen på ett rom. Det kan også være vanskelig å finne en ren og ordentlig bolig som en har råd til å leie. Kan Bibelen hjelpe en med å løse slike problemer?
10 Når en leier et sted å bo, har en med en annens eiendom å gjøre. Vi bør merke oss at Gud oppfordret israelittene til å ha respekt og omsorg for andres eiendom. (5. Mosebok 22: 1—4) De skulle også holde seg rene i fysisk henseende. (5. Mosebok 23: 12—14; 2. Mosebok 30: 18—21) Samvittighetsfulle kristne passer derfor på at de ikke ødelegger andres eiendom, og de holder sitt hjem rent og ordentlig. På grunn av dette og fordi de ’lever et stille liv’, blir de mange steder betraktet som gode leieboere og har lettere for å finne et sted å bo.
En kristen familie leide et hus hos en tidligere borgermester i en afrikansk hovedstad. De sørget for at huset var rent, og var punktlige med å betale leien. (Romerne 13: 8) Da de skulle flytte, presenterte de eieren for en annen familie i menigheten. Eieren nevnte at han normalt ville «forhøye» leien, noe som i praksis betydde at han ville fordoble den. Men fordi han visste at disse kristne menneskene var pålitelige og ordentlige, lot han leien være den samme, og det var omtrent halvparten av hva leien var for lignende hus i samme strøk.
11 Selv når omstendigheter som en ikke er herre over, hindrer en i å finne et bedre sted å bo, har en gagn av å følge Bibelens veiledning. Da vil en nemlig sørge for å holde sitt hjem rent og ordentlig, og det betyr at en får bedre og sunnere forhold å leve under.
FORNUFTIG BRUK AV PENGENE
12 Den rike kong Salomo skrev: «Å være i visdommens skygge er som å være beskyttet av penger, og fordelen med kunnskap er at visdom holder sin mann i live.» — Forkynneren 7: 12.
13 Salomo erkjente — og det må vi også erkjenne — at penger er en beskyttelse mot de problemer som fattigdom kan medføre. Vi må derfor ikke sløse bort pengene våre, men bruke dem på en fornuftig måte. Hvilken praktisk veiledning gir så Bibelen hva dette angår?
14 Jesus spurte: «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham.» — Lukas 14: 28—30.
15 Dette prinsippet kan anvendes på familiens økonomi. Mange ektepar har kommet til at det lønner seg å sette opp et budsjett for å se om det er mulig og forstandig å anskaffe seg noe nytt. Det har også vært en hjelp for dem å tenke på Bibelens ord om at uforutsette begivenheter kan inntreffe. (Forkynneren 9: 11) Dette har hjulpet dem til å unngå impulskjøp og gjeld som de må slite med i lang tid.
16 Legg også merke til disse innsiktsfulle ordene: «Den som låner, må trelle for den som gir lån.» (Ordspråkene 22: 7) Bibelen har ikke satt noe forbud mot å låne eller å gi lån, men den viser at hvis vi låner unødig, kan vi komme til å måtte «trelle» for banken eller en annen långiver. Vi gjør vel i å merke oss at det er mange nå for tiden som blir fristet til å kjøpe på avbetaling, bare for å bli sittende i gjeld og bli nødt til å betale høye renter.
17 Bibelen har hjulpet mange familier til å få bedre økonomi ved å lære dem å unngå å sløse. Jesus satte et godt eksempel hva dette angår. Etter at han hadde mettet en stor folkemengde, sørget han for at det som var blitt til overs, ble sanket sammen. (Johannes 6: 10—13) Både unge og gamle kristne kan følge dette eksemplet og være mer påpasselige med at ikke noe går til spille.
18 Noen må kanskje forandre syn radikalt for å kunne følge Bibelens veiledning i pengespørsmål, men de vil ha mye igjen for det, noe følgende eksempel viser:
Et ungt par i Zimbabwe begynte å få økonomiske problemer kort tid etter at de hadde giftet seg. Han tjente ikke så godt, og hun ville gjerne ha mange nye ting og spesiell mat. Hun begynte også å arbeide, men det hjalp ikke noe særlig. Dette ble en så stor påkjenning for ekteskapet at de holdt på å gå fra hverandre. Noen kristne eldste tilbød seg å hjelpe dem. Ved hjelp av Bibelen drøftet de betydningen av å sette opp et budsjett. (Lukas 14: 28—30) Paret innså at det ville være nyttig å sette opp en innkjøpsliste med omtrentlige priser, og at de kunne spare penger ved å kjøpe inn for en hel uke om gangen. (Ordspråkene 31: 14) De eldste gav dem bibelsk veiledning om å være tilfreds og ikke ønske seg luksusgjenstander som de for tiden ikke hadde råd til. (Lukas 12: 22—31) Denne bibelske veiledningen viste seg å være til stor hjelp. Nå da ektefellene hadde fått orden på sine økonomiske forhold, var de mye lykkeligere. Også naboene la merke til at ekteskapet var blitt mer harmonisk.
19 Folk med en inntekt som ikke holder tritt med inflasjonen, har også hatt gagn av å følge Bibelens praktiske veiledning. Det hadde for eksempel et pensjonert ektepar i Spania:
Francisco og Marias begrensede inntekt er simpelthen ikke tilstrekkelig. Men de sier at de klarer seg fint ved å følge det de har lært fra Bibelen. Ordspråkene 6: 6—8 sier for eksempel: ’Gå til mauren. Se på dens strev og bli vis! Den sørger for mat om sommeren og samler inn føde om høsten.’ Maria sier at hun har lært å gjøre nettopp dette. Hun kjøper mange ting, for eksempel frukt, i sesongen, da det er billigere. Hun kjøper også klær til det kommende år på utsalg. De ’sørger for mat om sommeren’ ved å dyrke et lite jordstykke som ligger 45 minutters gange fra hjemmet. Ordene i 1. Johannes 2: 16 har også vært til hjelp for dem. De har lært seg å være tilfreds med de møblene de har, selv om de er blitt umoderne. Og i stedet for å søke kostbar underholdning finner de glede i å hjelpe andre med å lære Gud å kjenne.
HVORDAN EN KAN SPARE PENGER
20 Slike vaner som narkotikamisbruk, et stort alkoholforbruk, røkning og spill om penger kan utgjøre en stor økonomisk belastning. Bibelen kan hjelpe oss på disse områdene også.a
21 La oss se litt på spørsmålet om alkohol. Bibelen inneholder ikke noe forbud mot å nyte alkohol med måte. Men den sier:
«Den som liker moro, må lide mangel, den som elsker vin og olje, blir aldri rik.»
«Vær ikke blant dem som fyller seg med vin . . . For den som eter og drikker, blir fattig, og rusen kler folk i filler.» — Ordspråkene 21: 17; 23: 20, 21.
22 Overdreven drikking er en økonomisk belastning på flere måter. Det er dyrt å kjøpe alkohol; noen bruker opptil halvparten av sin ukelønn på øl og brennevin. Bare i den kanadiske provinsen Quebec bruker folk over fem milliarder kroner om året til alkohol. Og følgene av dette alkoholforbruket koster ytterligere fem milliarder — i form av sykefravær og ulykker som skyldes påvirkning av alkohol.
En ekspeditør i en skoforretning i Sør-Chile mistet jobben på grunn av alkoholmisbruk. Han prøvde så å livnære seg ved å reparere sko i et skur ved siden av det falleferdige huset som familien leide. Størsteparten av pengene gikk imidlertid fremdeles til alkohol, og hans kone måtte ofte hente ham i arresten. Hun måtte også arbeide til sent på kveld med å lage parykker for at familien skulle få penger til mat. Så begynte hun å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, og det førte til at hun ble en mer forståelsesfull hustru og en bedre støtte for sin mann. Det resulterte i at mannen begynte å være til stede på studiet. Da han forstod at en ikke kan være dranker og samtidig være kristen, sluttet han å drikke. Det betydde at familien fikk mer penger til mat. Med tiden fikk de til og med råd til å kjøpe et lite hus og en forretning, hvor han innrettet et skomakerverksted, som nå går godt.
23 Hva kan så sies om spill om penger, om å satse store beløp på en veddeløpsbane eller i et kasino eller om stadig å bruke mindre beløp på tipping eller til å kjøpe lodd for? Mange har økonomiske problemer fordi de ikke kan la være å spille. De fortsetter å håpe på «den store gevinsten», men i virkeligheten setter de pengene sine over styr og skaper ofte store vanskeligheter for familien.
24 En australier forteller at hasardspill i mange år var en besettelse hos ham. «Jeg spilte sju dager i uken og hadde spilt mer hvis uken hadde hatt flere dager,» sier han. Han lånte penger av vennene sine helt til de begynte å unngå ham. «Noen ganger når jeg hadde tapt, kunne jeg stå og slå hodet mot veggen og bønnfalle min kone: ’Gi meg bare 50 cent! Jeg vet at jeg vinner!’»
25 Da han begynte å studere Bibelen, gjorde Jesu ord inntrykk på ham: «Pass dere for pengebegjær!» (Lukas 12: 15; 1. Korinter 6: 9, 10) Han kom til at spillegalskapen hans nettopp var et utslag av sterkt pengebegjær, og tvang seg til å slutte. Ettersom han nå brukte lønningen sin til gagn for familien, erfarte han sannheten i ordspråket: «Lettvunnet rikdom [rikdom vunnet ved spill, Living Bible] minker snart, den som samler litt etter litt, får mye.» — Ordspråkene 13: 11.
TILFREDSHET ER NØKKELEN
26 Bibelen hjelper oss først og fremst til å ha det rette syn på penger. I 1. Timoteus 6: 7—10 leser vi:
«Vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær . . . Drevet av pengebegjær er mange ført vill og er kommet bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.»
27 De som elsker penger, blir aldri tilfreds, enten de er fattige eller rike. En ærgjerrig forretningsmann i California sa til sin kone: «Jeg skal bli rik . . . og hvis jeg blir nødt til å velge mellom deg og [firmaet], blir det du som taper.» Han er blitt leder for et stort selskap og er millionær og bor i et hus som er verdt tre og en halv millioner kroner. Likevel sier han: «Uansett hvor mye jeg har, er det ikke nok.» Saken er at penger ikke er noen garanti for lykke. To år før sin død sa oljemillionæren J. P. Getty: «Penger har ikke nødvendigvis noen forbindelse med lykke. De er kanskje snarere årsak til mangel på lykke.»
28 Bibelen fordømmer ikke det at folk har penger eller mange eiendeler, men den advarer oss på det kraftigste mot å utvikle kjærlighet til slike ting. Den minner oss om at det vi eier, ikke kan gi oss liv. — Lukas 12: 16—20.
29 I stedet for å fylle ditt liv med bekymringer ved å trakte etter rikdom bør du derfor være tilfreds med det du har eller har anledning til å anskaffe deg. Jesu ord i Lukas 12: 22—31 kan hjelpe oss til å få et slikt syn:
«Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger. Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene! . . . Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke. For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette.»
30 Kostbare klær, god mat og et luksuriøst hjem kan gi folk en viss glede, men slike ting kan ikke forlenge deres liv med et eneste år. Det er tvert imot fare for at de kan forkorte livet med flere år. Men en kan finne stor lykke i livet uten å være rik.
31 En trenger ikke å være rik for å ha venner. Hvis noen tror at penger vil skaffe dem venner, tar de feil. «Venner» som de får på den måten, vil spise av maten deres og bruke tingene deres, men når det er slutt på pengene, er det også slutt på vennskapet. — Forkynneren 5: 10; Ordspråkene 19: 6.
32 De som har antatt Bibelens likevektige syn på det å arbeide, glede seg over livet og gjøre godt mot andre, vil derimot ha «en gave fra Gud». Som Forkynneren 3: 12, 13 uttrykker det: «ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i livet. Men når en mann får spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev, er også det en gave fra Gud.»
33 Den veiledning Gud gir i disse spørsmålene, er så god at en kan bli fristet til å spørre: Kommer Gud en dag til å gjøre fullstendig slutt på fattigdom, underernæring og dårlige boligforhold, som så ofte er knyttet til økonomiske problemer? Ja! Vi skal senere komme inn på hvordan vi kan være overbevist om det. Men la oss først se på noen av de andre problemene som i høy grad berører folks liv nå.
[Fotnote]
a Se også kapittel 10, «Bedre helse og et lengre liv».
[Studiespørsmål]
Hvorfor trenger vi hjelp i pengespørsmål? (1—3)
Hvilket syn på arbeid finner vi i Bibelen? (Forkynneren 8: 12, 13) (4—6)
Hvilken verdi har ærlighet? (Romerne 2: 14, 15) (7, 8)
Hvordan kan Bibelens veiledning hjelpe en til å få et bedre sted å bo? (9—11)
Hvilken praktisk veiledning blir gitt med hensyn til penger? (12—16)
Hva har noen oppnådd ved å følge Bibelen? (17—19)
På hvilken måte er Bibelens ord om alkohol nyttige? (20—22)
Hvordan har spill om penger skapt problemer? (23—25)
Hvorfor vil det lønne seg å følge Bibelens råd om tilfredshet? (26, 27)
Hvilken god veiledning gav Jesus når det gjelder rikdom? (28—30)
Hvordan kan Bibelen hjelpe oss til å leve et rikere liv? (31—33)
[Ramme på side 53]
EN TORGKONE I SØR-AMERIKA
Den 48 år gamle Norma hadde flere boder på et av de største torgene i Georgetown i Guyana. Men hun snøt på vekten. Hvis en kunde bad om å få 100 gram saltet fisk, stilte hun vekten på 75 gram, og så videre. Og de loddene hun brukte, veide mindre enn det stod på dem. Resultatet var at kundene hennes aldri fikk full vekt.
En søndag fikk hun et nummer av «Vakttårnet» av en slektning. Det behandlet blant annet Bibelens prinsipper om handel. Hun syntes det var som om det bladet sa om uærlige forretningsmetoder, var rettet direkte til henne. (Ordspråkene 20: 23; 3. Mosebok 19: 35, 36) Om mandagen kastet Norma de falske loddene og skaffet seg nye, som veide det de skulle. Hun begynte å overvære Jehovas vitners møter i Rikets sal og å studere Bibelen. Trass i at familien hennes spottet henne, ble hun mer og mer overbevist om at hun gjorde det som var riktig.
Hvordan gikk det så med forretningen hennes? Noen varer kunne hun simpelthen ikke tjene på uten å snyte, så derfor sluttet hun å føre dem. Men kundene kunne se at det hadde skjedd en forandring med salget av de øvrige varene, og de sa: ’Etter at du er blitt en kristen, gir du oss mer for pengene.’ Som følge av dette gikk det faktisk bedre med forretningen. Med den fortjeneste Norma nå fikk på ærlig vis, klarte hun å betale ned lånet på huset sitt, sette penger i banken og gi bidrag til veldedige formål. Hun har også fått bedre helse, for nå får hun ikke lenger hodepine av frykt for å bli grepet i å snyte på vekten.
[Ramme på side 59]
«Åttisju prosent av alle australiere har deltatt i en eller annen form for hasardspill i løpet av de siste tre måneder.» — «The Sunday Mail» (Brisbane».
«Vi vil heller spille enn å spise! Innbyggerne i Queensland bruker anslagsvis 12 millioner dollar i uken på hasardspill — nesten like mye som de bruker på kjøtt og kolonialvarer.» — «The Sunday Mail» (Brisbane).
[Bilde på side 57]
Bibelens veiledning har hjulpet mange til å sette opp et fornuftig budsjett
[Bilde på side 60]
Hvor praktiske er Bibelens prinsipper med hensyn til drukkenskap, røkning og spill om penger?