Kapittel 11
Hva er årsaken til sykdom og død?
UANSETT hva vi mennesker gjør for å ta vare på helsen, eldes vi og blir syke, og til slutt dør vi. Ingen kan unngå det, selv ikke de som tjener Gud trofast. (1. Kongebok 1: 1; 2: 1, 10; 1. Timoteus 5: 23) Hvorfor er det slik?
2 Det ser ut til at cellene i kroppen vår skulle kunne fornye seg selv mye lenger enn de gjør nå, og hjernen har så stor kapasitet at vi ikke ville kunne utnytte den selv om vi levde livet om igjen flere ganger. Hvorfor har den så stor kapasitet hvis det ikke var meningen at vi skulle utnytte den? Vitenskapsmennene kan i virkeligheten ikke forklare hvorfor vi blir syke, eldes og dør. Men det kan Bibelen.
ÅRSAKEN TIL SYKDOM OG DØD
3 Apostelen Paulus leder oss inn på det rette spor når han sier: «Alle dør på grunn av Adam.» (1. Korinter 15: 21, 22) Paulus sikter her til Bibelens beretning om Adam og Eva, en beretning som Jesus Kristus bekreftet påliteligheten av. (Markus 10: 6—8) Skaperen hadde satt de to første menneskene i en parklignende hage og gitt dem håp om å få leve for evig i samsvar med hans vilje. Trærne og de øvrige plantene i hagen gav dem rikelig med sunn og nærende føde. Adam og Eva var dessuten fullkomne. Deres sinn og kropp var uten feil, og det var ingen grunn til at deres helse med tiden skulle svekkes, slik tilfellet er med menneskenes helse i dag. — 5. Mosebok 32: 4; 1. Mosebok 1: 31.
4 Det var bare én restriksjon som ble pålagt disse to første menneskene. Gud sa: «Treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.» (1. Mosebok 2: 17) Ved å respektere dette forbudet ville de vise at de anerkjente Guds myndighet til å avgjøre hva som er godt og hva som er ondt for menneskene. Men med tiden stilte de opp sine egne normer for hva som er godt, og hva som er ondt. (1. Mosebok 3: 6, 7) Ved å overtre Guds tydelige uttrykte bud gjorde de seg skyldige i det som Bibelen kaller «synd». Både på hebraisk og på gresk betyr det å «synde» å «forfeile [målet]». Adam og Eva forfeilet målet. De nådde ikke opp til målet, som var fullkommen lydighet. De gjenspeilte ikke lenger Jehovas fullkommenhet. Gud felte derfor sin rettferdige dom over dem. — Lukas 16: 10.
5 Adams og Evas synd berørte både dem selv og oss. Hvorfor berørte den også oss? Grunnen til det er at Gud ikke straks fullbyrdet dødsdommen over de to første menneskene. Av hensyn til alt som stod på spill, lot han dem få sette barn til verden. Men Adam og Eva var ikke lenger fullkomne. De hadde syndet og hadde begynt å brytes ned både fysisk og mentalt. De kunne derfor ikke få fullkomne barn. (Job 14: 4) Dette kan sammenlignes med det at to ektefeller i dag har en genetisk defekt som de viderefører til sine barn. Vi har på lignende måte arvet en defekt, synden, for vi stammer alle fra det første ufullkomne menneskepar. Paulus sier: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» — Romerne 5: 12; Salme 51: 7.
6 Var så situasjonen håpløs? Ja, hvis det hadde stått til menneskene, ville den ha vært håpløs. Det kan både historien og Bibelen bekrefte. Vi er ute av stand til å rense oss selv for syndens besmittelse eller befri oss selv for Guds fordømmelse. Hvis det skulle finne sted en utfrielse, måtte den komme fra Gud. Det var hans lov som var blitt overtrådt, og det var derfor han som måtte avgjøre hvordan en utfrielse kunne finne sted samtidig med at den fullkomne rettferdighets krav ble oppfylt. Jehova Gud viste sin ufortjente godhet ved å treffe en ordning som gjorde det mulig for Adams og Evas etterkommere å bli utfridd. Bibelen viser hva denne ordningen består i, og hvordan vi kan høste gagn av den.
7 Følgende skriftsteder danner grunnlaget for forståelse av dette emnet:
«Så høyt har Gud elsket verden [av mennesker] at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» — Johannes 3: 16.
«Menneskesønnen [Jesus] er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» — Markus 10: 45.
«Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer — for dem som tror.» — Romerne 3: 23—25.
HVA UTGJØR ’LØSEPENGEN’?
8 I to av disse skriftstedene nevnes en «løsepenge» eller en ’forløsning’. En løsepenge er en pris som betales for å få satt en fange fri. (Jesaja 43: 3) Vi hører ofte dette ordet i forbindelse med kidnappinger. I dette tilfellet er «fangen» hele menneskeheten. Adam solgte oss til trelldom under synden og det som følger med den, nemlig sykdom og død. (Romerne 7: 14) Hva skulle nå til for å løskjøpe menneskeheten og gi oss håp om et liv som ikke er berørt av synden og dens virkninger?
9 Som vi leste, sier Bibelen at Jesus ’gav sitt liv som en løsepenge’. (Markus 10: 45) Av dette fremgår det at det var et menneskeliv som skulle til. Ved at Adam syndet, forspilte han det fullkomne menneskeliv. For at menneskene igjen skulle kunne oppnå fullkommenhet, måtte det et annet fullkomment menneske til for å oppveie eller kjøpe tilbake det Adam hadde forspilt. Dette understreker hvorfor ingen av Adams ufullkomne etterkommere kunne tilveiebringe løsepengen. Som Salme 49: 8, 9 sier: «Ingen kan løse ut sin bror og gi Gud løsepenger for ham, — det ble for dyrt å frikjøpe hans liv, det må en oppgi for alltid.»
10 For å tilveiebringe løsepengen sendte Gud sin fullkomne, himmelske Sønn til jorden for at han skulle bli født som et menneske. En engel forklarte den uberørte jomfruen Maria hvordan Gud ville sørge for at Jesus ble født fullkommen: «Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.» (Lukas 1: 35; Galaterne 4: 4) Ettersom Jesus ikke hadde en ufullkommen, jordisk far, var han fri for nedarvet synd. — 1. Peter 2: 22; Hebreerne 7: 26.
11 Etter at Jesus Kristus hadde levd som menneske i full overensstemmelse med Guds vilje, gav han avkall på sitt fullkomne menneskeliv, et liv som svarte til det liv Adam hadde da han ble skapt. Han ble således «en tilsvarende løsepenge for alle». (1. Timoteus 2: 5, 6, NW; 1. Korinter 15: 45) Ja, han utgjorde en løsepenge «for alle», ettersom han betalte den pris som skulle til for å løskjøpe hele menneskeheten. Bibelen sier følgelig at vi «er kjøpt, og prisen betalt». (1. Korinter 6: 20) Ved Jesu død la Gud således et grunnlag for å motvirke det Adam gjorde da han brakte synd, sykdom og død over menneskene. Denne sannhet er av stor betydning for vår lykke.
HVORDAN KAN VI FÅ TILGIVELSE FOR VÅRE SYNDER?
12 Det er godt å vite at Jesus betalte løsepengen. Men det er fremdeles noe som står i veien for at vi skal oppnå Guds godkjennelse og velsignelse. Det er det forhold at vi er syndere. Vi ’forfeiler målet’ mange ganger. Paulus skrev: «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Hva kan gjøres ved det? Hvordan kan vi bli antagelige i vår rettferdige Guds, Jehovas, øyne?
13 Vi kan naturligvis ikke vente at Gud skal se med velvilje på oss hvis vi fortsetter å handle på en måte som er i strid med hans vilje. Vi må oppriktig angre at vi synder i tanker, ord og gjerninger, og så bestrebe oss på å leve opp til hans normer, som vi finner i Bibelen. (Apostlenes gjerninger 17: 30) Og selv om vi gjør dette, må våre synder, både dem vi har begått tidligere, og dem vi begår nå — sones. Det er her Jesu gjenløsningsoffer er til gagn for oss. Paulus påpeker dette når han skriver at Gud ’har stilt Jesus fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer for dem som tror’. — Romerne 3: 24, 25.
14 Paulus sikter her til en ordning som Gud hadde truffet lang tid i forveien, og som skulle utgjøre et bilde på eller peke fram til Kristus. I det gamle Israel ble det med jevne mellomrom frembåret dyreoffer til soning for folkets synder. Og enkeltpersoner kunne selv bringe skyldoffer for spesielle overtredelser. (3. Mosebok 16: 1—34; 5: 1—6, 17—19) Gud godtok disse offerne, hvis blod ble utgytt, som et middel til soning eller utslettelse av menneskenes synder. Men disse offerne brakte ikke noen varig utfrielse, for Bibelen sier at ’blodet av okser og bukker umulig kan ta bort synder’. (Hebreerne 10: 3, 4) Denne tilbedelsesordningen med prester, templer, altere og offer var imidlertid «et bilde» eller «en skygge av de goder som skulle komme», goder som innbefattet Jesu offer. — Hebreerne 9: 6—9, 11, 12; 10: 1.
15 Bibelen viser hvor stor betydning dette offer har for vår mulighet til å få tilgivelse. Den sier: «I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans [Jesu] blod, tilgivelse for syndene.» (Efeserne 1: 7; 1. Peter 2: 24) Jesu død tilveiebrakte således ikke bare en løsepenge, men den tjener også til å sone våre synder; vi kan få våre synder tilgitt. Men det kreves noe av oss. Ettersom vi er blitt løskjøpt, ja, ettersom vi er kjøpt og «prisen [Kristi løsepenge] betalt», må vi være villige til å anerkjenne Jesus Kristus som vår Herre eller Eier og adlyde ham. (1. Korinter 6: 11, 20; Hebreerne 5: 9) Vi må følgelig angre våre synder og samtidig vise tro på vår Herre Jesu offer.
16 Hvis vi gjør det, behøver vi ikke å vente på å få tilgivelse inntil Gud befrir menneskeheten for alle syndens virkninger og gjør ende på sykdom og død. Bibelen viser at vi kan oppnå tilgivelse og glede oss over det allerede nå, med det resultat at vi får en ren samvittighet overfor Gud. — 1. Johannes 2: 12.
17 Jesu offer bør derfor ha stor betydning for oss personlig hver dag. På grunn av det kan Gud tilgi de feil vi begår. Apostelen Johannes sier: «Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.» (1. Johannes 2: 1; Lukas 11: 2—4) Dette er en av Bibelens grunnleggende læresetninger og noe som er av stor betydning for vår evige lykke. — 1. Korinter 15: 3.
HVA VIL DU GJØRE?
18 Hvordan reagerer du på det Bibelen sier om årsaken til sykdom og død og om gjenløsningen og muligheten for å få tilgivelse ved Jesus Kristus? En kan godta alt dette rent forstandsmessig uten at det innvirker på ens hjerte og liv. Men det kreves noe mer av oss.
19 Setter vi pris på den kjærlighet Gud har vist oss ved å skaffe til veie løsepengen? Apostelen Johannes skrev: «Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne.» (Johannes 3: 16) La oss huske at det var tale om mennesker som var syndere, ja, fremmedgjort for Gud. (Romerne 5: 10; Kolosserne 1: 21) Ville du ofre den du holdt aller mest av, til gagn for mennesker som stort sett viste liten eller ingen interesse for deg? Det var det Jehova gjorde. Han lot sin syndfrie, trofaste Sønn, sin elskede Førstefødte, komme til jorden for å bli foraktet og vanæret og til slutt lide døden for å utfri menneskeheten. Dette fikk Paulus til å skrive: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» — Romerne 5: 8.
20 Sønnen viste også kjærlighet. Da tiden var inne, ydmyket han seg villig for å bli et menneske. Han trellet for ufullkomne mennesker ved å undervise og helbrede dem. Og han fant seg i å bli hånt, spottet, torturert og til slutt lide en vanærende død for sannhetens fienders hånd, til tross for at han var uskyldig. For å kunne forstå hva dette innebar, bør du ta deg tid til å lese beretningen om hvordan Jesus ble forrådt, forhørt, mishandlet og henrettet. Du kan finne den i Lukas 22: 47 til 23: 47.
21 Hvordan reagerer du på alt dette? En bør naturligvis ikke ta imot gjenløsningen og bruke det som en unnskyldning for å følge en urett handlemåte. Det ville være å overse hensikten med den, og det ville til og med kunne føre til utilgivelige synder. (Hebreerne 10: 26, 29; 4. Mosebok 15: 30) Vi bør i stedet bestrebe oss på å leve på en måte som bringer ære til vår Skaper. Og vår tro på den storslagne foranstaltning han har truffet ved sin Sønn, bør få oss til å snakke med andre om den og hjelpe dem til å forstå hvordan også de kan høste gagn av den. — Apostlenes gjerninger 4: 12; Romerne 10: 9, 10; Jakob 2: 26; 2. Korinter 5: 14, 15.
22 Da Jesus Kristus var på jorden, sa han at han kunne tilgi synder på Guds vegne. Noen av hans fiender kritiserte ham for dette. Jesus beviste derfor at det han hadde sagt, var sant, ved å helbrede en mann som var lam. (Lukas 5: 17—26) Akkurat som synden har satt sine spor på menneskene rent fysisk, kan det at deres synder blir tilgitt, altså også være til gagn i fysisk henseende. Det er viktig å vite dette. Det Jesus gjorde da han var på jorden, viser at Gud kan gjøre ende på sykdom og død. Det stemmer med det Jesus Kristus selv sa, nemlig at Jehova Gud gav sin Sønn for at de som trodde på ham, skulle kunne oppnå «evig liv». (Johannes 3: 16) Men hvordan og når vil dette skje, og hva med dem av våre kjære som allerede er døde?
[Studiespørsmål]
Hvilke faktorer gjør at en kan lure på hvorfor menneskene blir syke og dør? (1, 2)
Hva er grunnen til at vi blir syke og dør? (3—5)
Hvorfor er det bare Gud som kan løse det problem som sykdom og død utgjør? (6, 7)
Hvordan er det blitt tilveiebrakt en løsepenge? (8—11)
På hvilket grunnlag kan vi få tilgivelse for våre synder? (12—17)
Hvordan reagerer du på det Gud og Jesus har gjort? (1. Johannes 4: 9—11) (18—21)
Hva kan vi oppnå når vi får tilgivelse for våre synder? (22)
[Ramme på side 103]
Vitenskapsmannen og skribenten Isaac Asimov sa at RNA-molekylene i den menneskelige hjerne utgjør «et kartotek som kan romme en hvilken som helst mengde opplysninger som det er sannsynlig at et menneske vil kunne tilegne seg og huske — og dessuten en milliard ganger den mengde». — New York-bladet «Times Magazine».
[Bilde på side 106]
Offerne i Israel pekte fram til Jesu gjenløsningsoffer